FNs klimapanel, IPCC, la altså frem en ny rapport 8. august som problematiserer verdens matproduksjon. I følge medieoppslagene så kreves det reduksjon i kjøttforbruket for å sikre en bærekraftig matproduksjon i verden.
Hva mener egentlig FNs klimapanel?
Forsøker vi å gå inn på IPPCs nettsider er det ikke lett å manøvrere seg frem til god informasjon der. Til å være en så sentral organisasjon har FNs klimapanel skandaløst dårlige nettsider og rapporter som er bortimot uleselige. Tatt i betraktning hvor stort mediefokuset er, så er det ganske utrolig.
FNs klimapanel slår alarm
Men noe finner vi. Deriblant denne korte oversikten over bruk av land og observerte klimaendringer, og altså den ganske så uleselige rapporten. Hovedbudskapet er at verdens landressurser er under press. IPCC forslår en rekke tiltak, deriblant hindring av ørkenspredning, mer kunnskapsbasert landbruk for å ivareta jorden, og tiltak for å hindre matsvinn.
At klimapanelets rapporter presenterer konklusjonene og analysene på en så dårlig måte er kanskje hovedårsaken til at media kaster seg på det som for tiden er mest publikumsvennlig: Kjøttskam.
Redusert kjøttforbruk fremstår på ingen måte som klimapanelets hovedkonklusjon. Men det er dette blant annet VG trekker frem i sin dekning av saken.
Overbefolkning er det egentlige problemet
FNs klimapanel viser derimot frem noe som ikke har fått den oppmerksomheten det fortjener, befolkningsvekst, uten at dette gjøres til noe tema i seg selv.
Siden den industrielle revolusjon startet for over 200 år siden har verdens befolkning vokst enormt. Man regner med at verdens befolkning passerte én milliard rundt år 1804. I dag er verdensbefolkningen 7,7 milliarder og vokser med vel 80 millioner årlig.
Norge har brukt 8,3 mrd. på bevaring. I juli forsvant «Vestfold fylke»
Årlig befolkningsvekst er på størrelse med Tysklands innbyggertall. Med denne farten i befolkningsveksten passeres 8 milliarder allerede i 2023.
Befolkningen vokser i nesten alle land, men klart mest i fattige land. Verdensdelen med raskest befolkningsvekst er Afrika. Få land har befolkningsnedgang. Samtidig vokser velstanden raskt i den fattigste delen av verden. Det er bra. Det er i tråd med FNs tusenårsmål som i stor grad er oppnådd.
Baksiden av miljø-medaljen
Baksiden av medaljen er at kombinasjonen befolkningsvekst og velstandsvekst skaper det presset på miljøet og klimaet som vi ser nå. De største bidragsyterne til veksten i klimagassutslipp er de to klart folkerikeste landene - Kina og India.
Noen mener at bare velstanden i verden var bedre fordelt, altså at velstand og forbruk i vestlige land ble senket ned til et «bærekraftig» nivå, så ville problemene løses. Altså at vi i Vesten må kjøre mindre bil, reise mindre med fly og spise mindre kjøtt.
Carl I. Hagen: - Spis kjøtt i protest
Problemet med dette fordelings-argumentet er at tallene slett ikke går i hop. Det bor altfor få mennesker i «den rike» delen av verden til at noen global fordeling av velstand vil ha noen stor betydning. Bare i India alene bor det flere mennesker enn i Europa og Nord-Amerika til sammen. India er blant landene med størst utslipp og størst vekst i utslippene. Det samme er Kina.
Mens det bor halvannen milliard mennesker i de rike landene, bor det over seks milliarder mennesker i resten av verden. Og det er i resten av verden både befolkning, klimagassutslipp og press på miljøet vokser. Å føle kjøttskam i Norge løser ikke dette problemet.
Et 200 år gammelt problem
At befolkningsvekst vil overbelaste jordens ressurser er ingen ny tanke. Den britiske samfunnsøkonomen Thomas Malthus er kjent som befolkningslærens grunnlegger.
I 1798 utga han verket An Essay on the Principle of Population som senere gjorde ham berømt. Her formulerte han det som ble hetende Maltus’ lov, som sier at befolkningen vil vokse raskere enn det er mulig å øke matproduksjonen.
Så langt har Malthus tatt feil når det gjelder matproduksjonen.
Selv om jordens befolkning er åttedoblet siden han formulerte den berømte befolknings-loven, så har matproduksjonen vokst enda raskere. Sult er langt mindre utbredt i dag enn for vel 200 år siden. Overvekt er blitt et stort problem globalt.
Klimapanelets grafer viser at kaloriinntaket per innbygger har vokst kraftig siden starten av 1960-tallet.
Men nå er altså FNs klimapanel bekymret for matproduksjonen. Bekymringen er hvordan matproduksjonen belaster jordens ressurser.
Småbrukarlags-leder: Folk vil neppe ha grøt hver dag
For følsomt til at noen vil ta tak i det
Det er åpenbart at den voldsomme befolkningsveksten er en sentral årsak til at jordens ressurser belastes i så stor grad. Derfor er det forunderlig at ingen vil snakke noe særlig om det.
Befolkningsvekst skjer i mindre grad i de rike landene. Det skjer i resten av verden.
Hvorfor skjer befolkningsveksten? Årsaken er økt velstand og bedre helsetilbud. Det er helt i tråd med FNs egne tusenårsmål om å utrydde ekstrem fattigdom. Barnedødeligheten går ned, og levealderen øker i nesten alle land. Kombinert med fortsatt høye fødselstall gir dette kraftig befolkningsvekst.
Ingen ønsker at barnedødeligheten skal øke, at det skal bli mer fattigdom eller dårligere helse. For at befolkningsveksten skal reduseres er det derfor fødselstallene som må ned i den delen av verden som har stor befolkningsvekst. Det vil si den fattigste delen av verden.
Økt velstand betyr færre barn
Økt velstand gir lavere fødselstall. Det har skjedd i vestlige land i løpet av de siste 100 årene. Fødselsratene faller nå over hele verden, men langt fra raskt nok til å stoppe befolkningsveksten.
Kan det gjøres noe med dette? Familieplanlegging i fattige land fremstår som et åpenbart tiltak. Ikke dermed sagt at dette er lett å få til.
Innvandrerkvinner bak tre av ti fødsler i fjor
Familieplanlegging er følsomt og strider mot de store verdensreligionene. Hverken den katolske kirken eller islamske religiøse autoriteter vil høre snakk om prevensjon og familieplanlegging.
I FNs klimapanel sitter mange representanter fra land der religion bestemmer svært mye i samfunnet og familien. Dette er antakelig en viktig årsak til at befolkningsvekst og familieplanlegging ikke står sentralt på klimapanelets liste over tiltak for et mer bærekraftig landbruk.
Det er lettere å snakke om kjøttskam i den delen av verden der det bor minst folk.