– Høyere mat- og energipriser er gjenstand for debatt i Norge. Da kan man bare tenke seg hvordan dette påvirker fattige og ustabile land, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.

Nå er han er bekymret.

– Vi frykter sultkatastrofer i de fattigste landene fordi matvareprisene og energiprisene er høyere enn noen sinne, sier Solhjell til Nettavisen.

En rekke land får hvete fra Russland og Ukraina

Krigen i Ukraina har for lengst blitt en alvorlig trussel for land som allerede sliter med sult og fattigdom. Ukrainas landarealer med svartjord er blant verdens mest fruktbare områder, derav omtales landet ofte som Europas kornkammer. En stor del av verdens hveteproduksjon dyrkes i den fruktbare svartjorda.

Det krigsherjede landet er en viktig korneksportør. Ifølge det internasjonale kornrådet (ICG) eksporterte Ukraina 16,9 millioner tonn hvete i fjor (2020-2021). Tilsvarende en eksport på drøye 9 prosent.

Russland er verdens største eksportør av hvete, og stod for 20 prosent av verdens hveteeksport.

Den pågående Ukraina-krigen og Vestens sanksjoner mot Russland har rystet den internasjonale handelen. Eksportrestriksjoner sammen med skyhøye priser på gjødsel og økte transport- og energipriser har bidratt til store prissvingninger og usikkerhet i verdensmarkedet.

– Hvete er veldig viktig i land i Nord-Afrika og Midtøsten. Normalt har de importert hvete fra Russland og Ukraina. De vil nå bli sterkt berørt, sier Ruth Haug, professor i Internasjonale utviklingsstudier ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU.

Haug understreker at 26 land i verden får mer enn 50 prosent av hveten sin fra Russland og Ukraina.

Egypt, Libanon, Bangladesh, Somalia, Tyrkia, Kongo, Tanzania, Libya, Pakistan og Namibia vil merke konsekvensene dersom hveteimport fra Russland eller Ukraina blir vanskelig. Eritrea importerer utelukkende fra Russland og Ukraina.

Les også: Krig i verdens kornlager: – Det er mange signaler som gjør høstens tilgang usikker

– Vi har en matpriskrise

Ruth Haug, professor i Internasjonale utviklingsstudier ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) støtter Norads frykt. Men hun understreker at det ikke nødvendigvis handler om at verden mangler mat.

– Vi har en matpriskrise på grunn av store prisøkninger på olje og energi og dermed på transport og innsatsfaktorer som kunstgjødsel, men ikke nødvendigvis en global matproduksjonskrise. Krigen i Ukraina har skapt økt usikkerhet rundt matforsyningen i verden, noe som har fått matprisene til å gå ytterligere opp, sier hun.

Haug er ekspert på internasjonal matpolitikk. Forestillinger om at krigen i Ukraina vil gi matmangel på globalt nivå er foreløpig ikke riktig, mener hun, men i enkelte fattige land som importerer mye mat kan det bli knapphet.

Bekymringen baserer seg på at Russland og Ukraina til sammen står for nær 30 prosent av verdens hveteeksport. I tillegg er Ukraina verdens viktigste produsent av solsikkefrø, som blant annet foredles til solsikkolje.

– Ifølge FN er problemet at prisene har gått i været på for eksempel hvete. Fattige land og sårbare grupper har ikke råd til å betale det hveten koster, sier hun, og mener det kan gi økt sult i disse landene.

Les også: Kritisk for Ukrainske avlinger: – Katastrofalt for bøndene

Nye prisrekorder på råvarer

Allerede før Russland invaderte Ukraina i slutten av februar var det problemer med stigende matpriser og forsyning av varer . Pandemien har skapt flaskehalser hvor det blant annet har vært og er manko på containere. Krig, pandemi, dårlige avlinger, skyhøye olje- og energipriser har stor innvirkning på tilgangen til mat i fattige land.

Russland produserer 25 prosent av de viktigste innsatsfaktorene til gjødsel. Vestens sanksjoner utestenger det krigførende landet fra en rekke globale handelskjeder.

Usikkerheten i markedet og krigen sender råvareprisene til værs.

– Vi har en rekord i FNs matvareprisindeks (FAO). I Europa var den 65 prosent høyere enn for ett år siden, sier Haug.

FAO dekker viktige råvarer som korn, vegetabilske oljer, kjøtt, meieriråvarer og sukker.

– I utgangen av februar var indeksen 20 prosent høyere enn for ett år siden på korn, grønnsaksolje, ost, kjøtt og melk, sier forskeren.

FAO understreker at det i 2022 skal være nok mat til alle på globalt nivå, men det hjelper ikke for dem som ikke har nok penger til å skaffe seg denne maten, mener Haug.

– I rike land som Norge vil det ikke være vanskelig å sikre nok mat til befolkningen. Men også i Norge kan lavinntektsfamilier merke at sammen med økte strøm-, drivstoff- og renteutgifter, kan det bli nødvendig å kutte i matbudsjettet, påpeker hun.

