Tirsdag kveld er det nok en gang duket for «Debatten» på NRK. Temaet for sendingen var først hodeplagget hijaben, men programleder Fredrik Solvang gikk ut på Instagram på formiddagen og fortalte at redaksjonen hadde valgt å bytte tema.

Begrunnelsen var at programmet hadde fått så mange tilbakemeldinger om at dette ikke var greit å debattere i lys av Iran-demonstrasjonene.

Avgjørelsen vekket kraftige reaksjoner.

Les også

Jeg var invitert til kveldens Debatten hos NRK. I dag fikk jeg denne tekstmeldingen

Kveldens tema ble strøm istedenfor, og med næringslivet i fokus.

I møte med en kald og potensielt dyr vinter, frykter flere for norske bedrifters fremtid. Næringslivet har fått strømstøtte, men flere bedriftseiere mener regjeringen bør legge mer på bordet.

Les også: NRK tar selvkritikk etter «Debattens» hijab-avlysning: – Kunne åpenbart vært bedre

– Nå må du levere

Næringsminister Jan Christian Vestre møtte tirsdag kveld flere av bedriftseierne til debatt.

Atle Brynestad i Hadeland Glassverk forteller at strømregningen har gått fra to millioner til 40 millioner.

– Vi ønsker at du oppfyller det du har sagt, og ikke holder ti tusenvis av norske industriarbeidsplasser på pinebenken, sier Brynestad i sendingen og sikter til fastprisavtaler for bedrifter.

– Du sitter på nøkkelen. Nå må du levere, du er trossalt næringsministeren i Norge, legger han til.

Næringsministeren forteller at regjeringen jobber på spreng, dag og natt, for å få de siste små detaljene på plass.

Likevel mener Vestre at det er viktig å være ærlige på at støtteordningene ikke vil treffe alle, og at ikke alle bedrifter vil kunne reddes.

– Du prater og prater om bedrifter som vil gå konkurs, men nå er det jo ditt regime med strømpriser som forårsaker at masse bedrifter kan gå konkurs, sier Brynestad.

Her viste Vestre til andre påvirkende årsaker som krigen i Ukraina, lav magasinfylling og været i Norge de siste årene.

Frykter å ha investert bort hele formuen

Brynestad var ikke den eneste bedriftslederen i NRK-studio som var ikke var fornøyd med strømstøtteordningen.

Konsernsjef Jørn Nørstelien i G3 Gausdal Treindustrien var også tilstede i Debatten, og kunne melde at strømutgiftene deres pleide å ligge på 6,8 millioner. Med dagens priser spår bedriften at de kan måtte punge ut opp mot 60 millioner kroner.

Bedriften kvalifiserer ikke til strømstøtte. Nørstelien frykter røde tall, og også for arbeidsplassene.

Eier av Ingierkollen Slalåmsenter, Ludvig Daee, forteller at han allerede har investert i ny teknologi for å produsere mer energieffektiv snø til anlegget.

Til tross for tiltakene, forteller han at de skyhøye strømprisene skaper usikkerhet.

– Det er helt uavklart hva slags strømpris vi får når vi skal begynne å produsere snø i desember. Så jeg er veldig usikker på om jeg rett og slett har kjøpt katta i sekken og investert bort hele formuen min og mister alt sammen, sier Daee.

Næringsministeren mener at tiltakene vil gi effekt, og understreker også at slalåmsenteret vil få utbetalt strømstøtte.

Vil kraftbransjen levere?

I løpet av programmet påpekte også Solvang at ingen av kraftselgerne per nå har lagt frem fastprisavtaler.

I dag skaper skattevilkår usikkerhet for kraftprodusentene og mulighetene til å tilby fastprisavtaler, mener en strømforhandler.

– Grunnrenteskatten er en skatt som produsenten må betale, men uavhengig av hvilken pris de selger til. Hvis en produsent selger hele sin produksjon til fastpris – og så blir spotprisen dobbelt så høy – så er det den spotprisen som er med å bestemme hvilken skatt du skal betale, sier Espen Fjeld i Energisalg Norge.

Denne utfordringen er regjeringen i ferd med å løse ved å endre på skatteregelen, ifølge Fjeld.

Likevel mener Fjeld at hvis kraftselskapene skal selge til 50 eller 70 øre, bør det være preg av støtte – da det blir et stort gap mellom salgspris og markedspris.

Her peker Vestre på at markedet tror spotpris skal ned til under kronen allerede om to og et halvt år.

– Overskuddet til kraftbransjen i fjor var på 60 milliarder kroner. Det er halvparten av det vi foreslår å ta inn, sier Vestre og mener det bare skulle at man tar inn det og redistribuerer til familier og bedrifter i Norge.