Selskaper som satser på forenkling, både når det gjelder nye brukergrensesnitt og når det gjelder verdikjedene, kan oppnå en eventyrlig utvikling.

Apple er et godt eksempel på et selskap som har klart nettopp dette.

Innenfor det vi kaller betalingsindustrien ligger det store muligheter til forenkling, samtidig som det spås betydelig vekst fremover - både i form av nye løsninger for betaling og i økt omsetning.

LES OGSÅ: Kina kan straffe Norge for Huawei-nei: - Det vil ikke overraske meg

Innsjekking i butikken

Butikkbetaling kommer nå i nye former, som skanning av QR-kode i terminalen ved hjelp av mobiltelefon - eller ved kommunikasjon mellom mobilen og kassaapparat/betalingsterminal. En annen løsning som allerede har fått stor utbredelse er «tæpping» ved bruk av ordinært betalingskort for betaling av mindre summer. Kortet føres kontaktløst over terminalen, og betalingen er utført - helt uten bruk av pinkode.

En annen interessant trend innenfor butikksegmentet, er at du «sjekker inn». På denne måten vet butikkpersonalet og butikkens systemer at du er der. Dermed kan de gi personlig tilpasset service fordi systemene allerede kjenner for eksempel dine klesstørrelser, og kanskje hvilken type klær du foretrekker.

I Coops døgnåpne butikker, som ikke har personale til stede om natten, må en sjekke inn gjennom den låste døra før en kan begynne å handle.

Fortsatt mye å hente innen netthandel

Også innenfor e-handel er det fremdeles gode muligheter til forenkling. Slik situasjonen er nå, kan det virke irriterende at en må registrere seg på nye nettsider ved å taste inn personlig informasjon hver gang.

For noen kan det kanskje også være irriterende at en må reise seg fra sofaen for å hente lommeboka med kredittkortet i jakka i gangen - eller i håndveska på kjøkkenet. Så bærer det antakelig tilbake til sofaen for å taste inn alle sifrene på kredittkortet slik at du får betalt for varen. Og dersom varen skal byttes, er heller ikke det noen enkel sak for kunden.

Med forenkling av betalingsformene ligger det utvilsomt betydelige muligheter for vekst i salg.

En kuriøs trend innenfor e-handel, som vi vil se stadig mer av fremover, er det vi kan kalle tingenes internett. Tingene kan ganske enkelt bestille og betale varer for oss. En vaskemaskin som går tom for vaskepulver kan for eksempel selv bestille mer vaskepulver på eierens vegne og betale for varen.

LES OGSÅ: Kina har 1,4 milliarder innbyggere: Nå tar de igjen Norge i klimautslipp per person

Det finnes et vell av aktører som ønsker å ta sin del av de mange nye mulighetene for verdiskapning som åpner seg når det gjelder betalingsformer. Blant de virkelig store i bransjen er tech-gigantene i USA, de store internasjonale kortselskapene, nye fintech-aktører og eksisterende aktører i finansindustrien

Tregt marked i Vesten

Mobilbetaling i butikk har så langt ikke vært særlig vellykket - i alle fall ikke i den vestlige delen av verden.

Etter åtte år har GooglePay, ifølge The Economist, bare 12 millioner brukere i USA. Dette i et marked med 130 millioner husholdninger.

Bare 14 prosent av de husholdningene som har kredittkort bruker ApplePay to ganger månedlig. Finansaktører i vestlige land har vært fokusert på å innføre nye former for betaling, uten å se på brukernes behov, og uten å analysere nærmere hva vi skal betale for. De har med andre ord ikke hatt tilstrekkelig øye for hvordan nye, forenklende former kan tilbys på dette området.

Kina i tet

Det er stor kontrast mellom det de vestlige landene har fått til når det gjelder betalingsformer, og den eksplosive veksten vi har sett på dette området i Kina.

Aktører som WeChatPay og Alipay har sterkt fokus på det vi kaller livsstils-apper.

LES OGSÅ: Kinesiske bøller i skolegården

Her kan brukeren betale for nær sagt alt han trenger hele dagen igjennom, fra tidlig morgen til sen kveld. Grønnsaker og annen mat, taxi, offentlig transport, aksjer, flyreiser, filmer og forsikring er eksempler på hva som kan kjøpes gjennom appene. I butikkene gjør kineserne det svært enkelt ved at de skanner en QR-kode. Og løsningen er så billig at selv grønnsakshandleren på hjørnet har tatt den i bruk.

