Gå til sidens hovedinnhold

Karoline frykter ikke arbeidsmarkedet - tross mørk spådom fra SSB-rapport

Karoline Opsahl er en av dem som tar en utdanning hvor det antas å bli for mye arbeidskraft i forhold til behovet de neste årene.

I 2020 har svært mange flere nordmenn blitt arbeidsledige sammenlignet med et normalår. Da er det verdt å se på hvilke jobber det vil bli behov for og hvilke yrkesgrupper som vil få mer problemer med å få seg jobb de neste årene.

I høst publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) publiserte den nye forskningsrapporten «Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040».

Rapporten trekker blant annet fram hvilke yrkesgrupper som vil kunne få problemer med å få seg jobb i årene framover. Karoline Opsahl en av dem. Hun er imidlertid ikke bekymret.

- Jeg tenker at det ikke kommer til å være en så stor utfordring. Jeg har vært bevisst hele tiden, undersøkt mulighetene mine og reflekterer stadig over hva jeg kan som er nyttig i ulike jobber. Det handler mye av kommunikasjon av egne ferdigheter, sier hun til Nettavisen.

Les også: Her er Norges tryggeste yrker: Ingvild og Solveig er nærmest garantert jobb i 20 år

Frykter overkapasitet

Opsahl tar en mastergrad i historie, som er en del av humanistiske fag. Utdanninger på bachelor- eller masternivå innen økonomi og administrasjon, samfunnsfag og juridiske fag eller humanistiske fag, trekkes nemlig fram av SSB-rapporten.

Ifølge forskerne har det vært en sterk økning av studenter på disse utdanningsretningene de siste tjue årene. Det fører til at arbeidsstyrken ser ut til å vokse sterkere enn behovet.

- Utdanningskapasiteten har ekspandert kraftig de siste årene, så det utdannes veldig mange, sier Nils Martin Stølen, som er en av forskerne bak SSB-rapporten.

Det gir problemer når denne gruppen studenter er ferdigutdannet og skal søke jobb.

- Det ser ut til at en del av disse må ta jobber hvor arbeidsoppgavene i dag egentlig ikke krever høyere utdanning, men utdanningen vil likevel være relevant for jobben, sier Stølen.

Les også: Stine Lise Hattestad ble historisk under OL på Lillehammer. Deretter gikk karrieren i en helt ny retning

Den samme trenden ser forskerne kan oppstå for personer med bachelorgrad i pedagogiske fag. Rapporten viser at når både fruktbarheten vår og innvandringen til Norge går ned, ifølge de siste befolkningsframskrivingene, forventes det at sysselsettingen framover blir svakere enn tidligere anslått.

- Ser ikke bredden av kompetansen

Opsahl forteller at hun valgte å studere historie, fordi det er en stor interesse hun har hatt lenge. Hun synes det er spennende å lese om historiske hendelser og analysere dem, og bruke kunnskapen til å overføre det til sanntiden og fremtidsspekulasjoner.

- Det er jo et vanskelig arbeidsmarked. Jeg tror mange har vansker med å se bredden av kompetansen innen humanistiske fag, og hvordan denne kan overføres til virkeligheten, sier hun.

Selv ønsker hun å jobbe med å utvikle utdanningsløpet innen humanistiske fag, og allerede jobber hun på Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo og som studentkoordinator ved Institutt for Arkeologi, Konservering og Historie, hvor hun studerer.

Les også: Disse CV-tabbene må du ikke gjøre (+)

- Hva tenker du om at det antas at det blir for mange utdannede i forhold til etterspørsel?

- Jeg tror på et tverrfaglig arbeidsmarked i framtiden. Det er mye fokus på teknologi og programutvikling, men vi trenger også dem som kan bidra til utvikling med annen kompetanse og kritisk tenkning, sier hun.

Må få til en endring

Opsahl mener det er en kultur i samfunnet for å ikke se ferdighetene til humanistiske og mange samfunnsfaglige fag.

