MAJORSTUA (Nettavisen Økonomi): Torsdag er det rentemøte i Norges bank, et såkalt mellommøte.

Handelsbanken Capital Markets skrev i en morgenrapport denne uken at ved disse mellommøtene er det svært sjelden at renten endres.

Det er også sjelden at sentralbanken signaliserer noe som går på tvers av hva de sa ved forrige rentemøte. Lånakerne kan puste ut, det er ingen grunn til å frykte noen snarlig renteheving.

Mange tusen kroner

Nettavisen Økonomi skrev i november i fjor at roboter og digitalisering har vært med på å spare boliglånskundene for mange tusen kroner. Bankene har ikke satt opp boliglånsrentene like mye som renteøkningene fra Norges Banks. Dette er noe sentralbanken selv har vært opptatt av.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viste at gjennomsnittlig rente på nye boliglån gikk opp med drøyt 0,4 prosentpoeng i perioden september 2018 til september 2019. For utestående lån var oppgangen marginalt høyere. De gjennomsnittlige boliglånsrentene i september 2018 lå på drøyt 2,40 prosent.

Styringsrenten hadde i samme periode økt med 0,75 prosentpoeng til 1,25 prosent for så å bli satt opp ytterligere mot slutten av måneden. I november visste vi ennå ikke hva bankene i snitt ville sette opp rentene med.

Les også: Synes du renten er lav - da har denne strategen en beskjed til deg

Over 3 prosent

Men nå er novembertallene kommet fra SSB, som skal få med seg denne renteøkningen. Bankene har seks ukers varslingsfrist ved renteendringer for lån med flytende rente.

SSB-tallene viser at gjennomsnittsrenten på nye boliglån i november var på 3,03 prosent, opp fra rett under 3 prosent i oktober. Den gjennomsnittlige boliglånsrenten i november var på 3,08 prosent, opp fra 2,93 prosent i oktober. Rentehoppet ble altså mindre enn økningen på 0,25 prosentpoeng fra Norges Bank.

For første gang siden tredje kvartal 2015 ser vi 3-tallet i gjennomsnitt på boliglånsrentene. Men, den gode nyheten for lånekundene er at bankene ikke har veltet alle renteøkningene fra Norges Bank over på dem, i hvert fall ikke foreløpig.

Inntil

Kommunikasjonsdirektør Christian Steffensen i Nordea Norge bekrefter at de har holdt igjen på boliglånsrentene.

- I alle tilfellene der styringsrenten har steget fra Norges Bank, har vi kommunisert at vi har hevet rentene med inntil det nivået renten er økt med.

- Det vil si at for enkelte grupper der enten konkurransesituasjonen er veldig sterk, hvor det har vært rom for det, eller hvor det er attraktive kundegrupper, har vi vært mer konservativ, sier Steffensen.

Les også: Professor slakter kundeservice i norske storbanker - trenger hjelp

Tøff konkurranse

Den gjennomsnittlige boliglånsrentene har ifølge SSB økt fra september 2018 til november 2019 med rundt 0,6 prosentpoeng. Det 0,4 prosentenheter mindre enn økningene i styringsrenten.

Steffensen sier det er mange kundegrupper hvor det er tøff konkurranse om boliglånene. Det gjelder blant annet unge låntakere og førstegangsetablerere, og også de som har god pantesikkerhet for lånet.

- Hva med de kollektive avtalene dere har med store organisasjoner?
- Det er også et moment som har kommet inn som en del av konkurransesituasjonen. Vår ambisjon er å være konkurransedyktig til enhver tid. Der er også kollektivavtalene en del av det konkurransebildet.

Annuitetslån

For et boliglån på 2 millioner kroner tilsvarer 0,6 prosentpoeng 12.000 kroner før skatt i året. Men; den økte rentebelastningen blir ikke så stor, fordi nesten alle boliglånstakere har et såkalt annuitetslån.

I et annuitetslån er summen av renter og avdrag - terminbeløpet - fast hver måned, gitt at renten er den samme. Til å begynne med er rentedelen høy per termin, avdragsdelen lav. Når renten på et annuitetslån settes opp, øker avdragsdelen i takt med renten, mens rentedelen synker i samme takt.

Ifølge Finansportalen.no har de beste boliglånene i dag med flytende renter en effektiv rente på rett under 3 prosent. Dette gjelder enkeltkunder.

Les også: DNB har god nyhet til alle med lån

2,7 prosent

Men, mange låntakere har altså svært gode kollektivavtaler gjennom organisasjoner de er medlem av. Disse organisasjonene har stor forhandlingsmakt.

Medlemmer av den mektige organisasjonen Akademikerne låner for tiden til lave 2,70 prosent i effektiv rente i Danske Bank innenfor 80 prosent av verdigrunnlaget. Unge låntakere i Akademikerne under 34 år slipper unna med 2,59 prosent.

Og norske låntakere som har hatt fastrentelån med løpetid fra 2-3 år og oppover, slipper foreløpig renteøkningene.

Men innskuddskundene er taperne. En rekke medier har de seneste dagene skrevet om de dårlige innskuddsrentene. Det er velkjent at bankene øker rentemarginene på innskudd når rentenivået stiger.

De kniper særlig igjen på lønnskontoen og andre sparekonti med lav rente i perioder med høyere markedsrenter.

Les også: Hun spår et fantastisk år for alle som får lønn

Helt marginalt

Ifølge Finansportalen.no skiller forbrukslånsbanken EasyBank seg ut med pene 1,50 prosent på brukskonto, mens de fleste ordinære bankene tilbyr fra 0,30 prosent og nedover. Mange banker har marginale 0,05-0,10 prosent i innskuddsrente. Steffensen bekrefter at innskuddskundene er blitt taperne.

- Det er et veldig lavt rentenivå. Renten på mange innskuddsprodukter har i realiteten ligget veldig nær null. Så har utlånsmarginene vært under press. For å kompensere for det, har ikke innskuddsrentene steget like mye som utlånsrentene.

- Men samlet sett er totalmarginen under et fortsatt press. Hvis vi ser tilbake i tid, har vi ikke noe høyere totalmargin i personmarkedet. Det skyldes gjerne at bankene har høyere volumer på utlån eller på innskudd, hevde Steffensen.

Les også: Det svakeste kroneåret noensinne

Ikke anledning

For å kompensere for at det er tøffere marginer på utlån, mener Steffensen bankene ikke har hatt anledning til å sette opp innskuddsrentene like mye.

- Så innskuddskundene subsidierer utlånskundene?
- Egentlig ikke. Det er to ulike markeder, og vi forsøker å gi konkurransedyktige satser på innskudd. Nå er vi inne i en periode hvor det er veldig lite å hente i avkastning på bankinnskudd. Er man ute etter en god avkastning på sparepengene, bør man orientere seg rundt alternativer enn en bankkonto.

Men Steffensen sier mange liker å ha penger på bankkonto, enten av likviditetsårsaker eller fordi det føles trygt og godt.