Gå til sidens hovedinnhold

Kjempesmell på oljeaksjer

Olje og gasselskapene var en katastrofe i første halvår for Oljefondet, mens teknologiaksjene var de store vinnerne.

KVADRATUREN (Nettavisen Økonomi): Første kvartal var grusomt på børsene, og Oljefondet gikk på en kjempesmell under den begynnende koronakrisen.

Andre kvartal derimot svært bra i verdens aksjemarkeder. Verdensindeksen MSCI var opp 23,6 prosent, amerikanske S&P 500 25,5 prosent.

Det var likevel ikke nok til å hindre at Oljefondet - Statens pensjonsfond utland - i første halvår 2020 fikk en avkastning på -3,4 prosent, tilsvarende -188 milliarder kroner. Oljefondets aksjeavkastning i andre kvartal var på 18,1 prosent.

Oljefondet har hatt en svært god avkastning på noen av verdens teknologigiganter, som Amazon, som bidro mest til avkastningen i første halvår. Microsoft og Apple har vært to andre suksessaksjer for fondet i årets seks første måneder.

Les også: Nå har Stortinget plagd Oljefondet nok

Tapte en tredjedel

Derimot tapte fondet hele 33,1 prosent på olje. og gassaksjene og 20,8 prosent på finansselskapene. Den store oljesmellen skyldes kraftig fall i oljeprisen i første kvartal som følge av svak etterspørsel etter olje og koronapandemien.

Avkastningen på fondets aksjeinvesteringer i første halvår var negativ med 6,8 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene paradoksalt nok var positiv med hele 5,1 prosent.

Det skyldes at det blir kursgevinster på renteplasseringene når rentenivået faller. Men hele 22 prosent av renteporteføljen på 2870 milliarder har en negativ rente. Den gjennomsnittlige renten her er -0,3 prosent.

For renteplasseringene som helhet er gjennomsnittsrenten 1 prosent. Skulle rentenivået stige med 1 prosentpoeng, vil det gi en kurssmell på godt over 200 milliarder.

Les også: Sentralbanksjefen må stå skolerett i Stortinget etter Tangen-ansettelsen

Nesten 700 milliarder

Og kronen svekket seg mot flere av hovedvalutaene i løpet av årets seks første måneder. Den svake kronen bidro til å øke Oljefondets verdi med 672 milliarder kroner. Ettersom fondet plasserer alle midlene i utlandet, øker verdiene av plasseringene når kronen svekker seg.

Oljefondet hadde ved utgangen av juni en verdi på 10.400 milliarder kroner. 69,6 prosent av midlene var investert i aksjer, tett opp til grensen på 70 prosent. I første halvår ble det tatt ut 167 milliarder kroner fra fondet. Det er veldig mye, men skyldes koronakrisen og alle støttepakkene.

Siden starten i 1998 har oljefondet en årlig netto avkastning på 3,9 prosent, når prisstigningen er trukket fra. Det er en god del over den såkalte handlingsregelen, som tilsier et årlig uttak av fondet på inntil 3 prosent. Gjennomsnittlig årlig avkastning siden 1. januar 1998 er på 5,8 prosent.

– Det var store svingninger i aksjemarkedet i perioden. Året startet optimistisk, men stemningen i markedet snudde brått da koronaviruset begynte å spre seg globalt. Det kraftige børsfallet i første kvartal ble imidlertid bremset av en massiv penge- og finanspolitisk respons, sier nestleder Trond Grande i Norges Bank Investment Management (NBIM).

–Til tross for at markedene hentet seg godt inn i andre kvartal, ser vi fortsatt en betydelig usikkerhet, sier Grande.

Fortsatt uvisst

Han ledet tirsdagens pressekonferanse. Grande sa på en pressekonferanse tirsdag at uroen rundt ansettelsen av ny oljefondssjef ikke har skapt negative reaksjoner blant de internasjonale samarbeidspartnerne.

Nicolai Tangen skal etter planen ta over lederrollen 1. september etter Yngve Slyngstad, men ansettelsen har møtt kritikk fra ulikt politisk hold.

Finansdepartementet med finansminister Jan Tore Sanner (H) i spissen har bestilt en juridisk vurdering for om de kan overstyre ansettelsen av Nicolai Tangen. Men jusprofessor Eivind Smith mener Sanner ikke kan overstyre ansettelsen av Tangen som ny oljefondssjef.

Saken oppdateres.

Reklame

NÅ: Fjellsport har oppdtart det store salget med nye varer