Selv om Opsahl ikke frykter at det blir vanskelig for henne å få jobb i framtiden, mener hun utdanningsløpene kan videreutvikles, og samfunnskontakten styrkes. Praksis i utdanningsløpet er et element som kan bidra til å løse noe av problemet

- Et annet element som kan bidra, er et større fokus på hvordan vi kan bruke fagkunnskap til å løse samfunnsrelaterte problemer, mener Opsahl.

Hun påpeker imidlertid at hun har en oppfatning av at Det Humanistiske Fakultetet ved UiO jobber hardt for at studentene skal bli godt rustet etter studiene.

- Den nye årsplanen fra 2021 viser at fakultetet blant annet satser på praksisordninger, bruk av alumni og eksterne parter i undervisningen og et styrket samarbeid med Karrieresenteret ved UiO, sier hun.

Bransjeglidning

SSB-rapporten trekker også fram at sysselsettingen vil gå ned i industri, petroleumsrelatert virksomhet og varehandelen de neste 20 årene.

Forskerne skriver at noen yrkesgrupper påvirkes mer av lavere etterspørsel fra utlandet, og det er olje- og gassbransjen som vil bli mest påvirket av den negative utviklingen i verdensmarkeder. Nedgangen i verdensøkonomien rammer også eksporten av tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomheten.

Det kan imidlertid hende vi vil se en bransjeglidning for ingeniører i petroleumsbransjen de neste ti til 20 årene.

SSB-rapporten viser til Navs bedriftsundersøkelser fra våren 2020, som er basert på mangelen på arbeidskraft per i dag. Den viser at IKT-utviklere er blant yrkene hvor mangelen av arbeidskraft er størst i dag.

Mye av behovet for IKT-utviklere vil kunne bli dekket opp av ingeniører innenfor petroleumsvirksomheter.

- Hvordan mangelen på IKT-utviklere, utdannet på høyskolenivå, vil bli de neste årene, kommer an på hvor raskt nedbyggingen av oljevirksomheter vil skje, sier Stølen.

Les også: Dette må du aldri skrive på Linkedin-profilen din (+)

- Ikke sikkert det blir behov

Han sier de regner med nedbyggingen skjer mot 2030, og når sysselsettingen innen oljevirksomheter og industrien som produserer plattformer og utstyr går ned, vil det frigjøre arbeidskraft.

- Det frigjør mange ingeniørutdannede som vil kunne bidra til å ivareta de teknologiske behovene og møte det økte behovet for IKT-kompetanse innen andre næringer, sier Stølen.

- Det er bra at dagens utdanningskapasitet på dette området fylles opp, men det er ikke sikkert det vil bli behov for en særlig økning, sier han.

Sysselsettingen faller også i varehandelen mot 2040 - til tross for at produksjonen vokser. Dette må sees i lys av økende netthandel og teknisk framgang, sier Stølen.

Les også: Åtte tips til hvordan du kan få høyere lønn når du bytter jobb (+)

Størst sprik mellom søkere og jobber

Nettavisen har fått tilgang på statistikk fra Nav, og denne viser hvor stort sprik det er mellom antall ledige jobber og antall arbeidssøkere.

Det er helt tydelig at det er stillinger som butikkmedarbeider som har klart flest nye arbeidssøkere i forhold til etterspørselen fra januar til november i 2020. Dette kan nok ses i sammenheng med koronakrisen og at mange er blitt arbeidsledige i år.

Det var 44.533 nye arbeidssøkere til disse stillingene i perioden, men kun 20.051 stillinger. Gjennomsnittet for antall søkere totalt sett fra slutten av hver måned i perioden, var derimot noe lavere - 17.932.

Stillinger som selgere og renholdere i bedrifter har også vært veldig populære i 2020, og det var mange tusen flere søkere enn ledige stillinger.

Se full liste under: