Da flyktningkrisen kom til Norge og Ringerike kommune i 2015, mottok kommunen flere hundre millioner kroner for å legge til rette for bosetting av flyktninger.

Én av oppgavene til kommunen var å hjelpe nyankomne flyktninger å finne et sted å bo. I boligene måtte flyktningene ha møbler og hvitevarer. Møblene kom som regel fra Jysk, mens hvitevarene kom fra den lokale forretningen Hølen Elektriske.

Tidligere kommuneansatt Seyed F. Hosseini har fortalt til både politiet, kommunen og til Nettavisen/Ringerikes Blad at han reagerer på at kommunen konsekvent kjøpte varer fra Hølen Elektriske.

Som ansatt i flyktningavdelingen hjalp han til med bosetting av flyktninger, og mener hvitevarene fra Hølen var dyrere og holdt lavere kvalitet enn hos konkurrentene Power og Elkjøp.

Når Nettavisen/Ringerikes Blad forsøker å ettergå anklagene om overprisede varer, viser kommunen i all hovedsak frem fakturaer hvor det ikke er mulig å tyde hva som har blitt kjøpt.

Ekspertene sår tvil om kommunens over 500 innkjøp fra Hølen Elektriske er i henhold til regelverket om offentlige anskaffelser.

– Her virker det som at Ringerike kommune har gjort noe ulovlig, fordi avtalen har løpt over terskelverdien på 1,3 millioner kroner. Kommunen har ikke hatt kontroll, og har kjøpt varer for altfor mye penger uten å ha en rammeavtale på plass, sier Arnhild Dordi Gjønnes, advokat i NHO.

– Dette er antakelig et brudd på regelverket, sier Robert Myhre, advokat og en av Norges fremste eksperter på offentlige anskaffelser.

Politiet i Sør-Øst og Økokrim etterforsket varselet fra tidligere kommuneansatt Hosseini etter korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven, men henla saken i oktober.

Umulig å fastslå hva kommunen har kjøpt

Innsyn Nettavisen/Ringerikes Blad har fått i kommunens kjøpshistorikk hos Hølen Elektriske, viser at Ringerike kommune storhandlet hos forretningen mellom 2015 og 2019.

543 ganger kjøpte Ringerike kommune varer fra Hølen Elektriske i perioden.

Varene kostet 2,59 millioner kroner totalt. I gjennomsnitt var kjøpene på 4.770 kroner. Det høyeste beløpet var på 77.170 kroner.

Totalt gjorde Ringerike kommune 175 kjøp på Hølen Elektriske knyttet til flyktninger i løpet av fem år.

Nettavisen/Ringerikes Blad ba om bilag og fakturaer for de 43 største kjøpene. Kun syv av fakturaene viser detaljerte kjøp med en oversikt over hva kommunen faktisk kjøpte. De resterende 36 fakturaene viser kun varekategori og totalsum.

Under følger noen eksempler:

  • En faktura fra mai 2017 viser at kommunen har kjøpt «Læringssentret for voksne, Blomsgate 9». Varene koster 14.058 kroner, inkludert moms.
  • En annen faktura fra samme måned i 2017 har kommunen kjøpt «Hvitevarepakke, Kringlemoveien 123, 3 etg + deler». Varene koster 10.138 kroner, inkludert moms.
  • I april 2019 kjøper kommunen «Vesterngata 12. Stor hvitevarepakke» til kroner 13.279 kroner, inkludert moms.

Nettavisen/Ringerikes Blad ønsker å vite mer om hva kommunen kjøpte fra Hølen Elektriske, men møter stengte dører.

På forespørsel om å fremskaffe mer detaljerte kvitteringer eller mer spesifikke fakturaer, svarer kommunens økonomisjef at kommunen ikke har mer detaljert informasjon. Dersom vi ønsker flere detaljer, må vi henvende oss til leverandøren.

I september 2019 stengte Hølen Elektriske dørene, og gjenåpnet som Skousen Hvitevarer. Innehaveren sier til Nettavisen/Ringerikes Blad at bedriften ikke leverer ut detaljerte opplysninger til andre om hva kundene handler, samt at det ville vært en uforholdsmessig stor jobb å gå så mange år tilbake i bilagene.

Kjøpte varer regelmessig i fem år uten avtale

Hvordan kan kommuneadministrasjonen selv vite hva som har blitt kjøpt, solgt og levert ut fra Hølen Elektriske? Kommunikasjonssjef Mats Øieren i Ringerike kommune viser til at Nav og kommunens flyktningtjeneste i 2016 hentet inn tilbud fra tre tilbydere på utstyrspakker.

Øieren presiserer imidlertid at dette ikke var en formell anbudskonkurranse.

– Som det går frem av tilbudene til Nav og Flyktningtjenesten, var tilbudet fra den leverandøren du reiser kritiske spørsmål om pris og kvalitet mot, det mest gunstige tilbudet på disse leveransene, skriver kommunikasjonssjef Øieren i en e-post.

Han mener tilbudet innhentet i 2016 fungerer som et primærdokument som viser hva fakturaene for kjøpene frem til 2019 gjelder.

Ekspert: – Virker som at Ringerike kommune har gjort noe ulovlig

Nettavisen/Ringerikes Blad har kontaktet en rekke ledende ekspert på offentlige anskaffelser for å få vurdert tilbudene kommunen hentet inn og har stilt spørsmål om hvorvidt innkjøpene er i henhold til regelverket.

Robert Myhre, advokat og tidligere sekretariatsleder i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), mener prosessen fremstår som rotete. Han stiller spørsmål ved en rekke punkter:

  • Kommunen sier de valgte det mest gunstige tilbudet, inkludert montering av hvitevarer. Men tilbudene inkluderte ikke montering av hvitevarer, kun levering og utpakking. Dette er derfor ikke riktig, mener Myhre.
  • Det ser ikke ut til at kommunen har hatt noen klar spesifikasjon av hva de skal kjøpe, og det er derfor også vanskelig å skulle avgjøre hvilket tilbud som egentlig er best. Tilbudene er i liten grad sammenlignbare, mener Myhre.
  • Kommunen hentet inn tre tilbud på en pakke av hvitevarer som tilsynelatende ligger til grunn for kjøp i flere år etterpå. Samtidig påstår kommunen at det ikke er inngått noen rammeavtale. Hvorfor ble det da innhentet tilbud på pakker av hvitevarer, dersom disse ikke skulle gjelde som en ramme for fremtidige bestillinger?

– For meg virker det som om kommunen ikke har forstått hva en rammeavtale er. Det er at man må beregne alle kjøp over en periode på tolv måneder for å vurdere hvilke regler som gjelder, at tilbudene skal være sammenlignbare og at prosessen skal være etterprøvbar og skriftlig, sier Myhre.

Han får støtte fra NHO-advokat Arnhild Dordi Gjønnes, som også er blant Norges fremste eksperter på offentlige anskaffelser. Hun understreker at regelmessige, like kjøp som dette må inn i en rammeavtale.

– En kommune kan gjerne kjøpe noen varer her og der, men dersom de ser at dette er noe de vil måtte trenge nye varer av over en lengre periode, kan du ikke inngå uformelle avtaler på denne måten. Da skal det inn i Doffin, som er den nasjonale kunngjøringsbasen for offentlige anskaffelser, sier Gjønnes.

Også Marianne H. Dragsten, anskaffelsesekspert og advokat i Vaar Advokat, sier at kommunen ikke kan kjøpe varer for flere millioner kroner uten en formell anbudsrunde.

– Etter regelverket om offentlige anskaffelser skulle kommunen hatt en formell konkurranse her, enten årlige konkurranser hvor de kontakter minst tre leverandører eller kunngjort konkurranse i Doffin for en avtale over flere år, sier Dragsten.

Stiller ikke til intervju om innkjøpene

Nettavisen/Ringerikes Blad har bedt Ringerike kommune om et intervju vedrørende innkjøpene, og har i flere e-poster stilt kommunen spørsmål om tilbudet fra Hølen Elektriske og innkjøpsprosessen.

I faktaboksen under følger en rekke spørsmål som har blitt stilt, men ikke besvart direkte:

I et svar på e-post skriver kommunikasjonssjef Mats Øieren:

– Når det gjelder hvitevarekjøp så hadde ikke kommunen noen rammeavtale på slike kjøp i 2016. Det ble derfor innhentet tre tilbud på hvitevarepakker som inkluderte komfyr, vaskemaskin, kombiskap og støvsuger. Kommunen satte den gang en ramme på disse hvitevarepakkene på kroner 10.000. Kommunen valgte den leverandøren som hadde det mest gunstige tilbudet inkludert montering av hvitevarene.

Øieren viser i flere omganger til at innkjøpene av hvitevarer fra Hølen Elektriske har vært gjenstand for politietterforskning og at saken er henlagt.

Innehaveren av nå nedlagte Hølen Elektriske skriver i en e-post til Nettavisen/Ringerikes Blad at en forretning som Hølen Elektriske aldri ville overlevd dersom kvaliteten og prisnivået stod tilbake for konkurrentene.

– Ved innleveringen av tilbudet har vi i ettertid fått beskjed om at vi lå likt på pris, men vant anbudet på grunn av leveringsdyktighet og servicegrad, skriver innehaveren.

Kommunen legger seg flat

Når Nettavisen og Ringerikes Blad viser til ekspertenes uttalelser om kommunens innkjøp, snur Ringerike kommune om eget syn på innkjøpene:

– Vi ser at disse innkjøpene ikke ble organisert og gjennomført i tråd med lov om offentlig anskaffelse. Det må vi erkjenne og i ettertid beklage, skriver kommunikasjonssjefen i en e-post.

