- Vi må forberede oss på at regningen må sendes et sted, og det vil kunne påvirke forbrukerne, sier Petter Haas Brubakk, administrerende direktør i NHO Mat og Drikke, som organiserer en rekke mat- og drikkeprodusenter.

Han mener vi vil kunne få økte matvarepriser i butikkene når både kunstgjødselprisene, transportkostnader og energiprisene har økt - og det samtidig.

Han vil imidlertid ikke uttale seg om hvilke varer eller hvor stor prisøkning de tror vi vil se i tiden framover.

Det gjorde imidlertid Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse til NRK søndag. NRK skrev at prishopp på kunstgjødsel vil kunne føre til høyere matvarepriser. Fagfolk innen landbruksøkonomi bekrefter at prisøkningen på kunstgjødsel, som er et svært energikrevende produkt, vil få store konsekvenser i 2022.

– I Norge har vi vært vant til 2-3 prosent prisøkning på matvarer per år, men jeg tror det fort kan bli 5-10 prosent i snitt for alle matvarer i år, sa Smedshaug, til NRK.

Bård Gultvedt, direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen - som eier Kiwi og Meny, synes det høres veldig mye ut. Han sier de ikke ønsker å kommentere påstanden ytterligere, foruten at de jobber for at prisstigningen skal bli vesentlig lavere.

Smedshaug er for øvrig konstituert som statssekretær for klima- og miljøminister Espen Barth Eide, med virkning fra 3. januar 2022.

Les også: Ekspert: – Åpenhet om konkurrentens priser kan gi dyrere matvarer

Disse varene blir dyrere

Gultvedt bekrefter imidlertid at mange leverandører nå ønsker økt betaling for sine varer - av ulike årsaker. Men akkurat hvor stor betydning økte kunstgjødselpriser har for matvareprisene, kan han ikke si noe om.

- Vi forhandler med leverandørene for å holde prisveksten nede, men vi er forberedt på at vi må betale noe mer for varene vi kjøper. Prisen i butikk bestemmes uansett av den enkelte kjede ut fra konkurransesituasjonen. Våre kjeder vil fortsette å kjempe for å ha de laveste prisene, sier han til Nettavisen.

Noen varekategorier har høyere prisvekst enn andre. Dette gjelder spesielt varer som er avhengig av lang transport, eller som er energikrevende å produsere, ifølge Gultvedt.

- Pasta og syltetøy er eksempler på varer som stiger i pris på grunn av økt råvarekostnad, sier Gultvedt.

Han sier de ikke kan kommentere nærmere hvor mye prisene på disse varene vil stige, da det er konkurransesensitivt.

- Prisene inn til oss endrer seg fra 1. februar. Som sagt er det ikke gitt at økte innkjøpspriser gir seg utslag i økte priser i butikk, sier han.

I Norge kan dagligvareprisene vanligvis justeres 1. februar og 1. juli.

- Påvirker prisene

Kategori- og innkjøpsdirektør Line Aarnes i Rema 1000 opplyser til Nettavisen at deres leverandører har varslet at de forventer prisøkninger fra 1. februar i år.

- Det påvirker naturligvis også prisene hos oss. Det er fortsatt usikkert hvor mye det er snakk om, og hvor lenge disse økningene vil vare, sier hun.

Ingvill Størksen, direktør for politikk og myndighetskontakt i Coop Norge, sier til Nettavisen at det ikke er noen tvil om at økte energipriser internasjonalt gir norske bønder økte utgifter til strøm, drivstoff og gjødsel.

Det er imidlertid for tidlig å si noe om hvilke utslag dette vil gi på matprisene for Coops kunder.

- Mye av føringen for prisutviklingen legges i jordbruksavtalen, altså forhandlingene mellom myndighetene og organisasjonene i landbruket, sier hun.

Både Coop og Rema opplyser at de vil jobbe for å holde prisene lave i butikk.

- Vil berøre flere produkter

Allerede i oktober gikk Orkla ut og varslet prisøkning over hele linja. Toro, Jordan, Nidar, Stabburet, Lano og en lang rekke andre norske merkevarer, opplever mye høyere kostnader. Det skyldes økte fraktpriser og økte råvarekostnader.

