Gå til sidens hovedinnhold

Småbarnsfaren Mumdooh (43) skal ha fått hjelp av Ringerike kommune i 184 timer. Han mener selv det korrekte antallet er 16 timer.

Listene viser 17 timer for fire reiser til Drammen.

– Der har jeg aldri vært, sier han.

Tidligere kommuneansatt Seyed F. Hosseini er ikke i tvil om at timelistene han ble bedt om å skrive under på var falske.

Kommuneansatt jobbet med flyktninger i tre år: Ble sjokkert over hva kommunen ba ham skrive under på

HØNEFOSS (Nettavisen/Ringerikes Blad): – Dette er ikke bra. Jeg føler meg brukt, sier den 43 år gamle tobarnsfaren Mumdooh.

En medfødt muskelsykdom gjør at han sitter i rullestol og i noen tilfeller er avhengig av hjelp til transport. Han kom fra Nordøst-Afrika til Norge i 2013 og til Ringerike i 2016, etter flere år på et asylmottak.

Nettavisen/Ringerikes Blad har via en varsler, tidligere kommuneansatt Seyed F. Hosseini, fått tilgang på to detaljerte timelister.

Listene viser hvordan ansatte i Ringerikes kommune skal ha hjulpet flyktninger med funksjonshemminger med ulike praktiske gjøremål. Nettavisen/Ringerikes Blad har siden juni forsøkt å verifisere hvilket formål timelistene tjente.

Mumdooh er sjokkert over listen med 184 registrerte timer med utført arbeid, hvor hans navn står øverst. 43-åringen gjenkjenner kun 16 av timene. Han skal ha fått hjelp fra kommunen til alt fra handel i butikk og rengjøring, til tv-montering og internett-oppkobling.

– Som IT-mann har jeg god kunnskap om dette, og trenger derfor ikke slik hjelp, sier 43-åringen og smiler.

Han ønsker ikke å stå frem med fullt navn og bilde av frykt for reaksjoner fra kommunens side, som han er avhengig av tjenester fra, men ønsker at historien hans skal fortelles.

Vi går gjennom listen punktvis.

«Hjelp med nettbank», «følge til biblioteket», «følge til frisør».

Ved fire anledninger på til sammen 17 timer skal tobarnsfaren ha blitt fulgt og kjørt til Drammen sykehus.

– Jeg har aldri vært i Drammen, sier 43-åringen og rister på hodet.

Listen over gir en oversikt over hvilke timer og turer Mumdooh gjenkjenner, og hvilke timer han mener ikke stemmer (markert i rødt). Trykk på «vis skjulte rader» for å se den fullstendige listen.

Gjenkjenner 5 av 88 timer

Heller ikke firebarnsmor Ghuroub Alaziz (41), som kom til Norge som kvoteflyktning i 2018 sammen med familien, kjenner seg igjen i listen som Nettavisen/Ringerikes Blad har fått tilgang på.

Hun skal ha blitt kjørt av kommunen til apoteket, til postkontor og butikken i april 2018. Hun kom ikke til Norge før i mai samme år

Hun sier hun kun har fått hjelp i fem av de 88 timene kommunen har registrert på henne.

Mellom 16. april og 25. september 2018 skal den nyankomne syriske flyktningen ha fått hjelp ved 44 anledninger i til sammen 88 timer. Familien kom imidlertid ikke til Norge før i mai 2018 - og 21 av timene som er registrert skjedde før de kom til Ringerike.

«Kjøre og følge til politistasjonen», «kjøre og følge til apoteket», «kjøre og følge til folkeregisteret, postkontoret». Dette har aldri skjedd, sier Alaziz.

Småbarnsmoren sier at hun kun har fått hjelp i til sammen fem timer av kommunen. De resterende 83 timene kjenner hun seg ikke igjen i.

Hun ble mildt sagt overrasket da hun leste at kommunen hadde registrert timer på henne som hun ikke kjente igjen.

