Gå til sidens hovedinnhold

Kampen om Sbanken: Erkekonkurrenten med klar melding til DNB

DNBs planer om å kjøpe Sbanken er godt nytt for den gamle erkekonkurrenten Nordea.

Den store nyheten i det norske bankmarkedet denne våren er DNBs planer om å kjøpe Sbanken. Det har skapt et stort engasjement og et aksjonæropprør blant småeierne. Flere banker har i kjølvannet av planene meldt om et rekordhøyt antall henvendelser, som Sparebanken Vest-eide Bulder Bank.

Nordea Norge er nummer to i det norske bankmarkedet etter DNB. De to har i flere tiår vært store konkurrenter i det norske bankmarkedet. Nordea kan nå melde om 12.900 nye privatkunder i løpet av første kvartal. Det var før DNBs planer ble kjent.

På spørsmål om hvordan Nordea har merket pågangen av nye kunder etter oppkjøpsnyheten, svarer personmarkedsdirektør Randi Marjamaa:

- Vi har definitivt fått en økt tilstrømming av henvendelser fra kunder som ønsker seg et tilbud fra oss, også henvendelser fra kunder i Sbanken. Vi logger ikke antall henvendelser per bank, men vi ser et økt engasjement i sosiale medier.

Les også: Kampen om Sbanken: Opprørerne kan bli sittende igjen med DNB-aksjer

Skarpt

- Vi kartlegger kommentarene og ser at vi er den banken som nevnt flest etter ganger etter Sbanken og DNB. Heldigvis er de fleste kommentarene positive.

- Hvis oppkjøpet går igjennom, betyr det noe særlig for konkurransen i markedet?

- Det er en ganske skarp konkurranse generelt, med blant annet nye digitale tilbud og konsepter fra eksisterende aktører, svarer Marjamaa, og trekker frem Bulder Bank og Himla Bank (Fana Sparebank, red.anm.),

- Sbanken har i mange år hatt landets mest fornøyde bankkunder, hva skaper kundetilfredshet?

- De kundene som har valgt Sbanken, har tatt et bevisst valg om hvilken type bank de ønsker å ha, hva de trenger av heldigitale løsninger for å betjene seg selv.

- For vår del ser vi at om kundene er fornøyde eller ikke, handler om at de blir møtt, hørt og sett, og at de får hjelp, sier Nordeas leder i personmarkedet.

Les også: Norges største bank sjokkerer: Ingen tap i første kvartal

Merkevare

En viktig avklaring DNB må komme med, er om de vil fullintegrere Sbanken i DNB-konsernet og dermed si farvel til merkenavnet Sbanken. Eksperter Nettavisen har snakket med, fraråder dette på det sterkeste.

Marjamaa sier de aldri var i tvil hva de skulle gjøre da de i 2018 kjøpte Gjensidige Bank, som ble til heldigitale Nordea Direct.

- Vi var opptatt av at oppkjøpet var viktig for å få en fot mot foreningsmarkedet og viktig for vår arbeidsmetodikk. Nordea Direct skaper en ny måte å jobbe for våre medarbeidere over et felles bord og på tvers av verdikjeden. Nordea Direct skaper en tydelig merkevare mot foreningsmarkedet.

- Så dere tror ikke bankkundene opplever Nordea og DNB som like banker?

- Kunder våre bruker tjenester på forskjellige steder. Vi har fått inn foreningskunder som YS og Unio via Nordea Direct, og vi har også fått kunder fra Sbanken. Det er flere kunder som har Sbanken eller Nordea som sin nummer én-bank eller som nummer to, og vice versa.

Ønsker nærkontakt

Majamaa sier Nordea fortsatt er godt representert fysisk over hele landet. Rådgiverne i Harstad behandler også kunder som er fra Oslo.

- Vi ønsker å være til stede lokalt. Noen kunder ønsker fysiske møter, sier personmarkedssjefen, som i dag kan tilby Nordea-kundene 50 fysiske filialer. På det meste satt Nordea Norge med 130 filialer.

- Er det lettere å konkurrere mot heldigitale banker nå som dere knapt nok har filialer igjen?

- Vi ser at mobilbankene utvikler seg, vi hadde over 16.000 nye nedlastinger i første kvartal. Det er litt opp til kundene om de vil betjenes heldigitalt eller om de vil snakke med en rådgiver, det avhenger av kundens behov.

