*Nettavisen* Økonomi.

Elin Ørjasæter

Karantener og fremmedfiendtlig befolkning i Nord-Norge

Mossa i aksjon

Søringkarantene er årets nyord. Og nettopp søringkarantene har gitt hele landsdelen et solid omdømmetap. Tegning: Siv Grethe Bøhn-Pettersen.

Æ hæres ikkje søringa! Hut dokker...!!!!!!

Utsagnet, sitert med korrekt antall utropstegn, er fra den åpne facebook-profilen til Ingrid A. Evertsen, skuespilleren bak Mossa i TV-programmet Rorbua. Men Evertsen skriver her som seg selv, ikke som parodien Mossa, dessverre.

Innlegget fikk 133 likes og 46 kommentarer, alle jublende over hvor klok Evertsen er. I tillegg til å være TV-profil har hun vært aktiv lokalpolitiker i tidligere Berg kommune. Måtte det ha vært så inni helvete med søringkarantene at vi i Nord-Norge fikk evig fred fra søringan! lyder det fra Senjas trompet.

Klikk på bildet for å forstørre. Mossa

Figuren Mossa i kjent stil på Rorbua. Skjermdump NRK

Hun er ikke alene om å ødelegge nordlendingenes omdømme om dagen. Finnmark legeforening sammenlikner Fylkesmannens ukentlige møter med heksebrenning på 1500-tallet og tyskernes framferd under krigen. Det er altså disse hysterikerne av noen leger som har rådet lokale ordførere til å stenge grensene. Det er ikke særlig beroligende.

Ordføreren i Båtsfjord, Ronald Værnes, foreslo at det skulle settes opp en militær kontrollpost sør i Nordland, som «returnerer resolutt de som ikke skal passere». Samme Værnes kalte, på Dagsnytt atten området utenom Øst-Finnmark for «skitten sone».

Nordlendingen har vist seg fram akkurat slik stereotypien av ham er: Frisk i kjeften men sjelelig enkel og ikke særlig intelligent. En som opptrer latterlig, men som er så inderlig stolt av seg selv fordi han ikke skjønner hvordan han virker. Jeg har alltid trodd at denne nordlendingen var en klisje, en som bare fantes på Rorbua og i Rallkattlia. Men i mars og april 2020 skjønte jeg at han er helt virkelig.

LES OGSÅ: Da hun stengte dørene, eksploderte omsetningen

Jeg har reist mer i Nord-Norge enn de fleste søringer. For nøyaktig 40 år siden ble jeg forlovet med en Tromsø-gutt, og vi har tilbragt så mye tid nordpå at det blir rundt to år til sammen. Mest i Tromsø, men med tallrike ferie- og jobbreiser også i andre deler av Troms og i Finnmark. Jeg elsker Nord-Norge.

I juni var det meningen jeg skulle delta i en debatt på Festspillene i Nord-Norge om jernbane til Tromsø. Jeg mener jernbane er viktig både av hensyn til gods- og persontransport, men aller mest fordi jernbane er et nasjonalt anliggende. Landet er ikke skikkelig samlet før vi har jernbane i nord, og helst lenger enn til Tromsø.

Les også: Søring-karantene, krigen og den nordnorske offerrollen

Men hva er vitsen med tog, dersom lokale ordførere kan stenge persontransporten etter eget forgodtbefinnende? For det er det denne saken handler om. Ifølge Grunnloven har enhver borger av Norge rett til fri bevegelse i riket (§ 106). Vår kanskje fremste spesialist på denne jusen, professor Hans Petter Graver, mener de lokale karantene er ulovlige. Advokat Brynjar Østgård mener det samme, og da med begrunnelse i smittervernloven.

Enkelte kommuner har imidlertid helt spesielle forhold knyttet til beredskap. Værøy kommune er en slik kommune, og det finnes flere. Da kan en lokal karantene være lovlig, fordi lovparagrafen alltid må sees opp mot realitetene i et faktisk tilfelle. Men når det store flertall nordnorske kommuner innfører egne karantener, så er det hinsides både loven og fornuften.

De som trengte søringkarantenen minst av alle er Tromsø kommune. Joda, jeg har fått med meg at Gunnar Wilhelmsen framhever UNNs ansvar for hele regionen. Men slik er det jo i hele Norge. Ethvert sykehus har ansvar for en større region. De innfører ikke lokale karantener av den grunn.

Vi må ta vare på flokken vår, uttalte Gunnar Wilhelmsen. Det var en interessant utsagn. Han definerer altså «flokken vår» som de som bor nord for Dovre. Det er et alvorlig brudd med alminnelige nordmenns rettsfølelse. For oss andre er «flokken» alle andre i Norge, ikke alle andre i vår landsdel.

Les flere kommentarer av Elin Ørjasæter

Kommunens fremste oppgave bør og må alltid være å sørge for god helse og sikkerhet for våre innbyggere, fortsatte Wilhelmsen. Selvfølgelig, men det må foregå innenfor rammen av nasjonale lover og regler. At de fleste nordnorske kommuner ga en god dag i dette, vil ikke bli glemt her sørpå.

Den eneste motstemmen i pressen nordpå har vært avisa Nordlys. Kanskje fordi denne avisas folk forstår mye mer av politiske prosesser, enn det Mossa på Rorbua gjør?

Etter førti år med familie i to store norske byer blir det til at man sammenlikner. Jeg opplever at Tromsø kommune gir atskillig bedre helse- og omsorgstjenester enn tilsvarende tjenester i Oslo. Likevel definerer enhver nordlending seg som et selvfølgelig offer. Det føles urimelig, sett her fra hovedstaden.

Vi har mye korona-smitte i Oslo. Enkelte bydeler har langt mer smitte enn andre, og det gjelder særlig de innvandrertette bydelene. Men det har ikke falt en eneste Oslo-borger inn å sette opp militære kjøretøy på store Ringvei for å stoppe folk fra «skitten sone» hvis de vil besøke en slektning i «renere» bydeler. Vi tror på fellesskapet, i motsetning til Evertsen som stolt utbasunerer at «æ hæres ikkje søringa».

Det seiler opp noen politiske saker der Nord-Norge trenger drahjelp fra sør. Jernbane til Tromsø er en sak. Men sjansen til å få det til er dårligere nå enn før korona-krisen. For nasjonale løft krever et nasjonalt fellesskap. Nettopp det fellesskapet nordlendingene har vendt ryggen de siste ukene.

Støtteordninger til et rasert reiseliv og en ventet høy arbeidsledighet i regionen er en annen politisk sak. Helseberedskap i utkantkommuner er en tredje, alltid aktuell sak. Men hvem skal ta legeforeningen i Finnmark alvorlig etter dette? Når du en gang har sammenliknet Elisabeth Aspaker med Hitler har du tapt enhver seriøs diskusjon i utgangspunktet.

Les også Gunnar Stavrum: Har det rablet for nordlendingene?

Spørsmålet er hvor nordlendingene skal hente støtten fra, i fremtidige politiske saker. En nesten samlet nordnorsk opinion har vist forakt for retten til fri ferdsel i eget land. Hvilke næringslivsfolk tør å investere i en landsdel der enhver ordfører ser det som sin rett å stenge grensa?

Nord-Norge håper søringene skal redde reiselivet framover, leser jeg på NRK.no. Vel, vi søringer bør i hvert fall unngå Senja i Troms og hele Finnmark, der fremmedfiendtlighet overfor egne landsmenn er en dyd.

Søringkarantene er årets nyord. Og nettopp søringkarantene har gitt hele landsdelen et solid omdømmetap.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag