Onsdag ettermiddag lanserte EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen fem forslag som hun mener samlet kan løse den akutte europeiske energikrisen. Von der Leyen uttalte følgende:
- – Vi må spare elektrisitet smartere – og derfor arbeide for å dempe etterspørselstoppene.
- – Vi trenger et tak på inntekter for energileverandører som har høye priser og lave produksjonskostnader. Omsetningen gjenspeiler ikke produksjonskostnadene. Uventet store inntekter fra lavkarbonkilder bør derfor omdirigeres til husholdningene som rammes av høye priser.
- – Uventet store inntekter fra kull, gass og olje bør gå til et solidaritetsfond for fossilenergi-selskaper – dette bør investeres i sårbare husholdninger og enøktiltak.
- – Aktørene i kraftmarkedet må hjelpes til å takle volatilitet i markedet – ved at medlemsland støtter opp med statsgarantier for å sikre at selskapene har tilstrekkelig likviditet.
- – Vi trenger et pristak på russisk gass. Fossilinntektene finansierer Putins krigføring, og derfor er vi nødt til å gjøre mer for å kutte Putins inntekter fra gass.
– Vi vil diskutere disse tiltakene med medlemslandene i et hastemøte fredag. Hvis vi er besluttsomme nok og viser nok politisk vilje, vil vi få til dette, sa Ursula von der Leyen i pressemøtet.
– Det kan forverre krisen
Energipolitisk talsperson Marius Arion Nilsen i Fremskrittspartiet mener det er uklart hvordan EU ønsker å gjennomføre de foreslåtte tiltakene. Men én ting er sikkert:
– Hvis EU mener at de skal få tilgang til olje- og gassinntektene til Norge, er vi fullstendig imot det. Det er helt uakseptabelt.
Frp-politikeren mener at en eventuell omfordeling er en statsbudsjett-sak, og ikke en sak for EUs diskusjonsbord.
Samtidig støtter Frp intensjonen bak forslagene, og er enige i at husholdningene trenger hjelp.
– Vi støtter også EU i at vi må spare elektrisitet, hvorav det beste er å unngå kostbar og kraftkrevende symbolpolitikk som elektrifiseringen av sokkelen i Norge, og tilsvarende i EU.
– Hva tenker dere om et tak på inntekter hos energileverandørene? Synes dere Norge skal tåle mindre profitt, og eventuelt selge billigere til Europa?
– Egentlig ikke. Det vil ikke hjelpe krisen. Gassmarkedet er internasjonalt. Det vil kun ramme Norge.
I tillegg understreker Nilsen at et pristak på russisk gass blir vanskelig å håndheve.
– Da er det fare for at russerne stopper all leveranse. Det kan forverre krisen.
Alt i alt mener Nilsen at tiltakene er mye ønsketenking og ideologi, med et mindre preg av realisme.
– Hva tror du regjeringen kommer til å gjøre?
– De kommer til å følge blindt det EU sier, selv om det ikke nødvendigvis løser krisen eller gagner det norske folk.
– Det vil virke mot høyere priser
Une Bastholm, nå stortingsrepresentant for MDG, derimot, applauderer EU-toppens forslag til tiltak:
– EU-kommisjonen gjør her store grep for å sikre energiforsyningen til et Europa i krise, skriver Bastholm i en e-post til Nettavisen.
Hun synes det er imponerende hvor raskt EU har kastet seg rundt etter Putin gikk til angrep.
– Her kommer viktige tiltak for å sikre at den lukrative oljebransjen bidrar økonomisk til energiomstilling og beredskap, i tillegg til tiltakene for energieffektivisering og mer forutsigbare strømpriser. Dette bør gi inspirasjon til regjeringen i Norge, som så langt har sviktet helt i satsing på energisparing.
Vi trenger en krisepakke for energisparing og solceller også i Norge, mener Une Bastholm:
– Det haster spesielt for alle som har dårlig råd, og som trenger bedre støtte til energieffektivisering for å få ned strømregningen før vinteren. Det vil også frigi energi på markedet som kan hindre økte priser. I MDG vil vi legge frem et forslag under hastemøtet i Stortinget 19. september, slik at en krisepakke for energisparing kommer på plass så fort som mulig, sier Bastholm.
– Hvor mye synes du Equinor skal avgi til EUs solidaritetsfond?
– Det er klart at selskap og land som har tjent stort på skyhøye gasspriser bør bidra inn til et solidaritetsfond. Selv foreslo MDG å etablere et solidaritetsfond basert på oljefondets ekstraordinære høye inntekter i vinter.
MDG foreslo blant annet at inntektene skulle gå til humanitær hjelp og gjenoppbygging av Ukraina, og til å hindre sosial nød som følge av energiprisene og matprisene i fattige land, påpeker Bastholm.
– Vi vil også at fondet skal bidra til at Europa blir uavhengig av russisk gass. Jeg er glad for at EU går foran og tar nødvendige grep slik at vi sammen kan gå en mer forutsigbar vinter i møte. Et tryggere Europa er et tryggere Norge, sier den nylig avgåtte MDG-lederen.
– Langt mer solidarisk enn å eksportere til blodpris
Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt, mener det at EU kommer med konkrete tiltak viser at den markedsliberale alliansen slår sprekker.
Rødt-politikere er vanligvis sterkt kritiske til EU, ofte omtalt av dem som en «riksmannsklubb». Men Marhaug er positiv til at «markedsliberalistene» i Brussel vil gripe radikalt inn i markedet og kreve ekstraskatt av kommersielle virksomheter som mottiltak mot sosial urettferdighet:
– Ursula von der Leyen dessuten klinkende klar på absurditeten i at fornybar, billig energi skal styres av prisene på gass. Jeg savner at den norske regjeringen innrømmer det samme: Norsk vannkraft er superbillig å produsere. Vi betaler i dyre dommer for billig kraft, sier Marhaug til Nettavisen.
Samtidig påpeker Marhaug at grepene ikke var så radikale som ryktene som verserte i forkant av dagens konferanse:
– Men jeg er spent på om Norge vil vurdere å selge gass billigere, for eksempel gjennom fastpriskontrakter under gitte forutsetninger. Dette er, etter min mening, langt mer solidarisk enn å eksportere til blodpris, sier Marhaug.
– Det hjelper verken norske eller europeiske strømkunder at prisene skrus opp. Det skaper tvert imot fattigdom og splittelse. Vi krever makspris på strøm hjemme og en mer solidarisk handelspolitikk for eksport, avslutter hun.