Grunnen til at kommunen ikke fulgte loven er, ifølge kommunikasjonsrådgiveren, tidspress knyttet til bosetting av flyktninger og at en ny, stor tjeneste i kommunen måtte bygges opp. Det er ingen unnskyldning, men en forklaring, skriver Øieren.

Kommunikasjonssjefen skriver at kommunen i ettertid har etablert en sentral innkjøpsavdeling i kommunen som har høy kompetanse på å gjennomføre innkjøp og anskaffelser i tråd med regelverket. I tillegg ryddes det opp i eksisterende avtaler og rutiner.

– Det jobbes nå med å etablere en innkjøpsavtale for det som inngår i hvitevarepakker til bosetting av flyktninger, skriver Øieren, og viser til at Ringerike kommune nå er en del av et større innkjøpssamarbeid i Viken Vest.

Skatteetaten: Detaljer er viktig for etterkontroll av bokføringen

Inneholder fakturaene nok informasjon til at offentligheten kan vite hva Ringerike kommune har brukt offentlige midler på? Nettavisen/Ringerikes Blad sender et eksempel på en Hølen Elektriske-faktura til ekspertene i Skatteetaten og Direktorat for økonomistyring (DFØ) for en vurdering.

DFØ og Skatteetaten svarer at fakturaene ikke inneholder nok detaljer.

Skatteetaten viser til en prinsipputtalelse fra 2011, som sier at kravene til dokumentasjon er av stor betydning for bokføring og etterkontroll, for eksempel fra regnskapsfører, revisor og offentlige kontrollmyndigheter.

«At partene selv er godt kjent med hva som skal leveres, og til hvilke betingelser, er derfor ikke av betydning for kravet til spesifikasjon i salgsdokumentet», heter det i uttalelsen.

Skatteetaten skriver i uttalelsen at selgeren av en vare eller tjeneste har plikt til å spesifisere ytelsens art og omfang.

«Dette vil være med på å sikre korrekt bokføring av kjøpet, samtidig som det muliggjør etterkontroll av at bokføringen er korrekt i forhold til pliktig regnskapsrapportering, både mht. skatt, avgift og regnskap», skriver etaten.

Astrid M. Dugstad Tveter, underdirektør i juridisk avdeling i Skatteetaten, skriver til Nettavisen/Ringerikes Blad at det ikke er nok å angi et produkt på et så aggregert nivå som «matvarer», «klær» og «hvitevarer».

– Når det gjelder det konkrete eksempelet i henvendelsen, er ikke «hvitevarepakke … + deler» en tilstrekkelig detaljert beskrivelse av ytelsens art og omfang. Det vil i dette tilfellet være krav om at fakturaen henviser til annen dokumentasjon, som for eksempel et akseptert pristilbud som viser hva hvitevarepakken og delene består av, sier Tveter.

Skatteetaten understreker at dersom dokumentasjonen består av flere dokumenter, skal det være en referanse til det opprinnelige tilbudet i fakturaen. Ringerike kommune har en plikt til å oppbevare både det opprinnelige tilbudet og fakturaene.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) svarer at Skatteetaten er statens fageksperter på feltet og derfor best egnet til å svare på henvendelsen.

– DFØ er for øvrig enig i Skatteetatens uttalelser, sier divisjonsdirektør Gøril Aune i DFØ.

Ringerike kommune og kommunikasjonssjef Mats Øieren mener kommunen vet hva som har blitt kjøpt.

– Du stiller spørsmål rundt bokføringen av hvitevarekostnadene, og i den forbindelse viser vi til at så lenge vi har en tilknytning fra primærdokumentet som viser hva fakturaen gjelder, så tilfredsstiller det kravene til dokumentasjon, skriver Øieren.

Politiet henla etterforskning om korrupsjon

Ringerike kommune påpeker at kommunens kjøp av hvitevarer fra Hølen Elektriske har vært gjenstand for politietterforskning, som i oktober ble henlagt som intet straffbart forhold.

Politiinspektør Jan Stapnes i Sør-Øst Politidistrikt bekrefter at hvitevarekjøp var en del av politietterforskningen som Nettavisen og Ringerikes Blad omtalte tidligere i høst.

– Vi fikk i oppdrag å se nærmere på et varsel som var knyttet opp til korrupsjonsbestemmelsene i straffeloven. Og da dreide det seg blant annet om noe som var påstått galt hva gjelder hvitevarer, sier Stapnes.

Som Nettavisen/Ringerikes Blad tidligere har omtalt, ble Økokrim koblet på i saken.

– Det ble opprettet en undersøkelsessak fra vår side, og vi involverte Økokrim for å gjøre dette på en ordentlig måte. Det er ikke så mange korrupsjonssaker som dukker opp hos oss, da var det godt å ha kompetanse fra Økokrim inne. Det ble opprettet en etterforskning, og den ble avsluttet i oktober, sier Stapnes.

Han forteller at politiet ikke fant grunnlag for at det hadde skjedd noe straffbart, og at Sør-Øst Politidistrikt ikke lenger etterforsker noen forhold knyttet til varslingssaken i Ringerike kommune.