Lørdag kveld publiserte NRK saken «Norge gir mindre i strømstøtte enn nesten alle andre i Europa».
Den sterke konklusjonen i tittelen var basert tall fra den belgiske tankesmien Bruegel, som hadde sett på penger brukt på en rekke ulike energistøttetiltak i EU-land, Norge og Storbritannia. Norge kom på en bekmørk 21. plass.
Saken var den mest delte nyhetssaken i sosiale medier søndag.
Bruegels liste viser penger brukt på støtteordninger som andel av brutto nasjonalprodukt (BNP). BNP er et mål på størrelsen av et lands økonomi.
En viktig årsak til at Norge kommer dårlig ut i Bruegels beregning, er at Norge har blant Europas høyeste BNP.
Hva er BNP?
Bruttonasjonalproduktet (BNP) er en viktig økonomisk størrelse som sier noe om tilstanden og utviklingen i et lands økonomi. BNP er lik summen av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus de varene og tjenestene som blir brukt under denne produksjonen.
Ifølge Verdensbanken har Norge Europas fjerde høyeste BNP per innbygger, kun slått av Luxembourg, Irland og Sveits.
Kilder: SSB, Verdensbanken
Ser man på hvor mye som er gitt i strømstøtte per innbygger, finner man noe helt annet. Da spretter Norge opp til 6. plass på lista, viser Nettavisens beregning, basert på samme tall som NRK (fra tankesmien Brueger).
Norge har gitt 1484,7 euro, eller 16.300 kroner, per innbygger, ifølge Bruegers tall. Kun fem land ligger foran oss, inkludert de to minste landene i oversikten:
- Luxembourg, 3718,6 euro per innbygger.
- Tyskland, 3135,1 euro per innbygger.
- Nederland, 2466,5 euro per innbygger.
- Malta, 1919,5 euro per innbygger.
- Italia, 1541,1 euro per innbygger.
- Norge, 1484,7 euro per innbygger.
Altså er Norges plass i oversikten snudd på hodet når man ser på støtte per innbygger: Fra 8. sist i NRKs sak, til 6. plass i Nettavisens beregning.
Foreslår massiv økning i ny kraftproduksjon
Professor: – Norge har gitt mye
– Kan man si at Norge gir mindre i strømstøtte enn nesten alle andre i Europa, slik NRK gjør?
Det spørsmålet har Nettavisen stilt Asgeir Tomasgard, professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.
– Nei. Hvis du ser på støtte per husholdning, er den relativt høy. Resten av Europa har hatt høye strømpriser, mange av landene høyere enn Norge. Sammenlignet med flere av disse landene har de fleste norske husholdninger en relativt god økonomi og støtten per husholdning eller innbygger er likevel i øverste sjikte.
– Tall på støtte per innbyggere er mer relevant enn støtte som andel av BNP, svarer professoren.
– Norge vil vel også komme verre ut av en slik oversikt enn en del andre land, siden rett over en femtedel av innbyggerne våre bor i fylker som har hatt relativt lave strømpriser, og derfor fått svært lite i strømstøtte?
– Ja, det kan du også si. Det er et viktig element at store deler av landet nesten ikke har mottatt strømstøtte, fordi vi har hatt relativt lave priser, sier han og fortsetter:
– Sånn sett er det skummelt å bruke aggregert statistikk, men ingenting tyder på at Norge er blant de verste i klassen på strømstøtte, tvert imot har vi gitt et relativt høyt bidrag per innbygger.
1,22 millioner nordmenn - eller 22 prosent av befolkningen - bor i strømprissonene som har hatt lavere strømpriser enn resten av landet (Møre og Romsdal, Nordland, Troms og Finnmark og Trøndelag) og nesten hele Europa.
Disse er med å trekke ned den norske strømstøtten - både per innbygger og som andel av BNP. Dersom strømmen i disse områdene var like dyr som sør for Dovre, ville regjeringen blitt nødt til å bruke mye mer på strømstøtte.
Energikommisjonen avfeier kjernekraft i Norge nå: – Tafatt og skuffende
I et hypotetisk scenario der Midt-Norge og Norge-Norge tas ut av regnestykket, ettersom de nesten ikke har fått strømstøtte, ville Norge ligget på 5. plass, omtrent likt med Malta på 4. plass, på oversikten over strømstøtte per innbygger, med 21.250 kroner per person.
– På akkord med sannheten
Nettavisen har vært i kontakt med Finansdepartementet, og finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har ikke anledning til å svare mandag ettermiddag. Hans partifelle Geir Pollestad kritiserer NRK.
– Jeg mener den saken er helt feil. På grunn av høye olje- og gassinntekter så har vi høy BNP. Det er penger vi ikke tar inn i økonomien. Når BNP i Norge har steget mye de siste årene, er nesten alt man måler lavt i andel av BNP, sier Pollestad.