– Jeg synes det er dårlig av kommunen å skrive opp timer som ikke stemmer med virkeligheten. Når jeg ber om hjelp og ikke får det, blir det helt feil å skrive slike lister, sier Alaziz og legger til:

– Man må være ærlig.

Les også: Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje

Kommuneansatt nektet å signere på listene

Seyed F. Hosseini (56) forstår godt hva flyktningene mener.

Etter å ha kommet alene til Norge i 2009, fikk han kona og barna til Ringerike gjennom familiegjenforening noen år senere. Etter å ha fullført det obligatoriske introduksjonskurset, fikk Hosseini jobb som tolk og elevassistent i Ringerike kommune. Han var også flyktningrådgiver på timebasis og jobbet som vikarierende miljøarbeider på Hvalsmoen transittmottak.

I 2015, samme år som flyktningkrisen skylte over Europa, ble Hosseini ansatt i fast jobb hos Læringssenteret for voksne. Der fikk han i oppgave å legge til rette for bosetting av flyktninger og være lærervikar.

– Jeg ville gi noe tilbake, og ønsket å jobbe og tjene penger for å bli økonomisk selvstendig. Alle har vært så hyggelige mot meg og min familie. Vi stortrives her i distriktet, sier 56-åringen.

I flyktningavdelingen var jobben hans å ha kontakt og gjøre seg kjent med innvandrere fra ulike miljøer. I tillegg hadde han ansvar for undervisning i integrering og samfunnskunnskap for nyankomne flyktninger.

Jeg følte jeg ble trukket inn i en ukultur som jeg ikke ville være en del av. Jeg måtte si fra

Seyed F. Hosseini

Ringerike kommune fikk midler fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) etter bestemte satser for hver bosatte flyktning. I tillegg kunne kommunen søke om ekstratilskudd for å bosette mindreårige flyktninger eller flyktninger med nedsatt funksjonsevne.

Ekstratilskuddene var øremerkede midler som skulle gå til bestemte flyktninger eller prosjekter.

Disse midlene skulle kommunen dokumentere hvordan de hadde brukt i form av et regnskap. Dersom utgiftene var lavere enn tilskuddet fra staten, kunne kommunen få lavere tilskudd året etter eller få krav om tilbakebetaling av deler av pengene.

Både IMDI og Riksrevisjonen kan kontrollere at kommunen har brukt midlene slik de skal. Derfor skal kommunen samle all dokumentasjon som kan bevise at pengene har blitt brukt slik de var ment.

Derfor stusset Hosseini da hans nærmeste leder ba ham om å signere på timelistene, som listet opp en rekke oppdrag som Hosseini og hans kolleger skulle ha utført.

Det var 88 oppdrag på den ene lista, 184 på den andre. Hosseini sier han kun gjenkjente 21 av de til sammen 272 oppdragene.

Hosseini nektet å signere - og reagerte på at lederen ba ham om å gjøre noe slikt.

– Jeg følte jeg ble trukket inn i en ukultur som jeg ikke ville være en del av. Jeg måtte si fra, sier han.

Nettavisen/Ringerikes Blad har via e-post bedt Hosseinis daværende leder om å kommentere påstandene, men har ikke fått svar. Svarene har kommet fra kommunikasjonssjef Mats Øieren. Les svarene lenger ned i saken.

Hosseini hevder at penger som var øremerket flyktninger med spesielle behov på en systematisk måte ble brukt på andre områder. Hosseini nøler ikke med å kalle listene «falske».

– Min påstand er at kommunen har forsøkt å både spare og tjene penger på flyktninger, sier Hosseini.

– «Det er ikke du som skal ha pengene, det er kommunen»

56-åringen trodde først at det dreide seg om en misforståelse da hans nærmeste leder ba ham godkjenne listene. Ville vedkommende gi ham ekstra timer? Han hadde jo fast lønn, og trengte ikke betalt for flere timer.