Veldig mange av varene vi finner i dagligvarehyllene kommer fra gårder rundt om i landet, og kunstgjødsel er en viktig innsatsfaktor i jordbruket, påpeker Håkon Mageli, konserndirektør for kommunikasjon og Corporate Affairs i Orkla.

- I Norge vil resultatet av vårens jordbruksoppgjør spille inn, og vi regner med prisøkninger på norske råvarer som følge av dette. Dette vil berøre flere av våre produkter, sier han til Nettavisen.

Han mener det er for tidlige å peke ut noen bestemte produkter som rammes.

Les også: Langer ut mot Vedum og co: - Bonden skal først og fremst være næringsdrivende

- Vil dere ta en høyere innkjøpspris fra dagligvarekjedene, eventuelt hvor mange prosent i snitt?

- Som vår konsernsjef Jaan Ivar Semlitsch påpekte allerede i juli 2021, er Orkla sterkt påvirket av høyere råvarepriser innenfor en rekke områder. Koronapandemien har bidratt til flaskehalser og forstyrrelser i de internasjonale verdikjedene, sier han.

- Denne utviklingen, kombinert med økt etterspørsel, påfører oss betydelige prisøkninger på råvarer, emballasje, transport og energi. Dette har gjort det nødvendig å øke våre priser på ferdigvarene. Av konkurransemessige hensyn kan jeg ikke gi detaljer på hvor store prisøkningene er, forklarer Mageli.

- For tidlig å si noe konkret

Sindre Ånonsen, kommunikasjonssjef i Tine, sier til Nettavisen at det ikke er noen tvil om at økte priser på kunstgjødsel, strøm, drivstoff med mer, påvirker bondens økonomi.

Det er likevel for tidlig å si noe konkret om hvordan prisen på ulike innsatsfaktorer vil påvirke prisen på Tines produkter.

- Vurderingene knyttet til pris handler om både kostnadene i verdikjeden fra gård til bord - men også om konkurransekraften til norske meieriprodukter sett i forhold til en stadig økende import, sier han til Nettavisen.

- For at vi skal sikre næringsgrunnlaget til bonden, et levende Norge med matproduksjon i hele landet - og konkurransekraften til Tine, må det alltid ligge helhetlige vurderinger bak prissettingen, sier Ånonsen.

Tine følger derfor utviklingen nøye.

Les også: Derfor fikk vi plutselig den dyreste strømmen i Europa: - Har malt seg inn i et hjørne

- Produsenter er bekymret

Brubakk i NHO Mat og Drikke sier at de har mottatt unormalt mange henvendelser fra sine medlemmer i det siste, på grunn av blant annet høye strømpriser.

- Mange produsenter er bekymret. Strømregningen er veldig høy, og mange er bekymret for konkurransekraften eller at de blir mindre lønnsomme, sier Brubakk.

- Alle produsenter ønsker å levere det forbrukerne etterspør, men det vil bli en avveining på hva man får for varene og hva produksjonskostnadene blir, sier han, og påpeker at det til syvende og sist er dagligvarekjempene Coop, Rema og Norgesgruppen som setter prisene ut til kundene.

Vil unngå handelslekkasje

Det er imidlertid hard konkurranse i dagligvarebransjen, og konkurransen mot import er et viktig avveiningsmoment når prisene ut til kundene skal fastsettes.

- Frykter dere at kjedene vil kjøpe inn mer fra utlandet, som vil gå på bekostning av norske råvarer?

- Kostnadsøkningen vil nok treffe andre land også, det er ikke bare i Norge prisene går opp. Men vi må tenke på konkurransen med utenlandske aktører, og ha konkurransedyktige priser, sier han, og legger til:

- Det er jo en spesiell utfordring med grensehandel i Norge.

Selv om grensehandelen er begrenset på grunn av pandemien akkurat nå, mener han noe må gjøres for å unngå at folk handler mer i Sverige.

- Vi må få gjort noe på sikt med avgiftsforskjellene på lokkevarer, for å hindre handelslekkasje til Sverige, sier han.