Gå til sidens hovedinnhold

Kjøper du denne toppleiligheten til 3,5 millioner, risikerer du å måtte flytte inn med naboen

Kan i verste fall bli pålagt en tvangssammenslåing med naboen.

Det er en spesiell leilighet som nå er til salgs i populære Waldemars Hage rett ved sentrale Alexander Kiellands plass i Oslo.

I annonsen beskrives den som en «attraktiv 2-roms toppleilighet med balkong» med en svært attraktiv beliggenhet midt mellom Grünerløkka og St. Hanshaugen.

Den kunne fremstå som en hvilken som helst leilighet i det sentrale Oslo, bare kanskje litt billigere enn de andre.

Men det er før du leser noe som står skrevet i Eies egen annonse, nede i underseksjonen «Om boligen» med tittelen «diverse».

Les også: Boligtopp slår alarm om boligmarkedet i Oslo

Ikke godkjent

Der fremgår det nemlig at den 29 kvadratmeter store leiligheten i sin tid ble ulovlig seksjonert ut, uten nødvendig godkjenning av planmyndighetene. Den godkjenningen er fortsatt ikke på plass og må søkes om.

«Det er knyttet usikkerhet til hvor lang tid søknadsprosessen vil ta, hva endelig kostnad vil bli, samt hva utfallet av søknaden vil bli. I ytterste konsekvens kan kommunen kreve at leiligheten tilbakeføres til opprinnelig stand, hvilket innebærer at den innlemmes i naboleiligheten».

Med andre ord, en eventuell kjøper skal dermed betale 3,5 millioner kroner for en leilighet som i praksis kan gå opp i røyk.

Les også: Marit Bjørgen blar opp 15.8 millioner for villa i Holmenkollen

Vekker reaksjoner

Leiligheten er allerede blitt delt flere steder på nett, der reaksjonene ikke lar vente på seg.

«Hvordan kan dette være lov?» skriver en Twitter-bruker.

«At en megler i det hele tatt vil ta i det her, er jo rett og slett forunderlig», skriver en annen.

Daglig leder og partner Jon Solberg i Eie Eiendomsmegling mener imidlertid alt er etter boka.

- Ettersom det er en ulovlig oppdeling, er det en risiko med kjøpet. Men vi skriver om dette i salgsoppgaven, og det er hensyntatt til verdivurderingen, sier han til Nettavisen Økonomi.

Må ut med 10.000 kroner

Etter planen skal styret i sameiet sende en søknad til Plan- og bygningsetaten i løpet av november. Foreløpig beregnet kostnad for søknadsprosessen er ifølge salgsoppgaven 20.000 kroner per leilighet. Nåværende eier har innbetalt 10.000 av dette for foreløpig saksgang.

Ifølge etaten kan man ikke regne med dispensasjoner hvis oppdelingen ikke er i tråd med Oslo kommunes overordnede mål om å få til mangfoldige boområder.

Nettavisen har forelagt problemstillingen for Plan- og bygningsetaten i Oslo. Kommunikasjonsdirektør Trude Isaksen sier at denne saken skal etaten følge opp videre, fordi å dele opp leiligheter på denne måten uten å søke rett og slett ikke er lov.

To måter

- Det er to måter å løse saken på, enten at leilighetene blir tilbakeført eller vi får en søknad om dispensasjon til behandling. Dersom dette ikke blir rettet opp med enten tillatelse eller ombygging, vil det bli aktuelt å følge opp saken som en ulovlighet.

Isaksen understreker at det er eiernes ansvar å sørge for at bygget de bor i er lovlig, selv om det kanskje er tidligere eiere eller utbyggere som har stått for ulovligheten.

- Når det er sagt, har vi stor sympati med beboere som kanskje har kjøpt leiligheter her i god tro om at alt var i orden, sier hun.

Plan- og bygningsetaten kan i ytterste konsekvens etter loven kreve at leilighetene slås sammen. Etaten har ikke uttalt seg spesifikt om de anbefaler det i dette tilfellet, men er klart skeptisk til det som er skjedd.

