Gå til sidens hovedinnhold

Knallhard skattesmell for vannkraft: Må betale over 100 prosent skatt på underskuddsprosjekt

– Dagens skattesystem gjør at det ikke lønner seg å investere i den grønneste formen for energi vi har.

Helt siden skattereformen i 2007 har bedriftene som driver vannkraftverkene i Norge protestert.

Vannkraftverk over hele Norge er overmodne for oppgradering, og kraftbransjen har selv pekt ut 130 prosjekter som kan gi 5 TWh mer strøm. Det tilsvarer over halvparten av strømbruken i Oslo for et år.

Prosjektene vil kun gi verdiskapning på milliarder av kroner og flere tusen arbeidsplasser. Men bedriftene tør ikke å ta investeringene.

Grunnen er den høye skatten som vannkraft-selskapene må betale.

Må betale over 100 prosents skatt

Stavanger-konsernet Lyse har i dag elleve heleide vannkraftverk, og flere av disse er gamle og må oppgraderes.

Økonomidirektør Hans Wilhelm Vedøys oppgaver er å vurdere lønnsomheten til vannkraftverkene, og klør seg i hodet når han ser på skatten Lyse må betale på vannkraftverket Jøssang, som konsernet oppgraderte i 2008:

I 2018 gikk Jøssang kraftverk med et underskudd på cirka 9 millioner kroner etter et år med lave kraftpriser. Underskuddet til tross: Lyse må betale grunnrenteskatt på 2,2 millioner kroner, i tillegg til naturressursskatt, eiendomsskatt og konsesjonsavgifter.

Samlet må konsernet betale skatter og avgifter på om lag 6 millioner kroner på et kraftverk som gikk 9 millioner kroner i underskudd.

– Vi er ikke imot å betale grunnrenteskatt. Vi ønsker å betale normal skatt på ordinære resultater og ekstra skatt på ekstraordinære resultater, sier Vedøy.

Les også: IEA-sjef Fatih Birol: – Minst to gode grunner til at elbiler ikke vil stoppe klimakrisen

Både Lyse og flere andre aktører i kraftbransjen har lenge advart mot at den høye grunnrenteskatten vil gå på bekostning av nødvendige oppgraderinger av gamle vannkraftverk. Flere har tatt til orde for at regjeringen må endre skatten for at selskapene skal tørre å investere.

Obs: Onsdag klokken 09.30 skal olje- og energiminister Tina Bru (H) og næringsminister Iselin Nybø (V) holde pressekonferanse hos nettopp Lyse i Stavanger. Nettavisen Økonomi følger saken videre.

Energi Norge, bransjeorganisasjonen til kraftnæringen, har kartlagt prosjektene til halvparten av selskapene som vurdere å utvide og oppgradere vannkraftverkene. Undersøkelsen viser at en omlegging av grunnrenteskatten vil kunne gi økte offentlige inntekter:

Investeringer i 5 TWh økt produksjon fra eksisterende vannkraftverk vil, ifølge Energi Norge, gi 12 milliarder kroner i verdiskaping, rundt 12.000 årsverk og skatteinntekter verdt 3 milliarder kroner til staten og kommunene.

Les også: Hvorfor er bølgekraft bannlyst i Norge?

Flertall i Stortinget for å endre skatten - presser regjeringen

Et annet eksempel kommer fra Gjesdal i Rogaland, hvor Lyse i flere år har lurt på hva de skal gjøre med Maudal kraftverk. Det er rundt 90 år siden kraftverket begynte produksjonen, og konsernet vurderer å ruste det opp for tredje gang.

Et annet alternativ er å rive det for å bygge et nytt. Et tredje alternativ er å bygge to mindre kraftverk for å unngå kravene til grunnrenteskatt, ifølge økonomidirektør Vedøy.

Skattleggingen av vannkraft-selskapene har vært gjenstand for debatt i flere år, og i juni fant Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet sammen og ble enige om at de ønsker å legge om grunnrenteskatten. Dermed er det flertall i Stortinget for en skatteendring, ifølge Frps Terje Halleland.

– I dag har vi en skatt på vannkraft som gjør samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ulønnsomme. Å endre skattesystemet her er en lavthengende frukt som er en stor bidragsyter til å elektrifisere samfunnet, gjøre oss attraktive for nye næringer og holde kraftprisene nede. Dette må til dersom vi skal produsere mer grønn strøm, sier Halleland.

Ettersom Stortinget har flertall for å endre grunnrenteskatten, er det ventet at finansminister Jan Tore Sanner (H) vil gi skattleggingen av vannkraft oppmerksomhet når regjeringens forslag til statsbudsjett legges frem onsdag.

– Vi er spente og har reelle forhåpninger til hva regjeringen kommer med i statsbudsjettet på onsdag. Vi forventer at regjeringen er konkrete, sier Lyses økonomisjef Vedøy.

Les også: Grønn omstilling: fra symbolpolitikk til realisme

Mener vannkraft-oppgradering kan dempe vindkraft-konflikt

NHO Rogaland-sjef Tone Grindland merker at flere av medlemsbedriftene presser på for å endre skattesystemet.

– Dagens skatteregler gjør at det ikke lønner seg å investere i den grønneste formen for energi vi har. Sånn kan vi ikke ha det lenger. NHO vil ha mer grønn energi og flere grønne arbeidsplasser. Vi burde belønne investeringer i grønn energi, ikke straffe dem. Derfor vil vi oppfordre politikerne til å endre skattereglene så fort som mulig, sier Grindland.

Hun viser til at kraftforbruket til nordmenn vil øke betraktelig de neste årene i takt med at gravemaskinene, fergene og bussene blir elektrifisert på samme måte som bilene. Flere internasjonale aktører seg også til Norge for å etablere datasentre og batterifabrikker som kan gå på grønn energi fra vannkraft.

– Det er ingen tvil om at omleggingen til et fullelektrisk samfunn på sikt vil kreve både vindkraft, solkraft og energieffektivisering. Men det enkle er ofte det beste, og den raskeste måten å få mer strøm, er uten tvil å modernisere eksisterende vannkraftverk, sier Grindland.

Stortingsrepresentant Halleland håper også at mer vannkraft kan gjøre at konfliktene rundt vindkraft på land ikke blir så store.

– Jeg har også foreslått å oppheve en del av vernevedtakene rundt vassdragene som kom for lenge siden, og som bør sees på en gang til. Hvis man ønsker å dempe konfliktene rundt vindkraft i dag, har man en anledning til å se på skånsomme endringer knyttet til oppgradering av vannkraftverk. I dag har vi ny kunnskap og kompetanse som kan gjøre inngrepene som så store ut for mange år siden mindre. I sum vil jeg si at vi har alle muligheter til å legge til rette for mindre bruk av vindkraft til tross for at vi trenger mer kraft og strøm enn noen gang tidligere, sier Halleland.

Les også: «Norges mest effektive klimatiltak» er helt ukjent for de fleste

Les også: Norsk banebrytende teknologi: Utvikler batterier av sagflis

Kommentarer til denne saken