- Hva vet dere om kundene dere får og mister?

- Vi kartlegger kunder vi mister. Her kan det være geografiske forskjeller, men jevnt over er avgangen spredt ut over på flere banker, svarer Marjamaa.

Taper minimalt

Èn ting har DNB og Nordea felles: Minimale tap. DNB har i første kvartal netto tilbakeføringer på tap, tapsavsetningene i for ble ikke så ille som fryktet. Adm. direktør Snorre Storset i Nordea Norge kan vise til lave 129 millioner kroner i tapsavsetninger i årets tre første måneder.

- Våre kunder har en god kredittkvalitet, men det er stor usikkerhet om hva som skjer etter at pandemien er over. Nordea-konsernet har derfor totalt satt av en ledelsesbuffer på 650 millioner euro for å ta høyde for større tap senere, sier Storset.

- Våre tapsavsetninger i Norge er også knyttet til at vi vokst mye på bedriftssiden og totalt. Låneporteføljen har det seneste året økt med 69 milliarder kroner, fortsetter han. 26 milliarder av denne veksten skyldes oppkjøpet av SG Finans (leasing og factoring).

- Men vi har en vekst i bedriftsmarkedet i første kvartal som tilsvarer 12,3 prosent på årsbasis. Gjennom 2020 var veksten på 13 prosent.

Les også: Mot tidenes kjøpefest: - Norge har ikke kommet ut av jappetiden

Satser på fisk

- Det er en sterk vekst, har dere god nok kredittkontroll?

- Vi har ikke endret kredittpolicyen og anser dette som gode prosjekter. Dels er det eiendomsprosjekter, og så ser vi en interesse for å investere i fiskeri og nye båter, i oppdrett på land og i datalagring og automatiseringsprosjekter. Disse prosjektene skal gjøre bedriftene bedre rustet når det blir ull fart til høsten.

- Vi ser en økende optimisme blant våre kunder. Mange kunder er forberedt på å gjøre det bedre enn noen gang. Men noen kunder har utfordringer enten knyttet til korona eller svingninger i oljeprisen, som offshorenæringen, svarer Nordea-sjefen.

Veksten i utlån til bolig er 6,6 prosent høyere sammenliknet med første kvartal 2020. Totalt har Nordea Norge nå lånt ut 371 milliarder kroner til personkundene, 21 milliarder mer enn for ett år siden.

Les også: Sterk renteeffekt - kronen rett til værs

Færre trenger avdragsfrihet

Marjamaa sier at blant personkundene har antall lån med avdragsfrihet gått ned fra fjerde kvartal i fjor til første kvartal i år. I privatmarkedet er belåningsgraden nedadgående.

- Vi er nå nede mot normale nivåer når det gjelder avdragsfrihet. Folk er flinke til å tilpasse økonomien i en usikker situasjon så lenge vi har koronapandemien, og at flere med overskuddslikviditet plasserer midlene i fond.

- Vi tror at flere under koronapandemien har lest seg opp på spareråd og blitt mer bevisst rundt sin egen sparing. Den jevne sparingen har økt, både blant yngre sparere og blant kvinner, supplerer Storset.

Egen pensjonskonto

30. april går fristen ut for de 1,5 millioner nordmenn som vil gjøre endringer i sine pensjonskapitalbevis, som å samle dem. Dette er pensjonsrettigheter man har tatt med seg fra tidligere arbeidsgiver.

Ifølge Storebrand oppgir 381.000 at de nå har planer om å gjøre endring er eller vurderer å gjøre endring på pensjonen sin med egenpensjonskonto.

- Vi har ikke totaltall for hvor mange som vil flytte, men vi har veldige hyggelige tall. Dette er en ordning som så vidt har startet, og vi tror tallene blir enda hyggeligere over tid når vi får snakket med kundene og hatt rådgivningsmøter. Da tror vi det blir mange flere aktive valg, spår Marjamaa.

Nordea Norge kan i likhet med DNB melde om en rekordhøy fondssparing i å første kvartal. Samlet nettohandlet Nordea-kundene gjennom kvartalet fond for 7,3 milliarder kroner.

Storset tror rekordveksten skyldes nullrente og en sterk utvikling på verdens børser og den økte bevisstheten rundt sparing.