Nettopp her ligger noe av forklaringen på den eksplosive veksten for denne betalingsformen. Både WeChatPay og Alipay lanserte sine nye løsninger i 2013, og de har nå rundet én milliard kunder hver.

Disse aktørene håndterer finansielle transaksjoner som i verdi tilsvarer en tredel av Kinas samlede konsum. WeChatPay og Alipay har forenklet betalingsfunksjonen for kundene med sine livsstils-apper, og de har forenklet verdikjeden for betaling ved at beløp trekkes rett fra kundens konto - og ikke via kortselskaper.

Kineserne sender således 11 ganger mer penger gjennom mobiltelefonen enn amerikanerne som fremdeles skriver ut sjekker. Det er ingen tvil om at kineserne ligger langt foran på dette feltet.

LES OGSÅ: Arne (100) har ingen pårørende. Her blir han sendt hjem fra helsehuset mot sin vilje (+)

Kraftig vekst

Ifølge Boston Consulting Group kan vi forvente en årlig omsetningsvekst innen e-handel på 10 prosent. Her hjemme har vi allerede fått merke butikkdøden som følge av denne utviklingen. Et annet synlig bevis er hauger med pakker på utleveringssteder for e-handelen.

Også på dette området viser kineserne vei. Salg av varer og tjenester på nettet, gjennom blant annet livsstils-appene WeChatPay og Alipay, er dobbelt så stort som netthandelssalget i USA.

Innlegget fortsetter etter meningsmålingen.

Vi ser her synlige beviser på at når kineserne satser, så har de gode muligheter til å lykkes. De har allerede vunnet det digitale hegemoniet når det gjelder mobilbetaling, og de ligger langt foran Vesten når det gjelder e-handel.

Kunstig intelligens

Men mobilbetaling er ikke det eneste fagfeltet kineserne vil dominere. Allerede for to år siden annonsert kineserne planene om å ta en dominerende rolle innen kunstig intelligens (AI).

Kina har allerede et av de største clustrene av AI-forskere. Kina har 800 millioner internettbrukere - flere enn noe annet land - som vil generere store datamengder til bruk i utvikling av AI. De teknologiske mulighetene her er store.

Selv om amerikanske selskaper som GM og Alphabet ligger langt fremme med å lage selvkjørende biler, har de ennå ikke utviklet den kunstige intelligensen, og den programvaren, som er i stand til å håndtere kaotiske trafikksituasjoner i et bybilde.

Men også på dette området finner kineserne løsninger.

De bygger om veier og byer slik at de selvkjørende bilene kan håndtere trafikksituasjonen. Det blir installert sensorer i gatene for å guide biler. Likeledes innføres det regler for hvordan menneskene skal ferdes slik at gatene og byene blir bedre tilpasset selvkjørende biler.

LES OGSÅ: Kinas nye super-kraftverk: Spyr ut seks ganger Norges totale klimautslipp

Må lære av Kina

Kina leder nå an på flere teknologiske områder, men amerikanerne har vist før at de kan slå tilbake.

USAs mange suksesser på 1950- og 1960-tallet skyldtes myndighetenes satsing på å ta ledelsen på Sovjetunionen både i verdensrommet og i utvikling av våpensystemer.

Myndighetene satset den gang på forskning, utdanning og «ingeniørkunst» på en rekke teknologiske områder. Silicon Valley ble et resultat av dette - bygd på fri konkurranse, deling av informasjon og insentiver til å satse penger og høste gevinster - samtidig som USAs immigrasjonssystem ønsket de smarteste hodene fra hele verden velkommen.

Men 60 år etter ser vi et annet USA. Det digitale hegemoniet i verden som det kjempes om ser det ut til at kineserne har god fart til ta lederskapet til.

Uansett ligger det store muligheter for selskaper verden over dersom de mestrer forenklingens kunst.

Her kan det være mye å lære ved å studere hvorfor Kina har lykkes så godt innenfor flere viktige teknologiområder.