HØNEFOSS (Nettavisen/Ringerikes Blad): Tenåringen kom til Norge sammen med familien i 2018 som overføringsflyktning. Flukten varte i fem år. Med cerebral parese (se faktaboks), en diagnose han har hatt siden han ble født, var reisen ekstra lang.
«Daniel» bruker rullestol og må bli støttet dersom han skal reise seg. Han er avhengig av tilpasninger av boligen for å fungere hjemme.
Staten overfører hundretusenvis av kroner årlig i tilskudd for at Ringerike kommune skal hjelpe ham. Likevel mangler Daniel hjelpemidler som familien mener hadde gjort hverdagen hans mer levelig. Pengene fra staten skal ikke brukes til å tilpasse boligen han bor i, fordi dette allerede er kommunens ansvar.
Daniel er ikke hans egentlig navn. På grunn av hans unge alder har vi valgt å anonymisere ham. Dette er også i tråd med familiens ønske. Daniel vil likevel fortelle historien sin.
Cerebral parese (CP)
En utviklingsforstyrrelse som skyldes en skade i hjernen som har oppstått før fødsel, i forbindelse med fødsel eller innen barnet har blitt to år.
CP er en samlebetegnelse for en gruppe av tilstander kjennetegnet ved en forstyrrelse av bevegelse og motorisk funksjon. Alvorlighetsgraden varierer fra milde tilfeller til svært alvorlig funksjonshemming.
Rundt 12.500 personer i Norge har cerebral parese, og mellom 120 og 150 nye barn får cerebral parese hvert år.
Kilde: FHI og Helse Norge
Fikk ikke rullestolrampe før etter to år
Nettavisen/Ringerikes Blad har i en lengre periode undersøkt hvordan Ringerike kommune har forvaltet pengene som staten overførte for at kommunen skulle bosette flyktninger.
Mellom 2015 og 2020 mottok Ringerike kommune rundt en halv milliard kroner fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) for å bosette og integrere 338 flyktninger.
Å ta imot en flyktning som Daniel, som har nedsatt funksjonsevne, betyr i 2021-satser inntekter fra staten på maksimalt 1,6 millioner kroner første året. Totalt kan kommunen motta tilskudd i fem år etter bosetting.
Siden Daniel ankom i 2018, har Ringerike kommune hittil fått to øremerkede utbetalinger på henholdsvis 556.856 kroner og 495.856 kroner i ekstratilskudd.
Utbetalingene kommer i tillegg til det mer generelle integreringstilskuddet som kommunen mottar for å bosette og integrere flyktninger. Integreringstilskuddet skal finansiere kommunens merutgifter til blant annet boligtjenester.
Ettersom Daniel har bodd i kommunen i tre år, skal kommunen ha mottatt 550.000 kroner i integreringstilskudd.
Dette får kommunen i tilskudd fra staten
Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige merutgifter knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Utbetalingene skjer i bosettingsåret og de neste fire årene. For en person under 18 år i en familie, gjelder disse satsene i 2021:
År 1: 194.300 kroner
År 2: 249.000 kroner
År 3: 177.300 kroner
År 4: 88.000 kroner
År 5: 72.000 kroner
Funkhem-tilskuddet skal dekke ekstraordinære kommunale utgifter som følge av bosetting av flyktninger med alvorlig nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne.
Kommunene kan søke om å motta funkhem-tilskudd verdt mellom 200.000 kroner og 1.430.000 kroner hvert år. I tillegg kan kommunene få et engangstilskudd på 196.400 kroner.
Kilde: IMDi
Ekstratilskuddet dekker ikke fysisk tilrettelegging og tilpassing av bygg, ifølge IMDis retningslinjer. Grunnen er at tilskuddet skal dekke utgifter som ikke dekkes av andre offentlige ordninger, sier IMDis divisjonsdirektør for økonomi og IT, Ragnhild Dugstad.
Kommunen skal selv dekke tilrettelegging og tilpassing, og eventuelt få støtte fra Husbanken eller Hjelpemiddelsentralen, ifølge IMDi.
Daniel og familien spør seg hvorfor kommunen ikke kan bruke det som tilsvarer rundt én prosent av tilskuddet på sårt tiltrengte tilpasninger på badet.
Jeg er kun opptatt av at barna mine skal ha det bra. Jeg er ikke ute etter penger, men vil så inderlig at vi kan få den hjelpen vi trenger.
Daniels mor
Nettavisen/Ringerikes Blad har kartlagt hva Daniel har fått av ekstra tilbud i forbindelse med bosetting og integrering i Ringerike kommune. Tenåringen har gjennom tiden i kommunen fått en personlig assistent og pedagogiske tiltak på skolen, en rekke ansvarsgruppemøter, sakkyndig utredning, samt transport til og fra skolen.
Daniel forteller at han er skuffet over manglende tilrettelegging av boligen. Han skulle ønske at familien flyttet til et annet hus i en annen kommune.
I den leide eneboligen i Ringerike sitter Daniels mor med en bunke papirer som viser sønnens sykdomsforløp og behov for hjelp. Hun gråter mens hun forteller at Daniel fikk akutt mangel på oksygen da han ble født, og at han siden har hatt store problemer med synet og å stå på egne bein.
Hjemmet familien bor i har ikke fasilitetene som trengs for at Daniel skal kunne fungere selvstendig. Det konkluderer også en rapport fra kommunens egen pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) med:
«Det er en stor belastning for de foresatte å hjelpe Daniel i den daglige forflytningen, og situasjonen er ikke holdbar», skriver ergoterapeuten i PPT-tjenestens rapport.
Flere ganger har familien etterlyst bedre tilrettelegging av boligen. Her er noen eksempler:
- To år etter at familien ba om tilrettelegging i husets inngangsparti, fikk kommunen på plass en rullestolrampe i inngangspartiet til eneboligen.
- Det gikk to år fra familien ba om et dusjtoalett på badet til dette ble installert. Dusjfunksjonen fungerer ikke i dag, og har ikke fungert siden Nettavisen/Ringerikes Blad først møtte familien i mai. Med en slik løsning kunne Daniel ha klart seg selv.
- Dusjkabinettet er ikke stort nok, og har ikke de nødvendige hjelpemidlene som gjør at Daniel kan bruke dusjen på egen hånd.
Daniels mor forteller at den manglende tilretteleggingen hjemme utgjør en betydelig belastning for Daniel, henne og familien.
Handikappede Barns Foreldreforening: – Dette er alvorlig
Nettavisen/Ringerikes Blad inviterer en representant fra Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) til Daniel for å vurdere om boligen er godt nok tilrettelagt. HBF er en landsforening tilknyttet Norges Handikapforbund.
HBFs Ragnar Skaug reagerer sterkt på at det er umulig for Daniel å selvstendig benytte toalettet og dusjen.
– Dette er alvorlig, sier Skaug.
Når et barn som Daniel har en funksjonshemming og må ha hjelp, berører det ikke bare Daniel selv, men også hans foreldre og søsken, minner Skaug om. Derfor mener HBF-representanten at kommunen burde engasjert en koordinator som blant annet kunne tilpasset boligen for hele familien.
Skaug mener kommunen plikter å sørge for at Daniel slipper å måtte ha hjelp til grunnleggende aktiviteter som han kunne klart selv med enkel tilpasning.
– Jeg vil si at dette er brudd på grunnleggende menneskerettigheter, sier Skaug.
Ragnar Skaug viser til at alle mennesker skal ha samme mulighet til å kunne leve i samsvar med menneskeverdet, og at hverdagen til Daniel bryter med den grunnleggende intensjonen bak FN-konvensjonen om menneskerettigheter.
Kommunen har fått tilbud om å imøtegå uttalelsene fra Skaug, men ønsker ikke å uttale seg. De henviser til taushetsplikten. Dette til tross for at både Daniel og moren har opphevet taushetsplikten i saken.
Ifølge helse- og omsorgstjenesteloven har kommunen plikt til å skaffe boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av blant annet funksjonshemning.
Skaug har selv en sønn med funksjonshemming, og forteller at han forstår familiens frustrasjon. Han har sett flere eksempler på at det å kjempe for barnas rettigheter kan være vel så slitsomt som selve problemet.
– Når kampen for rettighetene kommer på toppen av problemet, blir det i lengden en uholdbar situasjon. Det som skulle være god hjelp, oppleves som en tilleggsbelastning, sier Skaug.
Les mer: Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje
Endringene koster 43.000 kroner
Familien til Daniel har fått en rørlegger til å vurdere både dusjen og toalettet.
Konklusjonen er at endringene som kreves vil koste 43.000 kroner eksklusive moms.
Men kommunen har avvist ønsket fra familien.
– Dette er endringer som ville ha gjort livet lettere for Daniel. Det ville gitt ham et verdig liv.
Daniels mor
I pristilbudet til familien skriver en av Norges største rørleggerkjeder at de kan gjøre endringene på badet til 43.500 kroner eksklusive merverdiavgift på 10.900 kroner.
Tilbudet gjelder nytt røropplegg til dusj og servant, samt levering, montering, arbeid og transport knyttet til batteri, vegger, innredning og tilbehør.
Enhetsleder Ingunn Camilla Tangen i kommunens boligtjeneste skriver i en e-post til Nettavisen/Ringerikes Blad at kommunen ikke kan dekke tilpasninger som overstiger 40.000 kroner.
Grunnen skal være at Husbanken ikke kan gi kommunen tilskudd som overstiger dette beløpet til tilpasninger av bolig uten pantesikkerhet, ettersom familien leier boligen.
Når Nettavisen/Ringerikes Blad kontakter Husbanken om denne tilsynelatende rigide grensen på 40.000 kroner, viser det seg at kommunens svar ikke er riktig.
Fagdirektør Are Martin Sauren sier at det ikke er slik at kommunen må søke om støtte fra Husbanken for tilpasning. Siden i fjor har midler til tilpasning av bolig til personer som Daniel blitt overført fra staten i potten som kommunen kan disponere som de vil, nemlig rammetilskuddet.
Det har aldri eksistert noen absolutt grense for tilskudd, ifølge fagdirektøren.
– Loven sier ikke noe om utmåling av tilskudd eller krav om pantesikkerhet. Det er ingen absolutte statlige føringer for hvor mye kommunen kan gi i tilskudd eller krav til pantesikkerhet, ei heller i Husbankens gamle retningslinjer for tilskuddsordningen, sier Sauren.
Nettavisen/Ringerikes Blad opplyser til enhetsleder Ingunn Camilla Tangen i Ringerike kommune at Husbanken hverken opererer med en øvre grense på 40.000 kroner eller gir tilskudd til kommuner etter søknad.
Vi ber igjen om en begrunnelse for hvorfor familien har fått avslag på søknad om tilpasning av boligen. Vi ber også om å få oversendt pristilbudet fra rørlegger som kommunen skal ha mottatt i tilknytning til saken.
I en e-post svarer Tangen i Ringerike kommune:
– Vi svarer ikke ut enkeltsaker og ber om forståelse for dette. Generelt kan det opplyses om at kommunen forholder seg til Husbankens retningslinjer for tildeling av tilpasningstilskudd inntil andre retningslinjer er på plass. Det gir forutsigbarhet i tildelingen, skriver Tangen og legger til:
– Ringerike kommune inviterer familien til et møte for å gjennomgå saken deres.
Flyktningmidlene i Ringerike kommune
I kjølvannet av flyktningkrisen mottok Ringerike kommune i perioden 2015-2020 en halv milliard kroner fra staten for å bosette og integrere 338 flyktninger. Gjennom en serie artikler forsøker Nettavisen og Ringerikes Blad å finne svar på hvordan pengene ble brukt.
Har du tips i saken? Kontakt Øyvind Lien (Ringerikes Blad) eller Magnus Ekeli Mullis (Nettavisen).
Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.
Her er flere saker:
- Naser (50) fikk trukket 11 tenner: – Jeg skjønte ikke hva som var i ferd med å skje
- Ekspert reagerer på Naser-saken: – Kjempetrist
Sjokkert over Nav-historie: – Jeg blir helt kvalm av å lese dette
Kommuneansatt jobbet med flyktninger i tre år: Ble sjokkert over hva kommunen ba ham skrive under på
- Her står rådmannen skolerett i kommunestyret etter avsløringene: – Vi må få alle fakta på bordet
Avsløringene i Ringerike: Politiet etterforsker varslingssaken
Ringerike kommune vil ha full gjennomgang etter avsløringene: – Dette er veldig ubehagelig
75 flyktningmillioner gikk i det store sluket: Kommunen vil ikke si hva de brukte pengene til
Fortviler over situasjonen til Daniel: – Jeg blir helt satt ut
Kommunen brøt loven: Kjøpte over 500 hvitevarer for 2,6 millioner kroner uten avtale
Betalte to millioner kroner til private utleiere for tomme leiligheter
Varsleren i Ringerike kommune har fått sparken på grunn av «illojal opptreden»
Ekspert reagerer på at kommunen sparket varsleren: Har et udiskutabelt varselvern
Rådmannen kommenterer ikke
Nettavisen/Ringerikes Blad har siden juni forsøkt å få rådmann Tore Isaksen, den øverste administrative lederen i Ringerike kommune, i tale om saken til Daniel.
I et møte på Ringerike rådhus i august møter Nettavisen/Ringerikes Blad rådmannen til et intervju.
En uke tidligere har vi sendt over påstandene fra familien om at boligen ikke er godt nok tilrettelagt og at de ønsker svar på hvorfor kommunen ikke har penger til å hjelpe dem med tilpasninger på badet. Vi viser også til pristilbudet fra rørleggeren som sier at justeringene på badet ville kostet i overkant av 40.000 kroner eksklusive moms.
Isaksen viser konsekvent til kommunens boligtjeneste når Nettavisen/Ringerikes Blad spør om hvorfor boligen ikke har vært bedre tilrettelagt for Daniel.
Boligtjenesten svarer at kommunen ikke kan uttale seg i enkeltsaker på grunn av taushetsplikten. Dette til tross for at familien har opphevet kommunens taushetsplikt i saken.
– Vi har derfor ingen ytterligere kommentar til denne konkrete saken og ber om forståelse for dette, skriver enhetsleder Ingunn Camilla Tangen.
I tillegg til spørsmålet om hvorfor kommunen ikke kan bruke i overkant av 40.000 kroner på oppgraderinger av badet til Daniel, stiller Nettavisen/Ringerikes Blad en rekke spørsmål om hva kommunen har hjulpet familien med.
Vi lurer på om boligen er vurdert inngående, om belastningen på familien har blitt vurdert, samt om familien har fått tilbud om en koordinator som kan bistå i tilpasningen av boligen.
Enhetsleder Tangen i Helse- og Boligforvaltningen svarer på generelt grunnlag at alle saker skal vurderes individuelt, jamfør lovens krav om nødvendige hjelpemidler. Kommunen skal tilstrebe å finne boliger som ivaretar hele familiens behov og søke om tilskudd dersom det er nødvendig med tilpasning, skriver Tangen i en e-post.
Hun lister også opp at kommunen har plikt til å tilby koordinator, god informasjon, tett samarbeid og veiledning til brukere og pårørende, med tolk hvis nødvendig. Tangen viser til at alle har mulighet til å klage til Pasient- og brukerombudet ved alle vedtak.
Kommunen inviterer til dialog
Familien sier til Nettavisen/Ringerikes Blad at de ikke var klar over muligheten til å klage til ombudet, og viser til at deres klager har vært rettet til kommunen og Statsforvalteren.
Daniels mor fikk tidligere denne måneden en telefon fra Ringerike kommune hvor hun ble spurt om et møte. Forespørselen kom som følge av kommunens dialog med Nettavisen/Ringerikes Blad, forteller moren. Hun er overrasket og frustrert over kommunen.
– Hvorfor tar kommunen initiativ til et møte først nå, etter at vi har ventet i tre år?