Gå til sidens hovedinnhold

Kommunisme i barnehagene gjør dem dyrere for alle og dårligere for barna

Rødt-leder Bjørnar Moxnes misliker private barnehager, selv om all forskning viser at de har langt mer fornøyde brukere enn de kommunale barnehagene.

Rødt-lederen fører en utrettelig kamp for å la staten og kommunene overta mest mulig av privat næringsliv. Naturlig nok, siden han er leder for et parti som nylig vedtok at de skulle forbli kommunister.

I dag har han stilt spørsmål i Stortinget til kunnskapsminister Trine Skei Grande om private barnehager: «Hva vil statsråden gjøre for å stanse kommersialiseringen av barnehagesektoren?».

Svaret bør være enkelt: «Ingenting! Private barnehager er både billigere i drift og har konsekvent mer fornøyde foreldre enn de som har barn i kommunale barnehager. Det vi bør rette søkelys på er offentlig velferdssløsing», er mitt forslag til svar fra Trine Skei Grande.

Trolig svarer hun mer diplomatisk, men egentlig burde både Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti være tydelige og ideologiske på at privat næringsliv er bra og at de private barnehagene konsekvent og over en årrekke har scoret bedre enn de offentlige.

Dette er faktisk norsk blandingsøkonomi på sitt beste og et eksempel på at sunn fornuft har fått overstyre politiske skyggelapper.

Rødt er et parti på ytterste venstre side i politikken, og Rødt-lederen ble invitert til NRKs Politisk kvarter for å diskutere barnehagepolitikk med Venstre-leder og kunnskapsminister Trine Skei Grande.

Uenigheten går på om de private barnehagene er et viktig og godt tilskudd til barnehagesektoren, eller om det er et problem at eierne tjener penger.

Noen viktige fakta har en tendens til å bli glemt når Rødt forteller sin historie:

  • De private barnehagene får nøyaktig samme offentlig tilskudd per barn som de kommunale barnehagene.
  • Logisk blir det da slik at hvis de private går med overskudd, så sløser de kommunale bort like mye (siden de går i null).
  • Eierne av private barnehager har stort sett tjent på salg av barnehagene, ikke driften.
  • Det er altså private kjøpere som har gjort dem rike - ikke noe sugerør i statskassen, slik Moxnes fremstiller det.

I virkeligheten er norsk barnehagepolitikk en stor suksess. Hele 91,8 prosent av alle barn i alderen 1-5 år har plass i barnehage. Suksessen skyldes at både kommuner, private selskaper og ideelle aktører bidrar.

Dette er faktisk norsk blandingsøkonomi på sitt beste og et eksempel på at sunn fornuft har fått overstyre politiske skyggelapper.

En liten detalj til: Mens antallet barn har gått ned med rundt 5.000 de siste tre årene, så har antall ansatte økt med over 2.000. Det blir altså flere voksne ansatte per barn, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Ser vi ti år tilbake, har det blitt 500 færre private barnehager og 387 færre kommunale og fylkeskommunale barnehager. Selv sett gjennom kommunistiske briller er det altså ikke noe grufull trend.

Hvis vi glemmer Rødt et øyeblikk og ser på de reelle problemene i barnehagene, så er det et faktum at ny bemanningsnorm har gitt store utfordringer for de private barnehagene som driver alene, utenfor en kjede. Under halvparten av eierne oppgir at det er grunnlag for videre drift med dagens tilskuddsnivå.

- Vi får mange tilbakemeldinger fra barnehager som er alvorlig bekymret for sin egen fremtid og som er i ferd med å kaste kortene dersom den økonomiske situasjonen ikke bedrer seg, sier administrerende direktør Anne Lindboe i Private barnehagers landsforbund.

Fire av ti regner med å gå med underskudd i 2019 når regnskapet er ferdig, og nær halvparten budsjetterer med underskudd i 2020, viser undersøkelsen.

Et annet reelt problem er kvaliteten og arbeidsmiljøproblemer i de kommunale barnehagene. Det legemeldte sykefraværet i private barnehager har hvert kvartal de siste syv årene vært lavere enn det legemeldte sykefraværet i kommunale barnehager.

Ifølge PBL er gjennosnittelig årsresultat i private barnehager snaut fire prosent, og tre av ti barnehager går altså med underskudd. Utbyttet i 2017 var totalt på 40,4 millioner kroner, eller 1,7 promille av offentlige tilskudd og foreldrebetalingen.

Så hvordan kan da noen få private eiere bli rike? Svaret er i hovedsak at de bygger kjeder, rasjonaliserer driften og selger kjedene videre. Når nye eiere betaler millionbeløp, så er det altså ikke offentlige penger, men private penger. Verken staten eller barna taper på at en privat eier kjøper en barnehage fra en annen privat eier.

Hva mener så foreldrene?

Utdanningsdirektoratets undersøkelse viser at foreldrene stort sett er fornøyde med barnehagene, men at de er klart mest fornøyde med de private barnehagene - og det gjelder samtlige faktorer som er målt.

Faktisk er de private barnehagene best i alt både i 2018 og 2019, også i Bjørnar Moxnes hjemkommune Oslo.

Nøyaktig samme trend finner vi hos Epsi Norge, som har målt tilfredsheten blant barnehageforeldre de elleve siste årene. I elleve - 11 - år på rad har de private scoret best også i denne undersøkelsen.

Konklusjon: Norske barnehager er stort sett bra, men de offentlige sliter med høyt sykefravær og mindre fornøyde foreldre. I stedet for å hakke på de private barnehagene bør søkelyset settes på offentlig velferdssløsing der millionene ikke kommer barna til gode.

PS! Hva mener du? Er private barnehager et problem eller et gode? Skriv et leserinnlegg!

Kommentarer til denne saken