Opp mot 4 millioner

Eiendommen som selges, ble kjøpt i oktober 2019 for 3,32 millioner kroner. Prisantydningen denne gangen er på 3,5 millioner kroner, som tilsvarer 120.000 kroner kvadratmeteren.

- Leiligheten ligger meget fint til, og prisantydningen kunne nok ha vært opp mot 4 millioner hvis det ikke hadde vært noen usikkerhet, sier Solberg.

- Er det stor interesse for leiligheten?

- Vi har absolutt fått henvendelser. Og vi skriver så tydelig som vi gjør i salgsoppgaven, fordi vi må informere. De som kjøpte leiligheten i fjor, kjøpte den også med informasjon om at reseksjoneringen ikke var godkjent. Den ble da solgt etter en budrunde som endte over prisantydningen.

Leilighetene i sameiet var klare for innflytting i 2005, og reseksjoneringen skjedde allerede i 2006.

Les også: Stor oversikt: Så høye er bokostnadene i din kommune

Ikke uvanlig

- Hvordan kunne sameiet reseksjonere leilighetene uten tillatelse?

- Hvorfor det har skjedd i dette tilfellet, skal jeg ikke spekulere på. Men det er slett ikke uvanlig at seksjonerte boliger ikke er godkjente. Utfordringen har vært at inntil nylig har man helt lovlig kunnet seksjonere eiendommer uten at enheten faktisk er godkjent.

- Så lenge eiendommen hadde egen inngang, kjøkken og bad/wc kunne man seksjonere helt lovlig. Men det betyr ikke nødvendigvis at seksjonen er godkjent som bolig, svarer Solberg.

Fra 01.01.18 ble dette endret slik at det nå kreves en godkjent oppdeling for å få seksjonert.

Les også: Norges Bank vil skjerpe krav til egenkapital

Enkelt

Solberg sier det skjer jevnlig at reseksjonerte boliger må godkjennes, og i mange tilfeller er det forholdsvis enkelt.

- Når det kreves at boligen tilbakestilles, handler det ofte om at det er gjort store ombygginger eller at det er lite hensiktsmessige arealer som er tatt i bruk til bolig.

Solberg sier han har vært borti liknende tilfeller, men ikke på nær så omfattende i antall.

Og de aller fleste helt seksjonseierne er kommet helt uvitende inn i dette sameiet, med separate boliglån. Bankene vil også havne i en veldig vanskelig situasjon hvis Oslo kommune i sin ytterste konsekvens krever tilbakestillelse til 18 leiligheter.

De nye, oppdelte leilighetene er ifølge Solberg ikke uhensiktsmessige boliger. Den aktuelle leiligheten (se bildet) ligger i 6. etasje og har dermed gode lysforhold. Det er originale vinduer, eget kjøkken og bad og opprinnelig oppholdsrom. I leiligheten bor det i dag leietakere.

Langt strengere

Plan- og bygningsloven er langt strengere i kravene til oppdelinger, men man kan søke om dispensasjon i slike saker. Deling av leilighetene krever dispensasjoner både fra bestemmelsene i plan- og bygningsloven, samt teknisk forskrift (TEK).

- Når tror du det blir et endelig utfall i saken?

- Jeg vil ikke forskuttere noen ting, men kommunen har vært oppmerksom på dette i ganske lang tid. Ingen er meg bekjent blitt varslet om at bruken av disse leilighetene må opphøre, så at noen her skulle bli satt på gata, er vel usannsynlig. Og igjen, leilighetene er ikke uhensiktsmessig små, men funksjonelle.

- Det er vanskelig å se for seg at seksjonseiere mister store verdier. Og hvordan skal dette løses for hvem som kan beholde leilighetene og hvem som blir eier, gjennom loddtrekning? Da ender det nok opp med å bli en politisk sak, spår Solberg.

Isaksen sier imidlertid at sameiets representanter først i 2019 ba om en forhåndskonferanse for å diskutere søknaden med Plan- og bygningsetaten.

-Det normale er at en forhåndskonferanse deretter blir fulgt opp av en søknad til oss, sier hun.

Reklame

NÅ: Gjør julegavekupp hos to friluftsgiganter