Mågeli vannmagasin, som ligger ved Ullensvang i Hardanger og er godt synlig fra Trolltunga, er i en tysk pressemelding framstilt som den grønne redningen for tyske tog.

En avtale med Statkraft sikrer Deutsche Bahn (DB), den statseide tyske jernbanen, ren, fornybar kraft i ti år. Den langsiktige avtalen garanterer for 190 gigawatt-timer årlig – det tilsvarer årsforbruket for omtrent 10.000 norske eneboliger.

«Mågeli kraftstasjon, sør i Norge, skal forsyne Deutsche Bahn med nesten 190 gigawatt-timer strøm årlig i ti år», skriver Deutsche Bahn i pressemeldingen som prydes av et vakkert bilde fra Hardanger:

Avtalen som er tegnet i august 2021 er en tiårskontrakt.

Det betyr at tyskerne skal betale om lag 30 øre kilowattimen for strømmen fra Norge de neste ti årene, hevder ekspert:

– Ingen betalte mer enn 30 øre for dette. Slik var det helt fram til i vinter, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight.

Les også: Linda flytter fra familie og nettverk: – Strømregningen ble avgjørende

Meldingen fra Deutsche Bahn er omtalt flere steder i sosiale medier og har vakt sterke reaksjoner, blant annet i Facebook-gruppa «Vi som krever billigere strøm», som har over 600.000 medlemmer. Gruppas administrator Olav Sylte omtaler avtalen som en «nasjonal skandale» i en post som har fått over 750 kommentarer.

Nok til 10.000 eneboliger

Avtalen trer i kraft fra 1. januar 2023. Dette ble mulig i og med etableringen av Nordlink, kabelen mellom Norge og Tyskland som ble åpnet i mai 2021, og det er den første avtalen i sitt slag for den tyske jernbanen, framgår det av meldingen.

«Totalvolumet av kraftforsyning som avtalen omfatter vil være nok til å dekke energibehovet for Tysklands 40.000 tog døgnet rundt i en uke», fremholder DB i meldingen, og gjør samtidig et stort poeng av at dette er jernbanens første avtale om grønn kraftimport.

Volumet avtalen gjelder tilsvarer 0,19 terawattimer – Norges årlige produksjon er på rundt 160 terawattimer. Kraftmengden som er garantert levert til den tyske jernbanen tilsvarer årsforbruket til om lag 10.000 norske eneboliger.

Sammenlignet med elektrisitet fra kullfyrte kraftstasjoner vil den norske vannkraften spare opptil 146.000 tonn CO2 i året, skriver DB. Selskapets konsernsjef Richard Lutz omtaler kontrakten som strategisk vesentlig:

– Deutsche Bahn blir helt klimanøytral innen 2040, ti år tidligere enn i den opprinnelige planen, sier Lutz i meldingen.

Les også: Har fått femdoblet strømregningen: – Jeg håper noe skjer snart

Strømprisene etter at kontrakten ble inngått gir ekstra god grunn til å glise for den tyske jernbanedirektøren.

– Det er nok ikke helt sånn

Mågeli kraftstasjon, som ligger i Skjeggedal om lag seks kilometer ovenfor Tyssedal i Odda kommune i Vestland fylke, skal ifølge den tyske pressemeldingen forsyne den tyske jernbanen med nær 190 gigawatt-timer kraft årlig fra 2023 og i ti år framover.

Det er i så fall hele årsproduksjonen og litt til. Men framstillingen i meldingen fra DB er ikke riktig, hevder Statkraft:

– Det er nok ikke helt sånn. Dette er en vanlig opprinnelsesgaranti der vi garanterer at det vi leverer er fra fornybare kilder. Men det er en finansiell, ikke en fysisk avtale, sier Knut Fjerdingstad, pressekontakt i Statkraft, til Nettavisen.

–Så kraften kan i prinsippet komme fra hvor som helst så lenge den er fra en fornybar kilde?

