Vi har hatt historisk lave renter i lang tid, men nå snur det: Inflasjonen er svært høy, og det er ventet at rentene skal øke 4-6 ganger fremover. Den første hevingen vil trolig skje torsdag denne uken.

Det betyr at rentene vil kunne øke med så mye som 1,5 prosentpoeng på et drøyt år, samtidig som alt i samfunnet ser ut til å bli dyrere.

Les også: Derfor øker rentene: – Jeg må være ærlig på hva dette innebærer

Lave renter har blitt normalen - folk aner ikke hva de betaler

Ved siden av lønn, er rente det som betyr aller mest for privatøkonomien til de fleste. En justering av renten slår rett ut på lommeboka.

Rentenivået i Norge lå i mange år mellom 3 og 6 prosent, men de siste årene har vært annerledes: Styringsrenten har ikke vært over 2 prosent siden 2011, og da pandemien kom, ble den for første gang satt ned til 0,0.

Det betyr at rentekostnadene har blitt mindre viktige for folk flest enn de var tidligere. Og en ny spørreundersøkelse YouGov har gjennomført for Obos-banken tyder på at mange har mistet helt grepet om sin egen rente:

22 prosent vet ikke hvor mye de betaler på boliglånet per måned, 14 prosent vet ikke hvilken rente de har på boliglånet sitt og 20 prosent vet ikke omtrent hvor belånt de er.

3000 kroner dyrere i måneden for vanlig lån

Hvis man ender opp på fem rentehevinger, betyr det at boliglånet blir 1,25 prosentpoeng dyrere. For et lån på 3 millioner kroner betyr det 37.500 kroner i året - eller rundt 3000 kroner i måneden.

Siden forrige gang rentene var høye, har dessuten rentefradraget blitt redusert. Gjennom de siste årene er rentefradraget redusert fra 28 til 22 prosent. Det betyr at man får mindre skattefradrag for høye rentekostnader enn tidligere. Av 3000 kroner i måneden, kan du trekke fra 660 kroner på skatten.

- I år er det ventet 4-5 rentehevinger. Det er overraskende at såpass mange ikke vet hva de i dag betaler på lånet, hvilken rente de har på lånet sitt eller hvor belånt de er, sier Ingunn Andersen, Randa konserndirektør i Obos med ansvar for Obos-banken til Nettavisen.

Enda færre har noe forhold til hva slags rente de har på spare- og brukskontoen sin.

- Vi har jo i lang tid hatt svært lave renter, og det har kanskje gjort at folk har vært litt mindre opptatt av rente- og lånebetingelsene sine enn før, men jeg synes det likevel er et høyt nivå som oppgir at de ikke vet.

- Jeg håper, og tror, at bevisstheten rundt dette øker fremover. Det er fort gjort å sjekke betingelsene sine og det kan spare deg for en del tusen i året. Se hva din nåværende bank kan tilby deg, og se hva konkurrenter og utfordrere kan tilby, sier Randa.

Les også: Rentesjokket: Boliglånsrenten kan stige til det dobbelte

Frykter de ikke vil tåle rentehevinger

Den samme undersøkelsen viser samtidig at mange forteller at de vil få store problemer om rentekostnadene vil øke mye fremover:

På spørsmål om hvilken effekt en økning på 3000 kroner i de månedlige betalingene på boliglånet vil ha, svarer 13 prosent at de da ikke vil klare å betjene lånet. Øker kostnadene med 5000 kroner, tror hele 27 prosent at de vil slite med å betjene lånet.

- En økning på både 3000 kroner og 5000 kroner i måneden på lånekostnader er vesentlig for de fleste, men gitt dagens lave rentenivå og forventningene om en rekke renteheving fremover er 3000 kroner mer i måneden ikke urealistisk om man har et lån på tre millioner kroner eller mer, sier Randa.

- Det skjer imidlertid ikke «i morgen», så for de som er bekymret for økte rentekostnader i tiden som kommer vil jeg mene det vil være lurt å prøve å sette til side litt ekstra fremover, mens vi fortsatt har et lavt rentenivå.

- Vi snakker om et betydelig antall mennesker som selv tror de står i risiko for mislighold med den renteutviklingen man forventer fremover. Hva slags tanker gjør du deg om det?

- Det er et tankekors at såpass mange tror de kan få problemer med å betjene lånet. Bankene skal imidlertid ta høyde for at kunden skal tåle en renteoppgang på fem prosentpoeng når de gir lån. Det betyr at de som har lån har mer å gå på enn de tror. Folk er nok også preget prisveksten vi har sett, blant annet på strøm, drivstoff og matvarer, og at dette kan presse den økonomiske bufferen deres. Da bekymrer man seg naturlig nok for at renteøkninger skal gi en ytterligere belastning på privatøkonomien, sier hun.

- Går man nøye gjennom egen økonomi og hva man bruker penger på, vil de fleste av oss finne en del ting i forbruket vårt hver måned vi kan spare inn på og som i sum kan utgjøre en god del penger. Det er viktig at kunder tar kontakt med banken sin raskt dersom de er bekymret for muligheten til å betjene lånet. Både avdragsfrihet og å forlenge nedbetalingstiden på boliglånet kan være muligheter, påpeker hun.

Les også: Advarer mot skattefellene: – Ikke stol blindt på alt i skattemeldingen