I november i fjor spurte Nettavisen klesgiganten om å oppgi konkrete områder for hvor bomullen kommer fra i klær som havner i norske butikker.

Det ønsker ikke selskapet å oppgi. Klesgiganten ville heller ikke bekrefte eller avkrefte om klærne har bomull fra Xinjiang.

Nettavisen tok saken videre til Klagenemnda for miljøinformasjon og saken skulle bli behandlet 21. mars i fjor.

Nemnda besluttet at H&M er pliktet å utlevere denne informasjonen til Nettavisen i løpet av 30 dager.

Fortsatt nekter H&M å svare.

– Verdikjeden for bomull er kompleks, heter det i en e-post fra H&M-pressekontakten i Norge, Clara Oldenburg til Nettavisen.

Kina har den største produksjonen av klær i verden. 89,5 prosent av landets bomullsproduksjon kommer fra Xinjiang, ifølge Kinas nasjonale statistikkbyrå.

Regionen ligger omtrent 277 mil vest for Beijing. Det er hjemmet til uigurene som blir forfulgt og tvunget til å plukke bomull, opplyser BBC.

– Noen selskaper lukker øynene og krysser fingrene for at de ikke blir oppdaget, sier Carin Leffler, fagansvarlig for tekstil- og leverandørkjeder i Framtiden i våre hender.

Fordi så mye av bomullen som produseres stammer fra Xinjiang, er det en stor risiko for at klærne inneholder denne råvaren, forteller hun.

Tvangsarbeid, tortur og overgrep

Australian Strategic Policy Institute har kartlagt 380 interneringsleirer i Xinjiang. Disse har blitt bygget og utvidet siden 2017.

I disse leirene foregår det tortur, tvangsarbeid og seksuelle overgrep, opplyser BBC.

– Behandlingen av uigurer er forferdelige brudd på de mest grunnleggende menneskerettighetene, sier Storbritannias tidligere utenriksminister Dominic Raab til BBC.

Er klærne produsert i Kina, er derfor risikoen for at klærne er laget av tvangsarbeidere høy, bekrefter Center for strategic and International studies.

Derfor har flere land som Storbritannia, USA og Canada har innført sanksjoner mot Kina for menneskerettighetsbrudd mot uigurene i Xinjiang. I Norge overlates ansvaret til selskapene selv.

Grafen viser at Norge importerte 32 986 tonn klær fra Kina i fjor. Det er nesten tre ganger mer klær enn fra Bangladesh som er neste land på listen, ifølge tall fra SSB.

En ny metode

I mai i år sendte Nettavisen prøver til ALS Laboratory Group Norway for å undersøke om plagget fra H&M kunne komme fra Xinjiang eller ikke, ved hjelp av isotop-analyse.

Det er en teknologi som gjør det mulig å kunne spore opprinnelsen til et produkt og er nyttig innenfor blant geologi og arkeologi. Men metoden er ikke prøvd med klær før.

Det ble sendt tre plagg til ALS Laboratory Group Norway i mai.

● Ett plagg fra det japanske merket Muji som selv har bekreftet at deres plagg som blir solgt i Kina inneholder Xinjiangbomull.

● Ett plagg med bomull kjøpt fra en lokal butikk i Hongkong.

● Ett plagg fra H&M laget i Kina med bomull fra ukjent region.

Plagget fra Xinjiang ble sammenlignet med plagget fra Hongkong. Det ble gjort undersøkelser for å kunne se om det er en forskjell fra fiberen som kunne skille nord i Kina og sør i Kina.

Deretter vil man kunne undersøke om plagget fra H&M ligner på plagget fra Xinjiang eller ikke.

Det viste seg at forsker Ilia Rodushkin ved ALS ikke kunne se hvilke regioner plaggene kommer fra, men fastslo at de var typisk for å ha blitt dyrket i kinesisk jord. Det var likevel en ting som overrasket Rodushkin.

– Analysen viser at alle tre plaggene mest sannsynlig kommer fra samme område, eller har ganske nær geografisk beliggenhet, sier Rodushkin.

I en e-post fra H&M i april heter det at 95 prosent av det totale volumet av bomull er hentet fra og har opphav fra India, Brasil, USA, Tyrkia, Pakistan og Australia. Samtidig viser den offentlige leverandørlista at H&M Group har 21 prosent av fabrikkene i Kina.

Imidlertid viser analysen at alle tre plaggene mest sannsynlig kommer fra samme område, eller har ganske nær geografisk beliggenhet.

– Lukker øynene

– Sannsynligheten for tvangsarbeid er dessverre reell, selv om noen selskaper hevder at det ikke skjer i deres leverandørkjede, sier Leffler ved Framtiden i våre hender.

Hun forteller at det er lettere å spore bomull i dag enn for få år siden. Noen velger og flytter over produksjonen sin til leverandører som sikrer sporbarhet og får dermed større troverdighet.

I juli i fjor trådte åpenhetsloven i kraft. Den innebærer at alle selskaper som omfattes av loven, rundt 9000, må sikre menneskerettigheter i sin egen leverandørkjede.

Imidlertid vil det fortsatt være lov å selge og kjøpe klær som er laget av tvangsarbeidere.

– De må være åpne om hvordan de jobber for mer etiske forhold. Men det trengs langt større sporbarhet, det vil si hvor en vare kommer fra og pålegg om åpne leverandørlister, sier Leffler.

H&M nekter

Rapporten «Bomullens pris – En innføring i verdikjeden og utfordringer i bomullsproduksjonen» av Framtiden i våre hender i 2014, viser at det er nærmest umulig for utenforstående å spore bomullen til opprinnelsesland.

Konsekvensen er ifølge rapporten at det i dag er umulig for etisk bevisste forbrukere å forsikre seg om at de kjøper klær som er produsert under anstendige forhold.

«Vi ønsker å være åpen om hvordan og hvor produktene våre er laget», heter det på nettsiden til H&M.

Likevel nekter H&M å oppgi konkrete områder for hvor råstoffet bomull kommer fra.

– Til forskjell fra produsenter av klær, stoff og garn; er det handelsmenn, spinnere, farm groups og importører/eksportører – som opererer i den uformelle sektoren. Per i dag er det ingen bransjeomfattende sporbarhetsløsning som er tilgjengelig for bomull, heter det i e-posten fra april.

Carin Leffler forteller at det er problematisk at H&M holder hemmelig om hvor bomullen kommer fra.

– Avhengig av Kina

– Det er stor risiko for at bomull fra Xinjiang er produsert under tvangsarbeid og manglende åpenhet og sporbarhet gjør det vanskelig å verifisere at tvangsarbeid ikke finner sted, sier Heidi Furustøl.

Hun er daglig leder for Etisk handel Norge. Det er en organisasjon som hjelper bedrifter og offentlige oppdragsgivere med å legge til rette for etisk handel. Furustøl anbefaler sine medlemmer å ikke «source» bomull fra Xinjiang.

Likevel «sourcer» 72 prosent av medlemmene av Etisk handel Norge fra Kina utenfor EU.

Det betyr at bedriftene kjøper inn enten varer eller tjenester fra Kina. Noen har også fabrikker og produserer varer i Kina.

– Det er en utfordring at vi har blitt så avhengig av Kina i leverandørkjeden. Det egentlige problemet må løses på politisk nivå med Kina, ikke av bedriftene alene sier Furustøl.