Tirsdag kveld er det nok en gang duket for «Debatten» på NRK. Temaet for sendingen var først hodeplagget hijaben, men programleder Fredrik Solvang gikk ut på Instagram på formiddagen og fortalte at redaksjonen hadde valgt å bytte tema.
Begrunnelsen var at programmet hadde fått så mange tilbakemeldinger om at dette ikke var greit å debattere i lys av Iran-demonstrasjonene.
Avgjørelsen vekket kraftige reaksjoner.
Jeg var invitert til kveldens Debatten hos NRK. I dag fikk jeg denne tekstmeldingen
Kveldens tema ble strøm istedenfor, og med næringslivet i fokus.
I møte med en kald og potensielt dyr vinter, frykter flere for norske bedrifters fremtid. Næringslivet har fått strømstøtte, men flere bedriftseiere mener regjeringen bør legge mer på bordet.
Les også: NRK tar selvkritikk etter «Debattens» hijab-avlysning: – Kunne åpenbart vært bedre
– Nå må du levere
Næringsminister Jan Christian Vestre møtte tirsdag kveld flere av bedriftseierne til debatt.
Atle Brynestad i Hadeland Glassverk forteller at strømregningen har gått fra to millioner til 40 millioner.
– Vi ønsker at du oppfyller det du har sagt, og ikke holder ti tusenvis av norske industriarbeidsplasser på pinebenken, sier Brynestad i sendingen og sikter til fastprisavtaler for bedrifter.
– Du sitter på nøkkelen. Nå må du levere, du er trossalt næringsministeren i Norge, legger han til.
Næringsministeren forteller at regjeringen jobber på spreng, dag og natt, for å få de siste små detaljene på plass.
Likevel mener Vestre at det er viktig å være ærlige på at støtteordningene ikke vil treffe alle, og at ikke alle bedrifter vil kunne reddes.
– Du prater og prater om bedrifter som vil gå konkurs, men nå er det jo ditt regime med strømpriser som forårsaker at masse bedrifter kan gå konkurs, sier Brynestad.
Her viste Vestre til andre påvirkende årsaker som krigen i Ukraina, lav magasinfylling og været i Norge de siste årene.
Regjeringens strømtiltak for næringslivet
*Strømordningen vil treffe rundt 20.000 bedrifter og koster 3 milliarder kroner
*Bedrifter som mottar tilskudd til strømstøtte, kan ikke ta ut utbytte i 2023.
*Det etableres en ny søknadsbasert ordning slik at bedrifter kan søke om tilskudd til å investere i strømsparingstiltak. Søknadsordningen skal administreres av Enova. Bedrifter hvor strømkostnadene er minst minst 3 prosent av omsetningen i perioden, kan søke om tilskudd til å betale strømregningen og til å investere i energitiltak.
*Staten garanterer for 90 prosent av strømlån til bedrifter.
_________________
1) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
Endrede skatteregler skal gjøre det gunstigere å tilby langsiktige og forutsigbare fastprisavtaler. Målet er at dette skal tre i kraft ved nyttår.
Strømleverandørene skal kunne tilby fastprisavtaler med et maksimalt påslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandøren betaler til kraftprodusenten. Det skal tilbys priser for tre, fem og sju år.
2) Energitilskuddsordning
Ny søknadsbasert ordning administrert av Enova. Bedrifter der minst 3 prosent av omsetningen går til strøm, kan søke om tilskudd til å betale regningen og til å investere i energitiltak.
* Bedrifter som gjennomfører energikartlegging, vil kunne få dekket inntil 25 prosent av strømprisen over 70 øre for månedene oktober-november 2022.
* Bedrifter som i tillegg velger å investere i enøktiltak, vil kunne få inntil 45 prosent av strømprisen over 70 øre. I tillegg kommer enøk-støtte på inntil 50 prosent av investeringskostnaden. Dette vil i stor grad dreie seg om tiltak som ikke støttes i dag, som energistyringssystemer, etterisolering og solcellepaneler.
* Bedrifter som mottar tilskudd, kan ikke ta ut utbytte i 2023.
3) Lånegarantiordning
Staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av høye strømpriser.
Lånegarantiordningen vil åpen i november og vare til utpå våren 2023, forutsett godkjenning fra Esa.
Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
4) Raskere utbygging av fornybar energi
* Den fornybare kraftproduksjonen skal økes.
* Konsesjonsbehandlingstiden skal kortes ned.
* Kapasiteten i strømnettet skal forsterkes.
* Utbygging av havvind på norsk sokkel skal prioriteres ved å tildele arealer for 30 GW produksjon innen 2040.
* Utbygging av vindkraft skal tillates på steder der det er gode vindforhold og lokal aksept.
5) Oppfordrer til å reforhandle avtaler
Alle landets offentlige innkjøpere oppfordres til å tilby balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.
(Kilde: NTB)
Frykter å ha investert bort hele formuen
Brynestad var ikke den eneste bedriftslederen i NRK-studio som var ikke var fornøyd med strømstøtteordningen.
Konsernsjef Jørn Nørstelien i G3 Gausdal Treindustrien var også tilstede i Debatten, og kunne melde at strømutgiftene deres pleide å ligge på 6,8 millioner. Med dagens priser spår bedriften at de kan måtte punge ut opp mot 60 millioner kroner.
Bedriften kvalifiserer ikke til strømstøtte. Nørstelien frykter røde tall, og også for arbeidsplassene.
Eier av Ingierkollen Slalåmsenter, Ludvig Daee, forteller at han allerede har investert i ny teknologi for å produsere mer energieffektiv snø til anlegget.
Til tross for tiltakene, forteller han at de skyhøye strømprisene skaper usikkerhet.
– Det er helt uavklart hva slags strømpris vi får når vi skal begynne å produsere snø i desember. Så jeg er veldig usikker på om jeg rett og slett har kjøpt katta i sekken og investert bort hele formuen min og mister alt sammen, sier Daee.
Næringsministeren mener at tiltakene vil gi effekt, og understreker også at slalåmsenteret vil få utbetalt strømstøtte.
Vil kraftbransjen levere?
I løpet av programmet påpekte også Solvang at ingen av kraftselgerne per nå har lagt frem fastprisavtaler.
I dag skaper skattevilkår usikkerhet for kraftprodusentene og mulighetene til å tilby fastprisavtaler, mener en strømforhandler.
– Grunnrenteskatten er en skatt som produsenten må betale, men uavhengig av hvilken pris de selger til. Hvis en produsent selger hele sin produksjon til fastpris – og så blir spotprisen dobbelt så høy – så er det den spotprisen som er med å bestemme hvilken skatt du skal betale, sier Espen Fjeld i Energisalg Norge.
Denne utfordringen er regjeringen i ferd med å løse ved å endre på skatteregelen, ifølge Fjeld.
Likevel mener Fjeld at hvis kraftselskapene skal selge til 50 eller 70 øre, bør det være preg av støtte – da det blir et stort gap mellom salgspris og markedspris.
Her peker Vestre på at markedet tror spotpris skal ned til under kronen allerede om to og et halvt år.
– Overskuddet til kraftbransjen i fjor var på 60 milliarder kroner. Det er halvparten av det vi foreslår å ta inn, sier Vestre og mener det bare skulle at man tar inn det og redistribuerer til familier og bedrifter i Norge.