Så kom svaret som Hosseini reagerte sterkt på:

«Det er ikke du som skal ha pengene, det er kommunen», hevder Hosseini at lederen sa.

Hosseini nektet å signere, for han mente at timelistene ikke var korrekte. Da skal han ha fått beskjed om å sende listene til en annen i flyktningavdelingen som kunne signere i stedet.

56-åringen tar en kikk på listene som Nettavisen/Ringerikes Blad har fått tilgang på:

– En av familiene skal ha fått flere timer med hjelp før de i det hele tatt hadde kommet til Norge. Det er jo beviselig helt feil, sier Hosseini.

Han er ikke lenger ansatt i Ringerike kommune. Hosseini ble flyttet til en annen avdeling som ledd i en større nedbemanning i flyktningtjenesten, da det ble klart at det ikke ville komme så mange flyktninger som kommunen hadde rustet seg for.

Helserelaterte utfordringer gjorde at 56-åringen ble sykemeldt og etter hvert sluttet i kommunen. I dag går han på arbeidsavklaringspenger, selv om han gjerne vil jobbe.

– Hvorfor velger du å snakke åpent om dette nå?

– Da jeg vokste opp, ble jeg opplært til å tenke på folk rundt meg. I Iran kjempet jeg mot urettferdighet, selv om det kanskje skulle koste meg både jobben og i verste fall livet mitt, sier kurderen Hosseini.

Hosseini forteller at han i Iran jobbet som bygningsingeniør og prosjektleder og at han var aktiv i et kurdisk parti i hjemlandet.

– Hele familien var opptatt av politikk. Da jeg og søsknene mine ble arrestert flere ganger som følge av politiske aktiviteter for kurderes rettigheter, så jeg ingen annen utvei enn å flykte. Å få komme til et demokratisk land som Norge forplikter, mener Hosseini og fortsetter:

– Norge er et demokrati, men det er noen få «infeksjoner» her. I et diktatur som Iran er alt «infisert» av korrupsjon. Som innvandrer føler jeg at jeg skylder Norge å bidra til å fjerne disse «infeksjonene». Derfor fortsetter jeg å kjempe for rettferdighet, sier han.

Kommunen nekter å svare: – Disse påstandene er vi kjent med

Nettavisen/Ringerikes Blad har siden juni forsøkt å få svar fra kommunen på om listene er ekte, hvorfor kommunen fører timelister som tilsynelatende ikke viser riktig tidsbruk og hva timelistene ble brukt til.

I juni får Nettavisen/Ringerikes Blad svar fra kommunikasjonssjef Mats Øieren på et spørsmål om timelistene sendt til en enhetsleder i kommunen: «Det ser kun ut som notater/logg av timer for ansatt på fastlønn. Altså kun en oversikt over hvor mange timer, og hva man har gjort, hos en bestemt deltaker», skriver Øieren.

I et intervju med rådmann Tore Isaksen og kommunikasjonssjef Mats Øieren i august spør Nettavisen/Ringerikes Blad igjen om timelistene.

Én uke tidligere sendte vi anklagene fra varsleren Hosseini og spørsmål om listene.

Rådmann Isaksen åpner med å si at han ikke ønsker å kommentere timelistene inngående av hensyn til taushetsplikten.

– Men jeg vil si at disse påstandene er vi kjent med. Hva vi har gjort med denne informasjonen, ønsker vi ikke å kommentere, svarer Isaksen

Men når Nettavisen/Ringerikes Blad spør videre, fortsetter Isaksen å svare. Isaksen besvarer to oppfølgingsspørsmål:

– Ønsker dere ikke å kommentere lister som åpenbart er feil? Det må vel være en forklaring på dette?

– Når en ansatt hos dere nekter å skrive under på noe han ikke kjenner seg igjen i eller vet at er feil, svarer en av deres ledere at «det er ikke du som skal ha pengene, det er kommunen». Er det en kultur i avdelingen for å få ut så mye penger som mulig?