Les også: Dagligvarekjemper kan bli tvunget til å endre oppskriften på kjente matvarer

Hvete er en viktig eksportvare

Haug mener andre viktige hveteprodusenter som USA, EU, Canada, Argentina og Australia, kan dekke opp noe av bortfallet fra Russland og Ukraina. India har blant annet sagt seg villig til å eksportere mer hvete til Libanon. I Norge blir norske bønder oppfordret til å produsere mer mathvete.

Det meste av maten i verden blir ikke eksportert til verdensmarkedet, men spises i det landet den produseres. Imidlertid er hvete en svært viktig eksportartikkel. 25 prosent av verdens hveteproduksjon eksporteres. Til sammenligning eksporteres bare 10 prosent av risen som produseres i verden.

Ukraina og Russland produserer 14 prosent av verdens totale hveteproduksjon, og står for 30 prosent av hveteeksporten i verden.

I Norge er hvete det viktigste kornslaget. Ifølge tall fra Landbruksdirektoratet utgjorde hvete 82 prosent av det totale matkornforbruket i Norge i fjor. 40 prosent ble importert fra Tyskland, Polen og Sverige.

For rundt 35 prosent av verdens befolkning er hvete den viktigste basismatvaren. I Asia har de ris, mens i mange afrikanske land er mais basismat.

Haug sier det er problematisk at de høye hveteprisene går utover mange mennesker i fattige land, særlig de som bor i byene.

– Høye matpriser i 2011 bidro blant annet til den arabiske våren med krigen i Syria, påpeker hun.

Les også: Leveringssvikt hos dagligvarekjemper - jobber med å sikre seg råvarer

Avhengig av subsidier

Haug sier at flere land, blant annet India har hvete på lager, og har sagt seg villige til å øke eksporten.

Forskeren understreker at dette ikke vil avhjelpe situasjonen alene ettersom både olje-, energi, og gjødselprisene er så høye.

– Når det gjelder Norge og produksjon av hvete, er bøndene helt avhengig av en jordbrukspolitikk som kompenserer for de økte kostnadene.

Selv om markedet trolig vil forsøke å dekke opp for mangelen med solsikkeolje, vil de høye prisene på matolje få store konsekvenser for fattige land, der matolje er svært viktig i matlagingen.

– Bør ikke lenger frakte mat til utviklingsland

Norad påpeker at FN har uttalt at matvareprisene er på sitt høyeste siden 2011.

– Fattigdommen i Kongo, Tanzania og Etiopia er ekstrem høy. Vi snakker om mennesker som lever på under 20 kroner dagen, sier Bård Vegar Solhjell, direktør i Norad.

Solhjell sier regjeringen øker fokuset på bærekraftig fiske, fiskeoppdrett og klimasmart landbruk i de fattige landene, men mener det er potensial for å gjøre enda mer.

– Det er viktig å øke bistand som bidrar til bærekraftig lokal matproduksjon. Løsningen bør ikke lenger være å frakte mat til utviklingsland, sier Norad.

De mener det er uholdbart at de fattige landene skal være avhengig av hvete og kornsorter fra andre deler av verden.

– I utviklingsland bør det bygges opp en lokal matsikkerhet basert på næringsrike matvarer som tradisjonelt hører hjemme der. Det kan for eksempel være fisk, frukt, cassava og ris, sier Solhjell.

Han mener Norge i enda større grad bør sette inn støtet for satsninger på bærekraftig fiske, fiskeoppdrett og klimasmart landbruk i de fattige landene.

Mennesker som lever på bygda blir hardt rammet. Likevel, folk i byene kjøper mer importert mat, og vil også være sårbare for prisstigninger, og bli hardt rammet.

Ifølge Norad koster importerte matvarer det samme for befolkningen i de fattige afrikanske landene som i Norge.

– De fleste land i verden er avhengige av å importere energi. Prisen på kull har firedoblet seg i mange områder, og oljeprisen er det dobbelte av det Finansdepartementet anslo for 2022, og gassprisen er ni ganger høyere, sier Solhjell.

Les også: Kritisk for ukrainske avlinger: – Katastrofalt for bøndene

Befolkningen på landsbygda blir hardest rammet

Egypt og Libanon får lite midler fra Norge. Landene er heller ikke blant verdens fattigste, likevel er Norad-direktøren urolig.

Egypt har en befolkning på 100 millioner, og er en verdens største matimportører. Hvete fra Ukraina og Russland er en viktig matressurs. Dårlige tilgang eller mangel på hvete kan bidra til større sosial uro, selv om verken Egypt eller Libanon lider under samme fattigdom som de afrikanske landene.

– Hvilke grupper vil bli rammet hardest i de fattige landene i Afrika?

– For de som bare har så vidt råd til å klare seg nå, kan situasjonen være livsfarlig. Globalt lever 600 til 700 millioner mennesker på under 20 kroner dagen. De fleste av dem lever i Afrika sør for Sahara, sier han.