Gå til sidens hovedinnhold

Klondike-stemningen i nord har lagt seg: – Vanskelig å forsvare

Equinor har fortsatt troen, mens Aker BP revurderer hele Barentshavet. – Markedet er i ferd med å snu.

Som Nettavisen Økonomi omtalte tirsdag, søkte hverken Aker BP eller Equinor på nye utvinningstillatelser i Barentshavet under TFO 2020. Av totalt 61 utdelte lisenser i årets runde, befinner kun tre seg i det nordligste leteområdet på norsk sokkel.

– Jeg er ikke overrasket over at det kommer færre TFO-søknader til Barentshavet nå og fremover, for den store interessen for området har dalt. Selv med store dytt i form av skattepakken fra regjeringen, er det ikke stor interesse, sier energiforsker Berit Kristoffersen ved Norges arktiske universitet.

Interessen for Barentshavet har i perioder vært svært stor fra oljeselskapene. Men nå tyder mye på at Klondike-stemningen som hersket har lagt seg for godt.

Kjell Inge Røkkes oljegigant Aker BP vurderer å trekke seg fra leting i Barentshavet, etter mange år med tørre brønner.

– Det er riktig at vi ikke søkte om nye lisenser i Barentshavet og at vi revurderer strategien vår i dette området, sier pressekontakt Ole-Johan Faret.

Aker BP skal i første omgang følge opp forpliktelsene selskapet har i Barentshavet, som blant annet innebærer å bore to brønner - inkludert Stangnestind i omstridte Barentshavet sørøst, som selskapet er operatør på.

Les også: – Biden vil knuse Trumps drømmeprosjekt på første dag som president

Equinor skal bore mer enn i fjor

Dersom de neste letebrønnene viser seg å være tørre, er det takk og farvel til Barentshavet for Aker BPs del.

– Vi revurderer satsingen vår på bakgrunn av resultatene vi har hatt i Barentshavet så langt. Når du ser på porteføljen vår og hvor vi har hatt størst suksess med funn og organisk vekst, så må vi erkjenne at det ikke er i Barentshavet, sier Faret.

Equinor ble tildelt 17 nye lisenser av olje- og energiminister Tina Bru (H) tirsdag, men ingen av dem ligger i Barentshavet. Oljegiganten har imidlertid et helt annet svar enn Aker BP på spørsmål om hvorfor selskapet ikke søkte.

I forrige TFO fikk Equinor syv utvinningstillatelser i Barentshavet, og selskapet har rett og slett hatt mer enn nok med å jobbe med disse.

– Gjennom fjoråret jobbet vi med å modne fram disse til noe vi mener kan bli spennende for årene som kommer. I år planlegger vi å bore to brønner som operatør og to som partner i Barentshavet. Det er vi fornøyd med, sier pressekontakt Morten Eek.

Dermed dobler Equinor leteengasjementet i Barentshavet, etter å ha boret to letebrønner der i fjor. Men den delvis statseide oljegiganten har gitt opp i det omstridte Barentshavet sørøst. Miljøorganisasjonene tok staten til Høyesterett for å ha åpnet for oljeleting i området i 2013, men tapte på alle punkter i november i fjor.

– Vi konsentrerer innsatsen inn mot områder der vi har hatt suksess i tidligere letekampanjer. I den nyåpnede delen i Barentshavet sørøst ser vi ikke lenger noe potensial. Vi hadde to lisenser der som operatør som vi leverte tilbake, sier Eek.

I «Ressursrapport 2020» skriver Oljedirektoratet at «i Barentshavet sørøst har brønnene som er boret så langt, vist skuffende resultater».

– Betyr det at dere ikke prioriterer området på kort sikt, eller at dere aldri skal tilbake dit?

– Med den kunnskapen vi har i dag fra de strukturene vi har undersøkt, er det ikke noe vi per nå ser potensial i. Derfor vil vi fokusere mer på områder der vi har hatt suksess tidligere, sier Eek.

Les mer: Høy aktivitet på norsk sokkel: Tror oljeproduksjonen vil stige fram til 2025

Forsker: – Oppblåst bilde

Energiforsker Kristoffersen ved Norges arktiske universitet har fulgt oljeselskapenes aktivitet i Barentshavet tett de siste 15 årene. Hun er overbevist om at oljeselskapenes flukt fra Barentshavet er i gang.

– Jeg har tidligere stilt spørsmål ved hvem som skaper et oppblåst bilde av mulighetene i Barentshavet. Siden 2006 har jeg hatt jevn kontakt med oljeselskapene, som har fått et mer og mer lunkent forhold til mulighetene der, sier Kristoffersen.

Hun påpeker at det er en helt annen økonomi i oljeleting i Barentshavet i dag enn for 15-20 år siden, da flere og flere oljeselskaper fattet interesse for områdene.

– Det vil ikke være lønnsomt å bygge ut noe som ikke kommer i produksjon før om 10 til 20 år. Markedet er i ferd med å snu seg mot fornybar energi, og det blir vanskelig å forsvare å bygge ut betydelig infrastruktur for olje i Barentshavet, sier Kristoffersen.

– Du tror rett og slett at det ikke er lønnsomt?

– Det skal mye til for å få lønnsomhet i Barentshavet. Da jeg snakket med BP og Shell i 2006, og jeg har åpne kilder på dette, stilte man allerede da spørsmålstegn ved lønnsomheten. Man reagerte på at oljeministeren nærmest manet oljeselskapene til å satse i Barentshavet, sier Kristoffersen og legger til:

– Oljeselskapene har lenge kunnet lete i området med lav økonomisk risiko på grunn av subsidiene fra staten, men produksjonsdelen er det langt større økonomisk risiko knyttet til.

Les mer: Equinor tildelt en av USAs største kontrakter for havvind

Les også: 231 oljearbeidere til gruppesøksmål mot Aker BP: – Grovt avtalebrudd

Reklame

Derfor er den norske ladekabelen så genial