Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at matvareprisene steg med 3,3 prosent fra juni til juli. De seneste tolv månedene er imidlertid prisoppgangen moderate 2,2 prosent.

SSB skriver at det var særlig prisøkninger på kjøtt, meieri- og sukkervarer som medvirket til oppgangen i matvareprisene. Men juli er også en måned der leverandørene normalt justerer prisene sine.

I tillegg er 1. juli tidspunktet for når endringer i de såkalte målprisene som er forhandlet frem i jordbruksoppgjøret trer i kraft. Et poeng er at prisene på norske jordbruksvarer steg med 2,9 prosent i foregående måned, mens prisene på importerte jordbruksvarer steg 1,9 prosent i perioden.

Les også: Her er Norges billigste piknikkurv

Avgiftslettelser

Prisene på alkoholfrie drikkevarer hadde kun en beskjeden oppgang i perioden, som kan ses opp mot avgiftslettelser innført fra 1. juli.

Det er normalt med en klar prisnedgang for klær og skotøy i juli på 5-6 prosent som følge av sommersalg, men i juli i år var prisfallet på 2,8 prosent.

SSB-tallene viser ellers at de totale prisene steg med 0,7 prosent i foregående måned og var opp 1,3 prosent de seneste tolv månedene. Oppgangen skyldes ifølge SSB i hovedsak prisene på matvarer, som viste en tolvmånedersvekst på 2,7 prosent. Under er det gjengitt tolvmånedersveksten for de ulike varegruppene.

I tillegg bidro prisene på tjenester som restaurantbesøk og tjenester knyttet til fritid og kultur til økningen. Prisene på tjenester steg samlet med 2,7 prosent fra juli 2019 til juli 2020.

Oppgangen i konsumprisene ble dempet av strømprisene. Elektrisitet inkludert nettleie viste et prisfall på hele 35,1 prosent fra juli 2019 til juli 2020.

Den såkalte kjerneinflasjonen, som er prisstigningen korrigert for avgiftsendringer og energipriser, steg med 0,9 prosent i juli og steg med hele 3,5 prosent fra juli 2019. Det er klart mer enn ventet

I juni steg prisene med 0,2 prosent og med lave 1,4 prosent de seneste tolv månedene. Prisene på flyreiser steg kraftig, men strømprisene falt. Kjerneprisstigningen fra juni 2019 til juni 2020 var på 3,1 prosent, som er godt over Norges Banks mål om en årlig prisstigning over tid på 2 prosent.

Les også: Slik rammer den svake kronen din lommebok

Ingen rentefrykt

Den sterke økningen i kjerneinflasjonen kan isolert sett øke sannsynligheten for renteøkninger, men så lenge koronakrisen herjer, er en renteoppgang bortimot utelukket.

Handelsbanken Capital Markets skrev i en oppdatering at de ventet at kjernineflasjonen ville være uendret på 3,1 prosent på årsbasis i juli. De venter at den stiger til 3,5 prosent mot slutten av året, men at det ikke vil bety noe for rentesettingen fremover. DNB Markets spådde en årsoppgang på 3,2 prosent.

Det er importerte varer som driver prisene oppover, som følge av den svake kronen under koronapandemien.

I en kort kommentar etter at tallene er kjent skriver Handelsbanken at det særlig er prisveksten på importerte konsumvarer som har steget mye i løpet av de siste månedene.

Les også: Lav rente i flere år og økte boligpriser

Raskere renteoppgang

Det kan se ut til at gjennomslaget fra kronekursen har skjedd noe raskere enn normalt, og at den importerte inflasjonen ikke skal stige noe særlig videre fra dagens nivåer.

Inntil videre noterer banken at kjerneprisveksten har vært sterkere enn anslått. Alt annet like, kan det bety en oppjustering av rentebanen, altså at rentene settes opp noe raskere enn ventet.

Konsumprisindeksen viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon. KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål for underliggende utvikling i konsumprisene.