I fjor slapp kinesiske kullkraftverk ut CO2-utslipp tilsvarende 51 ganger hele Norges klimautslipp.
Siden Paris-avtalen ble inngått i 2015 har det vært et økt fokus på å kutte energiproduksjon fra kull, som er en av de mest forurensende måtene å produsere energi.
Les også: Ny norsk rapport: Stort gap mellom oljeplaner og klimamål
En fersk oversikt av organisasjonen The Global Energy Monitor viser at på tross av at kinesiske myndigheter stadig hyllet for nye klimatiltak, bygges det samtidig kullkraftverk i et enormt tempo.
Norge blir ofte sett på som et land som eksporterer mye energi, og vi er selvforsynt med vannkraft. Men tallene fra Norge blir små når de sammenlignes med Kinas nye investeringer.
Fire ganger så som hele Norge
Totalt er Norges energikapasitet på 33,85 gigawatt (GW).
De 121 nye kullkraftverkene Kina er i gang med å bygge de neste årene skal gi en kapasitet på 148GW. Det tilsvarer omtrent 4,3 ganger Norges totale energikapasitet.
Det tilsvarer også hele EU-områdets kullkapasitet.
– Det som blir bygd i Kina vil ene og alene snu det som er blitt en nedgang for kull til å bli en vekstperiode for kull, sier sjef Ted Nace i Global Energy Monitor i den nye rapporten.
Land som Tyskland har ledet an i å kutte kullkraft, som lenge har vært en av de største energikildene i markedet. I fjor ble kullkapasiteten utenfor Kina kuttet med omtrent 2,8GW.
Kina har forpliktet seg til å nå toppen i utslipp senest 2030, ifølge Paris-avtalen. I motsetning til EU- og andre vestlige land som er i gang med utslippskuttene.
Klimautslippene til Kina har dermed fortsatt å vokse de senere årene, og nådde ny rekord i fjor.
Fornybar strøm har et enormt og kjempedyrt problem de færreste tenker på
Den eneste åpne forkjemperen for kullkraft har vært den amerikanske presidenten Donald Trump. Han har jevnlig sagt at landet burde satse på «ren kull», og gjenåpne gamle kullkraftverk.
Les også: Det finnes en løsning på klimakrisen. Den hater vi mer enn klimakrisen
Trump alene om å elske kull
Men i USA har klimautslippene gått ned. Toppen var i 2007, og siden har klimautslippene gått ned.
Beslutningen om å bygge ut kullkapasiteten betraktelig er et linjeskift etter kinesiske myndigheter i 2016 stoppet enkelte prosjekter. Grunnen var økende luftforurensning og for store investeringer i kull. Ifølge Financial Times brukes kraftverkene kun 50 prosent av tiden i døgnet.
Senere har disse hensynene blitt satt til side, ettersom Kina opplever den laveste økonomiske veksten siden tidlig 90-tallet. En måte å stimulere økonomien på er å sette i gang store infrastrukturprosjekter.
Per i dag er det 987 kinesiske kullkraftverk i drift. Til sammenligning befinner det seg 149 i EU. Det er ingen nye under oppføring hverken i EU-sonen eller Storbritannia. Imidlertid skal det bygges 121 i Kina, 37 i India og ni i Japan.
I snitt slipper et kinesisk kullkraftverk ut 2,7 millioner tonn CO2 i løpet av året. Norges totale klimautslipp tilsvarer 19 kinesiske kullkraftverk.
Les mer:
MDG vil øke bensinavgiften med fem kroner literen
SAS: - Klimaavgifter kan føre til mer klimautslipp