– Det andre er hva som måles inn i støtten. Jeg mener støtte per innbygger heller ikke er en optimal målestokk, fordi hvis strømmen var like dyr i Midt-Norge og Nord-Norge som i Sør-Norge, ville vi kommet bedre ut i denne oversikten, men innbyggerne i Norge ville hatt dyrere strøm.
Sa nei til vindkraft: Nå mangler næringslivet strøm
– Vi må ha en ordning som er god, og har kommet fram til 90 prosent over 70 øre. Jeg tror de aller fleste innbyggerne i Europa ville byttet med oss, konkluderer Sp-toppen.
– Hva tenker du om NRK her?
– De har vært så på jakt etter å slå opp en sensasjon, at det har gått på akkord med sannheten.
Pollestad bruker et eksempel når han skal kritisere andel av BNP som målestokk:
– Se for deg en familie med en enebolig. Hvis oljeprisen falt kraftig og vår BNP gikk ned 30 prosent, ville vi føket opp på den lista. Men det ville ikke blitt noe enklere å bo i den eneboligen. Så det vesentlige spørsmålet er hva denne støtten betyr for den enkelte familie.
NRK: – Journalistisk relevant
Distriktsredaktør Dyveke Buanes i NRK Vestland sier at de kunne holdt igjen noe med tittelen, men at saken ellers står seg.
– Vi kunne nok vært litt mer forbeholdende i tittelen, og vist til at det er en belgisk tankesmie som har gjort denne undersøkelsen, og ikke NRK. Dette kommer imidlertid frem i første setning i ingressen.
– Utgangspunktet for saken er at strømstøtten er utsatt for stort press, blant annet fra LO, tross statsministerens forsikringer (i Aftenposten, i åpent brev til Jan Kjærstad) om at den norske støtteordningen er «den mest omfattende i Europa», sier hun og legger til:
– Med det som utgangspunkt er det vår vurdering at det er journalistisk relevant å formidle den belgiske oversikten som rangerer «strømstøtten» i ulike land langs flere parameter, i absolutte tall og ut fra BNP-andel. I NRK-saken er begge deler gjengitt.
Redaktøren forklarer at NRK var bevisst på de ulike innretningene av støtteordninger i ulike land, men at hovedpoenget var å gjengi den belgiske oversikten.
– Så er det mulig å diskutere hva ordet «strømstøtte» omfatter, og det blir fort epler og pærer når ulike europeiske energistøtteordninger settes opp mot hverandre. Grensedragningen mellom «strømstøtte» og «energisubsidier» er ikke gitt. De tyske tallene inkluderer for eksempel økt barnetrygd. I denne omgang var hovedpoenget mer beskjedent: Å gjengi den belgiske oversikten over hvor den offentlige pengebruken er størst. I tillegg peker vi altså også på at flere presser på for å øke og utvide den norske støtteordningen.
– Tatt litt ut av kontekst
I NRKs sak blir den norske strømstøtteordningen slaktet av ulike aktører.
Linda Ørstavik Öberg i interesseorganisasjonen Huseiernes Landsforbund kaller det «villedende» og en «regelrett bløff» at Norge har en raus strømstøtteordning, slik regjeringen ofte påstår.
Frp sier at tallene fra Bruegel bør være en realitetsorientering for regjeringen, mens Rødt sier de er lei av at regjeringen «stadig vekk påstår at den norske strømstøtten liksom er så raus».
Nettavisen har hørt med alle tre hva de tenker om at Norge er på 6. plass i støtte per innbygger.
Öberg hos Huseierne sier at sitatene hos NRK «ble tatt litt ut av kontekst» og framstod mindre nyansert enn hennes meninger egentlig er. De mener at regjeringen til tider gir et inntrykk av at ordningen er rausere enn den egentlig er, og at folk derfor kan misforstå, påpeker hun.
Så mye får du i strømstøtte for januar
For eksempel nevnes det ofte at støtten dekker 90 prosent over 70 øre kilowattimen, uten at det kommer fram at dette gjelder snittprisen for hele måneden, selv om mange bruker mye strøm når strømmen er dyrest (på kvelden) og lite når den er billigst (på natten og formiddagen), slik at støtten blir noe mindre enn man kan få inntrykk av.
Buanes i NRK opplyser at Öbergs kommentarer kom på e-post, etter at NRK ba henne om å kommentere den belgiske oversikten.
Rødts Sofie Marhaug gjentar sin kritikk av strømstøtten fra NRK-saken, men sier hun tar forhold om at det er vanskelig å sammenligne støtteordninger i ulike land. Det forbeholdet gav hun også til NRK, uten at det kom med i saken, opplyser hun til Nettavisen.
Ny rapport: Massive strøm-kutt i Sør-Norge
Nilsen i Frp sier at kritikken fortsatt står seg, ettersom Tyskland har gitt dobbelt så mye som Norge per innbygger.
– For mens andre land også støtter næringslivet, som kan gi lavere prisvekst og belastning på befolkningen, og ikke minst øke konkurranseevnen til næringslivet, så ser vi ingen slike tegn i Norge, legger han til.