NorgesGruppen og Reitan Retail har lagt frem milliardoverskudd for 2022. Dagligvareaktørene har ofte klaget over lave marginer – forskjellen mellom salgsinntekter og driftsutgifter. Men er den dårlige lønnsomheten riktig? Nei, mener investeringsdirektør Robert Næss i Nordea, som også får støtte fra en forsker.
– Jeg synes at det er feil å fokusere på driftsmarginer. Det er et tall som avhenger av hvor mye kapital eierne må stille med, samt risiko i virksomheten. Det viktige for eierne er avkastning på kapitalen over tid, sier Næss til Nettavisen.
NorgesGruppen hadde i 2022 pene 13,1 prosent avkastning på eiernes midler (egenkapitalen) før skatt, som er hele 10 prosentpoeng over den beste innskuddsrenten du kan få i banken. Det er mye, det skal vi komme tilbake til.
Ole Robert Reitan: – Prisnivået er ikke bærekraftig
Ekstremt høy
Men Næss mener det er enda mer interessant å se på avkastningen på den totale kapitalen. Da inkluderes også gjelden som NorgesGruppen betaler rente på..
– Denne avkastningen var i fjor på hyggelige 12,8 prosent, men var ekstremt høy i 2021 og 2020 med rundt 19 prosent. Og NorgesGruppen tjente i fjor 3,5 milliarder kroner før skatt. Det er jo ikke så ille, sier Næss.
– Det er også interessant at driftsresultatet fra detaljhandelen i 2022 kun utgjorde en tredjedel av det samlede driftsresultatet. Samlet inntjening kan være god selv om marginene faller på detaljhandelen, fortsetter han.
Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt Stein Rømmerud i NorgesGruppen er enig i at avkastning på totalkapitalen er et viktig lønnsomhetsmål. Han oppgir den til 7 prosent i fjor.
Full klinsj om matprisene – Mer opptatt av hvor godt noen tjener
Ulike typer virksomhet
NorgesGruppen består av både butikkjeder som Meny, Kiwi, Spar og Joker, grossistleddet Asko og annen type servicevirksomhet. Detaljbutikkene hadde i andre halvdel av 2022 et driftsresultat på 788 millioner kroner, som var bedre enn i første halvår.
NorgesGruppen hadde derimot en «oppsiktsvekkende dårlig inntjening» på egne merkevarer (EMV), ifølge Næss. Der tapte de 103 millioner på driften i andre halvår.
– Når det gjelder resultatet for EMV-området så er det riktig at 2022 var et krevende år. Råvareøkninger, import, transport, nytt datasystem og en del andre ekstraordinære kostnader traff dette virksomhetsområdet. Her forventer vi en normalisering i årene fremover, sier Rømmerud.
Norges desidert største dagligvareaktør har de seneste årene hatt størst vekst innenfor serveringsvirksomheter og virksomheter i utlandet.
Fedon raser mot Rema og Kiwi: – Moralsk forkastelig
Hodepine
– Dette området var en hodepine for de for noen år siden, men i de siste årene, inklusive 2022, har disse virksomhetene gitt en solid vekst, sier Næss.
Investeringsdirektøren sier NorgesGruppen er et veldrevet selskap som han gjerne hadde sett på Oslo Børs. I motsetning til flere land finnes det ikke ett børsnotert norsk dagligvareselskap. Vi har kun leverandørselskaper som Orkla.
– Selv om NorgesGruppen har internasjonal virksomhet, satser de på norske forbrukere. Det er ikke for mange av de selskapene på Oslo Børs. NorgesGruppen har levert solid inntjening år etter år, og den underliggende veksten har vært god, konkluderer Næss.
Kostnadsvekst til tross, lønnsomheten bedret seg gjennom 2022. I andre halvår i fjor tjente NorgesGruppen 1933 millioner kroner før skatt.
Rema med nytt prisgrep: Advares mot «Black Friday»-tilstander
Beste noensinne
– Det var det beste halvåret noensinne utenom pandemien, sier Næss,
– Nå vet jeg ikke hvordan priskonkurransen i 2023 slår ut. Det kan medføre at 2023-resultatet blir lavere enn i 2022, sier Næss.
Og så var det kravet til avkastning for eierne. Aksjer skal ha et høyere avkastningskrav enn det mer risikofrie rentemarkedet. 5 prosentpoeng over det du får på de høyeste innskuddsrentene er et normalt krav. I dagens rentemarked tilsvarer det ca. 8-8,5 prosent avkastning for aksjer.
Men virksomheter som svinger lite med konjunkturene gir ikke like mye risiko. I USA er Walmart børsnotert, og Walmart-aksjen svinger klart mindre enn totalmarkedet. Næss mener avkastningskravet til NorgesGruppen kan settes lavere.
Ny Kiwi-strategi: – Jeg er bekymret
Verdt 60 milliarder
NorgesGruppen er uansett verdt mange titall milliarder kroner, mye mer enn det som fremkommer av regnskapene.
– Så lenge NorgesGruppen beholder markedsposisjonen sin, tror jeg at de kan verdsettes opp mot 20-ganger årets inntjening, sier Næss.
Hva betyr det? NorgesGruppen tjente i fjor 2,6 milliarder kroner etter skatt. Men hvis andre halvår er representativt, ligger de an til å tjene tre milliarder. Verdsettes NorgesGruppen til 20 ganger denne årsinntjeningen, får vi en verdi på 60 milliarder.
Den bokførte verdien av eiernes midler - egenkapitalen – var ved utgangen av fjoråret på 27,7 milliarder kroner. I regnskapet kan det være mange store verdier som ikke kommer frem. En dobling av de reelle verdiene er ikke uvanlig.
– Når jeg kommer frem til en verdi på 60 milliarder kroner, tilsvarer det 2,2 ganger den bokførte egenkapitalen (2,2 x 27,7 milliarder, red.anm.). Selskapene på Oslo Børs verdsettes i gjennomsnitt til 1,6 ganger regnskapsverdiene.
– Dette indikerer at NorgesGruppen er klart mer lønnsom enn summen av selskapene på Oslo Børs, sier Næss.