*Nettavisen* Økonomi.

Friske meninger

Kinas formidable satsing på kull bør skape baluba i Madrid

Leserbrev:

Kinesisk kullkraftproduksjon og industri i ett og samme bilde fra den kinesiske byen Chengdu - som tro det eller ei - også omtales som «hibiskusbyen».

Kinesisk kullkraftproduksjon og industri i ett og samme bilde fra den kinesiske byen Chengdu - som tro det eller ei - også omtales som «hibiskusbyen». Foto: (Getty Images)

Det må stilles betydelig større krav til verdens største, sterkest voksende og mest forurensende økonomi, Kina.

Av Geir-Martin Blaess

I perioden 2.- 13. desember er det klimatoppmøte i Madrid.

I den forbindelse er det flott at EU (sammen med lille Norge) setter seg ambisiøse mål med hensyn til klimautslipp, men utfordringene relatert til verdens klima kan ikke løses uten at det stilles betydelig større krav til verdens største, sterkest voksende - og mest forurensende økonomi, Kina.

Les også: Klimakrav til toppmøte: Rike land som Norge må punge ut 2.750 milliarder i året

Kan øke utslipp til 2030

Kina har forpliktet seg til å nå toppen i utslipp senest 2030, ifølge Paris-avtalen. I motsetning til EU- og andre vestlige land som er i gang med utslippskuttene. Så mens Norge, Tyskland og resten av EU innfører tiltak (som har store økonomiske konsekvenser) for å redusere klimautslippene, så bygger Kina nå kullkraftverk i rekordhastighet.

I løpet av de neste årene skal Kina åpne 121 nye kullkraftverk med en energikapasitet som tilsvarer den som i dag eksisterer innenfor hele EU-området. Energiproduksjon ved hjelp av kull er den mest forurensende måten å produsere energi på, så Kinas formidable satsing på kull bør vekke baluba på det kommende klimatoppmøtet i Madrid.

Les også: Kinas nye super-kraftverk: Spyr ut seks ganger Norges totale klimautslipp

I tillegg til at Kinas manglende forpliktelser til Paris-avtalen er sterkt konkurransevridende, så er Kinas status en sterkt medvirkende årsak til handelskrigen som har oppstått med USA.

Kinas uteblivelse undergraver legitimiteten til Paris-avtalen

Kinas manglende forpliktelser undergraver legitimiteten til avtalen - og derigjennom også klimamålene som ligger til grunn for avtalen. Sett i lys av Kinas spesielle status, så er det forståelig at USA har varslet at de trer ut av Parisa-vtalen.

Et groteskt eksempel: De siste årene har det vært en formidabel satsing på solenergi i Kina - og jeg mener å ha lest at mer enn 80 prosent av verdens solcellepanel produseres i Kina.

Solpanelene og silisiumet som benyttes i panelene, er (paradoksalt nok) i all hovedsak produsert ved hjelp av statssubsidiert kullkraft.

Proteksjonistisk politikk

Som om ikke dette er nok, så har Kina (som kjent) gjennom mange år ført en ekstrem proteksjonistisk politikk vis-a-vis utenlandske produsenter. Eksempelvis har de som kjent ilagt 57 prosent toll på silisium produsert i USA.

Dette har medført at amerikansk silisiumproduksjon ligger med knekt rygg. Dette inkluderer også det norske selskapet REC Silicon, som paradoksalt nok sies å ha verdens beste kvalitet til verdens (reelt sett) minste produksjonskostnader.

Les også: 708 megatonn CO2 «opp i røyk» - venter på 200 millioner fra Norge

Kull driver solcelle-produksjon

Når Kina tar i bruk statssubsidiert kullkraft for å produsere «billig» silisium og solpanel, så er det forståelig at Kina også blir verdens største eksportør av kullkraft-produserte solcellepanel - til Europa og andre steder. En naturlig konsekvens av EU-parlamentets vedtak (se link) bør derfor være å stoppe - eventuelt ilegge betydelig straffestoll på solcellepanel utviklet i Kina.

Spørs om det vil falle i god jord blant europeiske forbrukere- og politikere.

I 2018 var utslippene fra kinesiske kullkraftverk 51 ganger mer enn hele Norges totalutslipp.

I snitt slipper et kinesisk kullkraftverk ut 2,7 millioner tonn Co2 i løpet av året, og om noen år så vil altså Kina ha 1108 kullkraftverk. Disse vil spy ut nærmere tre milliarder tonn Co2 i mange tiår fremover.

Les også: Klimaministeren til skeptikere: - Ikke tid til å diskutere om global oppvarming finnes

Mindre kull i EU

Per dags dato er det til sammenlikning 149 kullkraftverk innenfor EU området - og kapasiteten ved disse bygges stadig ned.

Uten et Kina som viser betydelig mer globalt ansvar for vårt felles klima, så er målene i Paris-avtalen en illusjon.

Håper det kommende møtet i Madrid vil resultere i betydelig større forpliktelser for Kina og andre miljøverstinger.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag