Da flyktningkrisen kom til Norge i 2015, måtte en rekke norske kommuner på kort tid mobilisere for å bosette langt flere flyktninger enn normalt.

Ringerike kommune bosatte 65 flyktninger i 2015 og 114 året etter - totalt 34 flyktninger flere enn anmodningen fra staten. Som Nettavisen og Ringerikes Blad tidligere har dokumentert, mottok kommunen store summer for å ta imot flyktningene.

Politikerne vedtok at flyktningene skulle bosettes i kommunalt disponerte boliger, men kommunen rådet imidlertid ikke over i nærheten av nok kommunale boliger til å bosette flyktningene.

I stedet inngikk kommunen avtaler med rundt 20 private utleiere om bosted for flyktningene.

Innsyn i kommunens utbetalinger til private utleiere i forbindelse med flyktningkrisen, viser at Ringerike kommune betalte over to millioner kroner for private leiligheter som stod tomme.

Én aktør dro inn 800.000 på tomme leiligheter

Kommunens flyktningavdeling koblet flyktningene med de private utleierne, og tok på seg ansvaret for å betale leie til utleierne dersom leilighetene stod tomme i kontraktsperioden.

Utleierne som fikk mest betalt fra kommunen i tomgangsleie var:

  • Rema 1000-kjøpmann Johnny Karlsen fikk i løpet av årene 2016 til 2020 utbetalt 806.111 kroner.
  • Grand Hotel Hønefoss fikk utbetalt 361.800 kroner, hvorav 92 prosent ble utbetalt i 2016 og 2017.
  • Farhad Babani fikk utbetalt 307.500 kroner mellom 2016 og 2019.

Johnny Karlsen forteller til Nettavisen/Ringerikes Blad at han leide ut i overkant av 20 enheter til flyktninger i den aktuelle perioden.

– Ingen hadde nok sagt ja til å drive utleie på denne måten dersom man ikke fikk inntekter i periodene leilighetene stod tomme, sier Karlsen.

I dag driver ikke Karlsens eiendomsselskap med utleie, kun eiendomsutvikling.

Grand Hotel i Hønefoss leide ut både hybler og leiligheter til flyktninger i lys av ankomstene i 2016 og 2017.

– Utleie av flyktningboliger ble etter hvert en stor del av vår virksomhet, der det gikk fra ingenting til å bli ganske omfattende gjennom årene med flyktninger i distriktet, sier daglig leder Nils Vegard Guldal.

I likhet med eiendomsutvikler Karlsen, forteller Guldal at det var helt nødvendig å ha tomgangsleie fra kommunen.

– Jeg ville ikke hatt noen betenkeligheter med å inngå en tilsvarende avtale i dag, sier Guldal.

Avviste å vise frem listen

Nettavisen/Ringerikes Blad fikk i utgangspunktet gjentatte avslag på en innsynsbegjæring om full oversikt over kommunens utgifter til private utleiere i forbindelse med flyktningkrisen.

Begrunnelsen var at kommunen ikke hadde dokumentasjonsplikt på et slikt detaljnivå, samt at kommunens systemer ikke viste hvor stor andel av summene som ble brukt til tomgangsleie og hvorvidt utleierne var private.

Først etter at Nettavisen/Ringerikes Blad klagde saken inn for Statforvalteren, som ba kommunen oppheve avslaget og vurdere innsynskravet på nytt, sendte kommunen over listen.

Foruten de tre største utleierne, betalte Ringerike kommune i snitt ut i overkant av 31.000 kroner i tomgangsleie til hver av de 17 andre utleierne.

Kommunen skriver i et svar til Nettavisen at Ringerike kommune til enhver tid betaler leie til boliger som ikke er bebodd av hensyn til beredskap, inn- og utflytting, samt oppussing.

– Dette er helt nødvendige kostnader som en kommune vil ha for å kunne opprettholde beredskapen overfor våre brukere, skriver kommunen.