I løpet av de siste 20 årene anslår Steinar Jensen at han har lært opp rundt 30.000 bartendere gjennom sine kurs og foredrag for bransjen. Hvert år reiser 45-åringen over hele landet for å treffe ferske og mer erfarne bartendere.

Bransjen er gigantisk, men få er fagorganiserte. De siste dagene har bekymringsmeldingene fra Jensens store nettverk kommet tettere og tettere.

– Vi har ikke sett noen stor oppgang i antall konkurser så langt i koronapandemien. Mange hadde sin beste sommer i fjor, men høsten har vært lang. Slik situasjonen er nå, er det stille før stormen, sier den erfarne Jensen, som også er lærer hos Norges eneste godkjente fagskole for drikkevarer.

Skjenkeforbudet etter nyttår medfører betydelige inntektstap for serveringsbransjen. Men en rekke andre store utgifter tærer også på bransjen:

• VARELAGER: Serveringsstedene får ikke kompensert for utgiftene til øl og mat som må kastes i forbindelse med skjenkeforbudet.
• PERMITTERINGER: Permitteringsordningen er riktignok utvidet, men serveringsstedene må betale lønn til de ansatte de første ti dagene av permitteringsperioden. Lønnsplikten til arbeidsgiverne ble satt opp fra to til ti dager 1. september i fjor.
• MOMS-REGNING: Serveringssteder som har fått utsatt innbetaling av skatt og moms, må gjøre opp for seg innen 28. februar. Her følger det en ekstraregning i form av forsinkelsesrente på åtte prosent.

Mener bransjen har ufortjent tull- og tøys-stempel

Nylig delte Jensen en video på Facebook der han tar et kraftig oppgjør med myndighetene, som han mener ikke gjør nok for serveringsbransjen. Bartenderen var en av flere som ble kraftig provosert av statsminister Erna Solbergs melding til permitterte om å se etter nye jobber.

– Hør her, Erna. Du hadde mange sin støtte, for vi syntes du håndterte dette passe bra. Men nå må du passe deg, ellers er det du som skal se deg om etter en annen jobb 13. september. Maken til nedlatende og ufølsom ordbruk skal man lete lenge etter, sier Jensen i videoen som har blitt delt hundrevis av ganger på Facebook.

Jensen karakteriserer serveringsbransjen som «næringslivets sorte får». Ifølge SSB finnes det 7.500 bedrifter i Norge som driver restaurant eller bar. Disse har til sammen 59.000 ansatte.

– Vi er overregulert, overkontrollert, og har ustabile rammebetingelser som ingen andre bransjer hadde godtatt. Vi er vant til arbeid under stressende forhold, men det får være grenser. Vi vil ikke la oss herse med lenger, sier bartenderen, som oppfordrer ansatte i serveringsbransjen til å melde seg inn i en fagforening.

Han får støtte fra Rødt-politiker Mímir Kristjánsson, som mener det er pinlig at regjeringen ikke gjør mer for å hjelpe serveringsstedene.

– Steder som Heidis Bier Bar, Starbucks og stedene til Olav Thon vil jo selvfølgelig overleve dette. Men hva med alle de som driver nabolagsrestaurant og pub på hjørnet? Disse har ikke millioner på bok som de kan ta av. Venstre påstår at de er partiet for små- og mellomstore bedrifter, men nå har de en næringsminister som gjør fint lite for å redde disse bedriftene. Hadde utelivsbransjen derimot vært et verft, hadde den vært reddet for lenge siden, sier Kristjánsson og fortsetter:

– Folk trenger generelt en mentalitetsendring. Dette er ikke en tull- og tøys-bransje, men en næring hvor titusenvis av mennesker jobber, og som kulturnæringen, drosjenæringen og turistnæringen lener seg på. Dessuten vil jeg påstå at den er helt nødvendig for den psykososiale folkehelsen.

Les mer: Svak økning i antall arbeidssøkere

Reagerer på skyhøy rente

Rødt-politikeren er også av den oppfatningen at den utsatte momsinnbetalingen i februar vil være spikeren i kista, og mener regjeringen bør sette en strek over hele innbetalingen.

– Hvor i alle dager skal utestedene og restaurantene ta disse pengene fra? Her er forsinkelsesrenten åtte prosent! Dette kan altså bli en dommedag for mange serveringsbedrifter, der kassa nå er slunken, sier Kristjánsson.

I høst foreslo Rødt på Stortinget at regjeringen skulle kreve at utleiere måtte innvilge 10-30 prosent lavere husleie til bedrifter som får støtte via kompensasjonsordningen. Kristjánsson minner om at det ikke er for sent, selv om forslaget ble nedstemt.

– Veldig mye av kompensasjonen serveringsstedene får, går rett i lomma på de som leier ut. Mange utleiere har nektet å sette ned leien til disse stedene. Alle mister inntekter i denne krisen, så hvorfor skal eiendomsbransjen gå fri, spør Kristjánsson.

Les mer: Anders ble nektet å kjøpe til tilbudsprisen som kom opp i kassa: - Mildt sagt uprofesjonelt

Departementet: – Ikke urimelig at bedriftene selv dekker deler av omsetningsfallet

I en e-post til Nettavisen Økonomi minner statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem (V) i Nærings- og fiskeridepartementet at regjeringen nylig besluttet å forlenge kompensasjonsordningen for næringslivet fram til og med april.

– Demme ordningen dekker deler av omsetningsfall. Bedrifter med høye kostnader og høyt omsetningsfall får høyere støtte. Dette er i tråd med formålet for ordningen, som er å få næringslivet gjennom krisen. Det er ikke urimelig at bedriftene selv dekker deler av omsetningsfallet. Staten kan eller skal ikke ta all risikoen ved å drive næringsvirksomhet, skriver Sunde-Eidem.

For at departementet skal kunne gi rettferdig og automatisk saksbehandling, samt rask utbetaling, kan ikke utgifter som varelager og lønn dekkes av kompensasjonsordningen, ifølge statssekretæren.

– Dersom vi skulle inkludere kostnader som krever skjønnsmessig behandling, vil det ikke være mulig med automatikk i saksbehandlingen, skriver Sunde-Eiden, som viser til at regjeringen ga 250 millioner til kommunene med høy arbeidsledighet som kom serveringsbransjen til gode i storbyene.

I perioden fra mars til september utgjorde serveringsbransjen den nest største gruppen støttemottakere av regjeringens kompensasjonsordning, med i overkant av 10 prosent av tildelt støtte.

– Vurderer regjeringen andre tiltak?

– Regjeringen har sagt at de økonomiske tiltakene kommer til å vare så lenge krisen varer. Men tiltakene må tilpasses smittevernreglene. Når disse etter hvert lettes på, er det andre typer tiltak enn kompensasjon som er riktig. Da må vi se på tiltakene som skal stimulere til aktivitet og vekst, sier Sunde Eiden.

Les også: Jobber du innen disse bransjene, har du grunn til å frykte fremtiden