*Nettavisen* Økonomi.

Klimakrav til toppmøte: Rike land som Norge må punge ut 2.750 milliarder i året

Norway's Prime Minister Erna Solberg arrives to attend the U.N. climate change conference in Madrid, Spain, December 2, 2019. REUTERS/Sergio Perez

KLIMATOPPMØTE: Statsminister Erna Solberg (H) er på plass i Madrid for klimatoppmøte.  Foto: Sergio Perez (Reuters)

Flere norske organisasjoner har signert et krav om at Norge og andre rike land må punge enorme beløp for klimakonsekvenser i andre land.

Mandag begynte klimatoppmøtet COP25 i Madrid. Norge stiller mannsterkt med både statsminister, klimaminister, og representanter fra både Stortinget og Sametinget.

Et av de store temaene for konferansen er hvordan tap og skader som følge av klimaendringene skal bøtes og finansieres.

Les mer: Oljeindustrien og velstanden får skylda for klimaskepsis: - Mange går inn i en dyp fornektelse

Krever 2752 milliarder kroner

På forhånd har 152 organisasjoner signert et brev til klimatoppmøtets president Carolina Schmidt. I brevet krever organisasjonene at Norge og andre rike land betaler for ekstremvær i fattige land.

«Klimakatastrofer skjer en gang i uken, og har en beregnet kostnad på 300 milliarder dollar hvert år ... derfor ber vi om opprettelsen av finansieringssystem og tilgivelse av gjeld for utviklingsland som opplever slike katastrofer», står det i brevet.

Beregningene er hentet fra en FN-rapport. I norsk valuta blir summen omtrent 2752 milliarder kroner, og tilsvarer omtrent to ganger det norske statsbudsjettet.

Oppropet ber om at det skal finansieres av «rike land» for eksempel gjennom «skatt på finansielle transaksjoner, internasjonale flyvninger og fossile drivstoff».

Ansvaret legger de på rike land som historisk sett har stått for største del av klimautslippene.

Blant dem som har signert oppropet står både Kirkens Nødhjelp, Caritas Norge, Internasjonal kvinneliga for fred og frihet og Slettgjelda.

Les Nettavisens serie om klimaskeptikerne:

1 av 10 nordmenn er som oljearvingen Finn Gjedebo (47) - skeptisk til at klimaendringene er menneskeskapt

– Rimelig krav

Miljøpartiet de Grønne har foreslått at Norge skal bruke 65 milliarder årlig på klimatiltak i utviklingsland, som er klimastreikernes krav. Talsperson Hulda Holtvedt i Grønn Ungdom mener kravet er rett og rimelig.

Klikk på bildet for å forstørre. Miljøpartiet De Grønne

RIMELIG KRAV: Talsperson Hulda Holdtvedt i Grønn Ungdom mener det er på høy tid at Norge betaler mer for å tjene seg rike på olje og gass. Foto: Paul Weaver

– Vi synes det er et rimelig krav at rike land som Norge skal betale for klimatilpasning i fattigere land. Vi har tjent oss rike på å slippe ut klimagasser, nå bør vi bruke noe av den rikdommen til å bekjempe de fatale konsekvensene av klimaendringene, sier hun til Nettavisen.

– Hva hvis Norge kutter ut oljen, skal vi fortsette å betale for «gamle synder»?

– Vi mener Norge skal fortsette å gi klimabistand også etter oljealderen er over. Vi vil fortsatt være et rikt land som i mindre grad enn andre blir rammet direkte av klimaendringene, svarer Holtvedt.

Spesielt mener organisasjonen at klimaendringene vil ødelegge samfunn og drive mennesker på flukt, noe som vil kreve mer penger og ressurser fra verdenssamfunnet.

– Det lønner seg, også for Norge, at verdens land er best mulig rustet til å møte klimaendringene, sier hun. I oppropet er det også et krav om at alle utviklingsland som opplever klimakatastrofer, skal automatisk få rentefrihet på alle lån.

Les mer: Kinas nye super-kraftverk: Spyr ut seks ganger Norges totale klimautslipp

Professor: – Katastrofekostnadene går ned

Roger Pielke er en amerikansk professor og spaltist hos magasinet Forbes mener på sin side at flere rapporter viser at katastrofekostnadene har gått ned.

– Over de siste 30 årene har katastrofekostnadene gått fra litt over 0,3 prosent av global BNP til litt under 0,25 prosent, skriver Pielke i en spalte hos Forbes.

De 152 organisasjonene som har signert oppropet har ulike grunner. Caritas er en organisasjon som jobber med sult, og matsikkerhet.

De mener Norge og andre rike land må betale for å få bukt med sultkatastrofer.

– Vi må bekjempe sult. Veldig mange av dem som er rammet av klimaendringene er de aller fattigste blant oss. Avlingene går ned når klimaendringene slår til. Hvis vi skal forhindre gjentagende sultkatastrofer som følge av ekstrem tørke og flom, må det betydelig midler til, sier fungerende kommunikassjonssjef Knut Andreas Lid i Caritas til Nettavisen.

Les også: MDGs flysjokk: Vil utbetale 2560 kroner til folk på bygda

– Hvem skal betale?

– Det er OECD-landene. (Vest-europeiske land, USA, Canada m.fl. journ. anm.) De store bistandsyterne som er rikest. Det er dem som har tatt i bruk fossile brensler for å ha den velstandsutviklingen vi har hatt, sier han.

– Men vil det hjelpe når Kinas klimautslipp bare vokser og vokser, iallfall i ti år fremover?

– Det er et delt bilde. Kina bygger mye kull, men de investerer også mye i fornybar energi. Det er vel blitt landet i verden med flest elbiler. Det har et stort gap å tette i velstandsutviklingen før de er på nivå med OECD-landene. Vi må gjøre fornybare energikilder tilgjengelig, slik at de kan bruke det fremfor å fyre med kull, sier Lid.

Caritas mener Norge har en stor oppgave, selv om vi er et lite land.

– Norge er et lite land med store økonomiske midler. Vi må finansiere klimatilpasningen i sør. Det er i antall personer stadig flere som sulter i verden, ikke færre, og det er mye på grunn av klimaendringer som fører til flom og tørke, sier han.

Les mer:

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag