Gå til sidens hovedinnhold

Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen gjør endringer i emballasjen sin

Mangel på norsk svin- og storfekjøtt gjør det utfordrende å skaffe nok norsk kjøttdeig i butikkene. Nå blir dette tydeliggjort på emballasjen.

I fjor høst skrev Nettavisen flere saker om merking av importert kjøtt, da flere reagerte på at det ikke kom fram tydelig nok hvilket land råvaren kom fra. Det førte etter hvert til at Kiwi- og Meny-eier Norgesgruppen tok grep og endret emballasjen.

Nå har Norgesgruppen tydeliggjort merkingen, i tillegg til at de forklarer hvorfor råvaren i produktet ikke er norsk.

- Vi går betydelig lenger enn merkeforskriften krever, og det er vesentlig lettere nå enn før å se hvor råvaren kommer fra, sier Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, til Nettavisen.

Han forklarer at de nå ruller ut ny emballasje for kjøttdeig fra både First Price og Folkets. Der kan du se en boks nederst på pakken som forklarer hvor råvaren kommer fra og hvor produktet er produsert.

- Det vil være ulike farger på denne boksen, for å skille pakkene med norsk og importert råvare, forklarer Gultvedt.

«Dette produktet inneholder importert råvare på grunn av råvaremangel i Norge», står det på pakken som har råvare fra Tyskland.

Les også: Kiwi og Meny gjør helomvending om koronatiltak: Åpner igjen for Trumf-tilbud

Mangel på svin og storfe

Gultvedt forteller om en krevende markedssituasjon, da det er mangel på både norsk svin- og storfekjøtt.

- Det er en uønsket situasjon. Vi skulle gjerne hatt en mye høyere andel av norsk råvare, men 2021 blir minst like krevende som i 2020, sier han.

Stor nedgang i grensehandelen fører nemlig til høyere etterspørselen etter kjøtt i Norge. Det kom tydelig fram i førjulshandelen, da det var mangel på norsk bacon da svinekjøttet var prioritert til ribbeproduksjon.

- Det er høy etterspørsel, og det tar lang tid å endre produksjonen i norsk landbruk, for det er tross alt snakk om dyr, sier Gultvedt.

- Det er mangel på flere tusen tonn av svin og storfekjøtt til sammen, påpeker han.

I slutten av årets andre uke av 2021 er dekningsgraden av norsk råvare på storfe cirka 70 prosent, ifølge Gultvedt. Det er forventet at det vil stige til 90 prosent ved utgangen av januar.

Les også

Matilde er «Kiwi-Camilla»: - Mange tror jeg jobber på Kiwi

Les også

Anders ble nektet å kjøpe til tilbudsprisen som kom opp i kassa: - Mildt sagt uprofesjonelt

- Positivt

Anders Nordstad, generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, synes endringen i merkingen på kjøttdeig-pakkene hos Norgesgruppens butikker er et godt tiltak.

- Det er positivt at de har tatt signalene fra forbrukerne om at det er viktig å informere kundene sine godt, så vi kan ta bevisste valg i butikken, sier han til Nettavisen.

Han mener at det tidligere har vært kun for spesielt interesserte å finne ut hvor kjøttet kommer fra, men nå blir det lettere for alle å vite hva man kjøper.

Når det gjelder situasjonen med underskudd på norsk råvare, mener Nordstad at det skyldes handelspolitikken vår.

- Vi produserer for lite fordi vi har inngått avtaler om at noe skal importeres. Vi kunne vært selvforsynte om vi hadde strammet opp i handelspolitikken, sier han.

Les også: Kiwi kutter prisene - permanent - på over 180 varer: - Dette er gode nyheter

Samtidig er Nordstad klar over at koronasituasjonen har medført økning i etterspørselen av kjøtt i Norge.

- Produksjon av kjøtt er resultat av en lang biologisk prosess, noe som gjør det utfordrende å tilpasse seg raske og uforutsigbare endringer i etterspørselen, påpeker han.

Øker produksjonen av svinekjøtt

Ole Nikolai Skulberg, direktør i Totalmarked i Nortura, forteller at det tar mellom 2-4 år å få produsert flere biffer av storfe. Det er med andre ord ikke så enkelt å tilpasse produksjonen til etterspørselen som følge av koronasituasjonen.

- Samtidig er det høyt melkebehov akkurat nå, og Tine har bedt melkeprodusentene om å produsere mer melk. Det fører til at vi får færre kyr til slakt, som igjen gir mindre norsk kjøtt, sier Skulberg til Nettavisen.

Melkeproduksjonen har derfor stor innvirkning på hvor mye norsk storfekjøtt Nortura får inn til produksjon av kjøttprodukter. Norske bønder øker imidlertid stadig produksjonen av storfekjøtt, gjennom en økning i antall besetninger med ammekyr.

- I 2020 så vi en økning på cirka 6000 ammekyr. Disse kyrne vil jo etter hvert få kalv som vil vokse seg stor og bidra til økt tilgang på norsk storfekjøtt, sier Skulberg.

Les også: Flere kvinner vil spise mindre kjøtt

På kort sikt er det vanskelig å gjøre noe med storfeproduksjonen, men for svin går det lettere.

- Vi har motivert svineprodusentene til å levere tyngre slaktegris, og det gir en økning i totalvolumet for 2021 på 2500 tonn i det norske markedet, forteller Skulberg.

Grisen vokser raskere enn storfe, og det går derfor raskere med produksjon av svinekjøtt, opplyser han.

Reklame

På tilbud: Den norske skogsmaskinen barna elsker