Regjeringens foreslåtte strømtiltak for næringslivet kom uten direkte kontantstøtte, men som en blanding av lånegarantier og rabatter betinget av å kartlegge eller iverksette tiltak for energiøkonomisering (faktaboksen gir en oversikt over tiltakene).
I tillegg loves nye fastprisavtaler som kan gjelde fra januar.
Regjeringens strømtiltak for næringslivet
*Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner
*Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023.
*Det etableres en ny søknadsbasert ordning slik at bedrifter kan søke om tilskudd til å investere i strømsparingstiltak. Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
*Staten garanterer for 90 prosent av strømlån til bedrifter.
_________________
1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
Endrede skatteregler skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Målet er at dette skal tre i kraft ved nyttår.
Strømleverandørene skal kunne tilby fastprisavtaler med et maksimalt påslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandøren betaler til kraftprodusenten. Det skal tilbys priser for tre, fem og sju år.
2) Energitilskuddsordning
Ny søknadsbasert ordning administrert av Enova. Bedrifter der minst 3 prosent av omsetningen går til strøm, kan søke om tilskudd til å betale regningen og til å investere i energitiltak.
* Bedrifter som gjennomfører energikartlegging, vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022.
* Bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak, vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.
* Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023.
3) Lånegarantiordning
Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømpriser.
Lånegarantiordningen vil åpen i november og vare til utpå våren 2023, forutsett godkjenning fra Esa.
Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
4) Raskere utbygging av fornybar energi
* Den fornybare kraftproduksjonen skal økes.
* Konsesjonsbehandlingstiden skal kortes ned.
* Kapasiteten i strømnettet skal forsterkes.
* Utbygging av havvind på norsk sokkel skal prioriteres ved å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.
* Utbygging av vindkraft skal tillates på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept.
5) Oppfordrer til å reforhandle avtaler
Alle landets offentlige innkjøpere oppfordres til å tilby balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.
(Kilde: NTB)
– Mer penger gjør vondt verre
Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i Sparebank 1, mener det i utgangspunktet burde være helt unødvendig å gi strømstøtte til næringslivet:
– De kan ta ut dette i prisene. De høye prisene gjelder for alle, og dermed blir det også like betingelser i konkurransen. Og utenlandske bedrifter har enda høyere strømpriser, så dette er helt unødvendig.
Allerede før næringsminister Vestres pressekonferanse var over, kom et utspill fra Frp-leder Sylvi Listhaug om at pakken er helt utilstrekkelig: Tiltakene vil sende bedriftene «rett til Luksusfellen», mener Listhaug.
Men ifølge Andreassen vil det slett ikke løse problemet å pøse mer penger inn for å hjelpe bedrifter med strømregningene:
– Vi har ikke nok energi i Europa, og det har ingenting med kablene å gjøre. Hvis alle får hjelp og vi pøser vi mer penger inn, blir strømregningen enda høyere. Energiforbruket må ned! Hvem skal da bruke mindre?
– Noen må kanskje ta en pause
Økonomen peker på at sysselsettingen er rekordhøy og arbeidsledigheten rekordlav, selv med dagens strømpriser.
– Kanskje noen bedrifter må ta en pause. Men samtidig mangler vi arbeidskraft. Skal vi dra ned etterspørselen, er det ikke krise med litt ledighet - dette er uansett ikke en lykkesituasjon, sier han.
Andreassen tror derfor det er fornuftig at ordningen som kommer, ikke inneholder en ren kontantstøtte:
– Dette er en begrenset ordning som få vil benytte seg av. At de ikke kan ta utbytte har ingenting å si, så lenge de kan ta det ut senere. Det er ikke penger som forsvinner.
Det er både viktig og riktig at støtten knyttes opp mot forpliktende strømsparetiltak, mener sjeføkonomen.
– Vi har for lite energi, så det er viktig å få tiltak som kan redusere etterspørselen.
Det er derfor bra at den presenterte ordningen ikke koster altfor mye, mener Andreassen:
– Slik sett har det vært en genistrek å ha med både LO og NHO i diskusjonene, siden det trolig forplikter litt bredt politisk.
– Kanskje vi spiser færre pølser
Harald Magnus Andreassen synes enøk-tiltak og en låneordning med statlig garanti virker praktisk og fornuftig.
– Mange blir sikkert skuffet. Men det store flertallet av bedrifter konkurrerer med andre bedrifter som har samme strømpris. Svaret på det er å øke prisen på det man selger. Det er ikke så stor konkurranseflate mellom sør og nord at det krever noe tiltak.
Staten skal ikke dekke kostnadene for strømregningen, det må kundene gjøre som kjøper energitunge ting, mener sjeføkonomen:
– Så blir forbruket av pølser kanskje litt lavere, men neppe helt borte. Kanskje vi spiser litt færre pølser, sier økonomen, med klar adresse til en misfornøyd pølsemaker.
Strømpakken for husholdningene har manglet innskjerpinger som bidrar til å få ned forbruket, mener sjeføkonomen, som antar at dette har vært en lærdom som er trukket inn i de nye tiltakene.
Han er dermed på linje med Naturvernforbundet, som tidlig fredag gikk ut med en sterk kritikk av strømstøtten.
– Vi har antakelig skjermet for mange husholdninger, og burde heller prioritert dem som bruker lite strøm. Kanskje en kontantoverføring, som kan brukes fritt, ville vært bedre, sier Andreassen.