– Ja, det stemmer, sier Fjerdingstad, som ikke kjenner til hvorfor DB har framstilt dette som en leveranse fra Mågeli kraftstasjon.

Les også: Stoltenberg advarte i 2013 mot «frislipp av krafteksport»: Erna var uenig

Hensikten med slike langsiktige avtaler om å kjøpe strøm er å skape forutsigbarhet for forbruker og produsent.

– Og så vil de kjøpe sertifikater som beviser at de bruker fornybarkraft, sier Fjerdingstad.

– Taper når spotprisen er høy

I en industriell avtale som dette er det ikke spotprisen i markedet som gjelder, men priser som skal gi forutsigbarhet over tid. Statkraft avviser å opplyse spesifikt om prisen i denne avtalen, men skriver dette på sine nettsider:

«En kraftavtale (PPA) gir en forutsigbar inntekt for kraftprodusenten: Statkraft kjøper energien produsert fra kraftverkseieren til en avtalt og garantert pris i en gitt tidsperiode».

– Alle avtalene inngått med industri er kommersielle avtaler - prisen resultat av forhandlinger - ut fra hva tror vi at prisen vil være de neste ti årene, sier Knut Fjerdingstad, pressekontakt i Statkraft, til Nettavisen.

Den spesifikke prisen i avtalen er konfidensiell, men også Statkraft går langt i å vedgå at prisen ligger solid under gjeldende markedspris.

Det et finnes ulike modeller for avtalene, men vanligvis det være en fastpris, opplyser Fjerdingstad.

– Langtidskontrakter utgjør en tredel av vår årsproduksjon. I år med lave spotpriser gir de en god inntekt, i år med høye spotpriser et tap. Det ligger i disse avtalens natur, sier han.

– Ingen har betalt mer enn 30 øre

Ifølge analysesjef Tor Reier Lilleholt i Volue Insight har prisene på langtidskontrakter vært ganske faste i lang tid. De har vært solgt for 30 øre kilowattimen i mange år, og justerte seg ikke markant oppover før i mars 2022, forteller han:

– Ingen kjøpte langtidsavtaler til over 35 øre før dette. Og det siste halvåret har de steget fra 55 øre til 1,55-1,65 kroner. Så ikke kom å si at Ukraina-krigen ikke har betydning. Situasjonen i vannmagasinene betyr lite for dette.

– Så med andre ord har Deutsche Bahn fått strømmen for 30 øre i ti år?

– Ja, ingen har betalt mer enn dette. Slik var det i mange år fram til i vinter. Dette markedet har vært i ubalanse lenge, fordi det alltid er flere som selger enn som kjøper. Industrien har kjøpt PPA-kontrakter (langsiktige kraftavtaler) i mange år, og prissikret seg for 10-15 år framover.

Ifølge Lilleholt har gunstige skattemessige ordninger sørget for en prissikring for produsentene, slik at de ikke taper på at markedsprisene stiger.

I dette markedet kunne man kjøpe langsiktig kraft fra 2024 for 30 øre helt fram til mars i år, understreker Lilleholt. Til denne prisen er det dessuten ingen aktører som gidder å redusere forbruket, poengterer analytikeren.

– Helt fram til februar i år kunne du kjøpe neste år for 35 øre, sier Lilleholt.

– Ingen gjettet denne prisen

I august lå gjennomsnittlig markedspris på 71 øre kilowattimen i Sørøst- og Vest-Norge og 55 øre i Sør-Norge (Agder, Vestfold og Telemark, Rogaland). Mens industrien altså kunne sikre seg for ti år til halvparten av dette.

– Var det tatt høyde for dagens strømpriser da avtalen ble forhandlet fram?

– Nei, ingen gjettet at prisen skulle bli 2-4 kroner. Men slik er det. Hvis avtalen er for mindre enn markedspris, blir det et papirtap for oss. Og omvendt. Det er slik markedet fungerer – man sikrer en kontrakt der man vet hva man skal betale, sier Knut Fjerdingstad i Statkraft.