Gå til sidens hovedinnhold

Knusende fellelse mot VG slår ring om noen av pressens viktigste prinsipper

«En skamplett» sa et PFU-medlem etter den knusende fellelsen av VG for saken om Giske-videoen.

De fleste medier gjør feil fra tid til annen, men det er helt unikt at en avis blir felt for fem brudd på pressens etiske regler i en sak.

- Dette er en skamplett på norsk pressehistorie, uttalte Liv Ekeberg i Pressens Faglige Utvalg etter det knallharde oppgjøret.

Her kan du lese fellelsen: Brutt god presseskikk på fem punkter

Den enstemmige fellelsen er god fordi den er tydelig på det viktige i saken. En kilde må kunne ha en bakgrunnssamtale med en journalist uten å bli tillagt offentlige sitater i ettertid. Nettopp tillit og fortrolighet er nøkkelen for en kritisk presse. Derfor er det så viktig at PFU slår ring om disse prinsippene.

Som det heter i fellelsen er det viktig at redaksjonene «er seg bevisst egen maktposisjon, opptrer hensynsfullt, og er tydelige om premissene for kontakten og hva kildens bidrag til enhver form for publisering vil kunne innebære».

VG har brukt uakseptable metoder for å få et sitat fra en kilde som ikke ønsket å medvirke til, og som hun heller ikke kjente seg igjen i. Kilde: Pressens Faglige Utvalg

At VG ble felt for det som er publisert på nett og i papiravisen, er ikke overraskende. Men det viktige - og riktige - er at VG også blir felt for å ha publisert det som skjedde under kildevern, i evalueringsrapporten.

Etter PFU-kjennelsen står det krystallklart at kildevernet er absolutt, og at ingen medier kan offentliggjøre versjoner av fortrolige bakgrunnssamtaler. Ikke bare er VG felt for å ha gitt en helt annen versjon av Giske-videoen enn kvinnen ønsket - mediehuset ble også dømt for å ha ha utlevert henne på nytt i sin egen evalueringsrapport.

For VGs ledelse er det et nytt prestisjenederlag at også evalueringsarbeidet, som ble ledet av nyhetsredaktør Tora Bakke Håndlykken, blir felt. Hun var ikke med på den opprinnelige publiseringen av sakene om Giske-videoen.

En rekke personer var VGs ledelse var med i evalueringsgruppen som laget rapporten, bistått av advokatene Halvor Manshaus og Halvard Helle i Advokatfirmaet Schjødt.

Sofie Bakkemyr tok med seg en kamerat i møtet med overmakten.

Rapporten ble ikke offentliggjort før en måned etter sakene i avisen. Dermed er det heller ikke et hastverksarbeid, med grundige vurderinger som ligger bak evalueringsrapporten.

Likevel sviktet det, ifølge Pressens Faglige Utvalg: - Utvalget forstår at det for en uprofesjonell kilde, som står alene, kan oppleves overveldende å få en rekke premisser opplest på denne måten, uten forberedelse, i møte med et av Norges største mediehus.

- Slik utvalget ser det, har VG i dette tilfellet ikke opptrådt tilstrekkelig hensynsfullt og heller ikke vært tydelige nok i å klargjøre premissene for klager, er konklusjonen.

Samme kveld som VGs evalueringsrapport ble offentliggjort og man kritiserte egen behandling av Sofie Bakkemyr, gikk VG-journalists Lars Joakim Skarvøy ut på NRK med en annen versjon.

Som Nettavisens debattredaktør skrev i en kommentar da VG var ferdig med å granske seg selv: - Hovedpersonen får seks måneders permisjon med full lønn. Deretter gir han blaffen i kildevernet og rygger over kilden med buss.

Les også

VG rygger over kilde med buss

Etter VGs egne beklagelser og fellelsen i Pressens Faglige Utvalg er det liten tvil om at avisen gjorde urett mot Sofie Bakkemyr - ikke bare ved publiseringen av de første sakene om Giske-videoen, men også i den kommende måneden. Nå varsler hun at hun vil vurdere søksmål mot VG.

Konkurrerende medier skal være varsomme med å godte seg i skadefryd over fellelsen. VG har normalt høy etisk standard, og alle medier kan komme i skade for å gjøre feil eller ta feil beslutninger som senere blir felt i Pressens Faglige Utvalg.

Likevel er det viktig at PFU er så tydelig i at hensikten med Vær varsom-plakaten er å hindre mediene i å påføre enkeltmennesker unødige belastninger. Det er spesielt viktig i møte med uerfarne kilder som ikke kan forventes å kjenne sine rettigheter.

Dette er prinsipper Pressens Faglige Utvalg har stått fjellstøtt på i vurderingen av saken.

Kildevernet er absolutt. Da er det også en konsekvens at det som blir sagt eller ikke blir sagt i en fortrolig bakgrunnssamtale heller ikke kan publiseres på trykk eller i en granskningsrapport.

I den konkrete saken om dansevideoen med Trond Giske kjenner Sofie Bakkemyr hverken igjen sine egne angivelige sitater eller fremstillingen av hva som skjedde. På godt norsk ble hun tillagt meninger i en VG-konstruert versjon av dansen.

Eller som PFU sier det, fremstår det «som om VG har brukt uakseptable metoder for å få et sitat fra en kilde som ikke ønsket å medvirke til, og som hun heller ikke kjente seg igjen i».

PFU-medlem Liv Ekeberg har sine ord i behold når hun karakteriserer det som har skjedd som en skamplett i norsk pressehistorie.

PS! Hva mener du? Har du tillit til at mediene beskytter sine kilder, og lar være å gjengi påståtte sitater fra samtaler som er gitt i fortrolighet? Skriv et leserbrev!

Kommentarer til denne saken