Intervjuet blir tatt opp med både lyd- og videoopptak. Rådmannen svarer at kommunen ikke tar imot slik informasjon uten å foreta seg noe. Isaksen sier at dersom det stemmer at kommunen har produsert timer for staten til inntekt for kommunen som ikke er gjennomført, er det direkte tjenesteforsømmelse og tyveri.

Kommunen har i etterkant av intervjuet skrevet i en e-post at Isaksen ønsker å trekke sitatene. I flere e-poster har kommunen svart at listene er interne og at de lages for å holde intern oversikt. Kommunen skriver at timelistene ikke utgjør et grunnlag for tildeling av offentlige midler til kommunen, og at konteksten som rådmannen svarer på spørsmål i derfor er feil.

I etterkant har Nettavisen/Ringerikes Blad stilt kommunen en rekke spørsmål i et forsøk på å oppklare hva timelistene har blitt brukt til:

– Hvorfor skulle kommunen ha lister over tidsbruk dersom tidsbruken ikke var riktig?

– Hva brukte kommunen listene til?

– Hvorfor dokumenterer listene aktivitet som ikke er gjort?

– Er dere enige i påstanden om at flere av aktivitetene ikke har skjedd?

Kommunen nekter å svare på ett og ett spørsmål, men oppsummerer med å gjenta at kommunen i flere måneder har svart at listene føres for intern oversikt og planlegging, og at de ikke utgjør et grunnlag for utbetaling av offentlige midler.

IMDI er i dialog med Ringerike kommune

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) sier på generelt grunnlag at kommunene skal rapportere det faktiske forbruket for den som tilskuddsmidlene er innvilget for. Kommunene må legge ved et regnskap der det kommer fram hvor mye hvert enkelt tiltak koster, og for hvilket tidsrom tiltaket gjelder.

I rapporteringen trenger ikke kommunen legge ved dokumentasjon, men må kunne vise frem dokumentasjon ved forespørsel.

– IMDi har hjemmel til å kontrollere at midlene brukes etter forutsetningene, slik at en kommune på forespørsel også kan måtte dokumentere forbruket, sier Ragnhild Dugstad, divisjonsdirektør for økonomi og IT i IMDi.

IMDi bekrefter til Nettavisen/Ringerikes Blad at de er i dialog med Ringerike kommune om varslingssaken

Dugstad sier at lovverket stiller strenge krav til dokumentasjon fra kommunene. Dersom IMDi ikke mottar opplysninger eller dokumentasjon som kommunen er forpliktet til å levere, er dette noe IMDi etterspør. Det gjelder både ved behandling av søknad til tilskudd og ved rapportering av et allerede utbetalt tilskudd.

– Samtidig er dette også et tillitsbasert system, i likhet med mange andre offentlige ordninger. Vårt utgangspunkt er at kommunene faktisk bruker tilskuddet i tråd med det som er formålet og vilkårene for tildelingen. Det er også kommunen som har ansvar for å gjennomføre tiltak, og dermed også ansvar for ressursbruken, sier Dugstad.

Dersom rapport, regnskap eller andre opplysninger likevel viser at den som har mottatt tilskuddet opptrer eller har opptrådt i strid med tilskuddets intensjoner, vil IMDi reagere, forsikrer divisjonsdirektøren.

– Vi kan innføre strengere rapporteringsrutiner, avslå eventuelle senere søknader om tilskudd, redusere størrelsen på eventuelle senere tilskudd eller kreve at tilskuddet betales tilbake, sier Dugstad.

Presisering 14. september: I en tidligere versjon av artikkelen skrev Nettavisen/Ringerikes Blad at IMDi var i dialog med Ringerike kommune om timelistene. IMDi presiserer at dialogen dreier seg om et møte om varslingssaken, og ikke timelistene spesielt.

Les også: Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje