Alarmen har gått hos Konkurransetilsynet etter at Landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) oppfordret dagligvarebransjen om å avlyse priskrigen på jule-og påskevarer.

– Jeg synes det er en uting å drive priskrig på sesongvarer på den måten som kjedene fortsatt gjør, uttalte ministeren til VG.

Borch ble sitert på at hun forstod at priskrig var god forretning for dagligvareaktørene, men at den undergraver bøndenes krevende arbeid for å produsere både pinnekjøtt og ribbe.

Det fikk varsellampene til å blinke hos Konkurransetilsynet, som kom med en krass kritikk av landbruks- og matministerens oppfordring.

– Det er ikke en god idé – det kan være ulovlig, skrev tilsynet i kronikken som de publiserte på sine egne hjemmesider.

Konkurransetilsynet understreket at konsekvensen kunne bli dyrere varer i norske matbutikker.

Les tilsvaret fra Sandra Borch (Sp) lenger ned i saken.

Borch benekter oppfordring om prissamarbeid

Tilsynet lekset opp ministeren, og mente hun oppfordret til brudd på konkurranseloven i uttalelsen om at priskrigene før høytider burde avlyses.

– Dagligvarebutikkene står fritt til å sette prisen så høyt eller så lavt de selv måtte ønske. Men dersom flere bedrifter går sammen, og for eksempel blir enige om et prisnivå alle skal følge, kan det være et brudd på forbudet mot konkurransebegrensende samarbeid, uttaler Sigurd Birkeland, Prosjekt Dagligvare til Nettavisen.

Han forklarer at effektiv konkurranse må til for å sikre norske kunder godt vareutvalg og lavest mulig pris. Derfor må prisen i butikken settes selvstendig av den enkelte kjede - uten avtale med konkurrentene.

Nettavisen har spurt hvordan Borch forholder seg til kritikken, og om hun er enig i Konkurransetilsynets konklusjon.

– For å være helt tydelig, jeg har ikke oppfordret dagligvarekjedene til prissamarbeid. Det kommer jeg selvsagt heller ikke til å gjøre. Det ville vært oppsiktsvekkende hvis jeg skulle oppfordre til brudd på konkurranseregelverket, skriver ministeren i en e-post til Nettavisen.

Borch understreker at hun er for konkurranse, og er opptatt av at norske forbrukere skal ha et mangfold i vareutvalg og til riktige priser.

Les også: Vi er midt i en strømkrise og pandemi - men dette er det Sandra Borch bekymrer seg over?

Kan føre til mer matsvinn

Landbruks- og matministeren uttaler at poenget i saken er de negative konsekvensene som følge av at enkelte varer i perioder brukes som lokkevarer, og selges nærmest med tap. Hun mener konsekvensene er uheldige:

– Det gjør at vi kjøper mer mat enn vi klarer å spise opp, og festmat ender som matsvinn eller dyrefôr. Det kan også føre til at prisene ikke gjenspeiler kostnadene ved produksjonen, og det etablerer seg et usunt rabattmarked hvor det ikke blir kostnadsdekning.

Hun står ved at gjentakende prisdumping av kvalitetsprodukter som for eksempel ribbe, skaper en prisforventning, og en prisforvirring, som ikke er heldig.

– Over tid gir prisdumping også et negativt inntrykk av produktet og produsenten, som det kan være vanskelig å rette opp når priskrigen er over, uttaler Borch.

Les også: Kiwi-eier utlyste stilling for å «snoke»på Rema 1000 og Coop: – Vi har ikke gjort noe ulovlig

Bransjen overvåker prisene hos hverandre

Selv om Konkurransetilsynet slo hardt ned på landbruks- og matministerens uttalelse, er det ikke helt enkelt å få tak på hva tilsynet mener kan være et brudd på konkurranseloven i dagligvarebransjen.

I dag samler ansatte hos konkurrerende dagligvarekjeder inn priser. Overvåkingen skjer ved fysisk tilstedeværelse. Prisjegeren samler inn prisene ved hjelp av digitale verktøy betalt av oppdragsgiver. Bransjen er enig om at de skal tillate prisjegere i hverandre butikker.

Men julen 2020 ble det mildt sagt oppstandelse - og razzia - i norsk dagligvarebransje.

Konkurransetilsynet varslet milliardbøter til Norges største dagligvareaktører, Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop, for mistanke om ulovlig prissamarbeid gjennom prisjegervirksomheten. Tilsynet mente dagligvareaktørene hadde bedrevet ulovlig prissamarbeid gjennom bransjenormen. En avtale som har gitt en regulert praksis av prisjegere i konkurrerende matbutikker.

Konkurransetilsynet mente blant annet at samarbeidet kan ha drevet opp prisene i matbutikken.

Dagligvarebransjen svarte med at de nå kastet ut alle prisjegerne. Men bransjen rakk knapt å love et samlet pressenorge at de var kastet ut, før de fant veien til butikkene igjen.

Norgesgruppen søker etter ny prisjeger

Senest i høst utlyste Norgesgruppen, Norges største dagligvarekonsern, en prisjegerstilling.

Nå søker selskapet på nytt etter ansatte som kan overvåke konkurrentens priser. Rette kandidat får et unikt innblikk i konkurransesituasjonen i dagligvarebransjen, og den ansatte rapporter direkte til Norgesgruppens hovedkontor i Oslo, er det å lese i jobbannonsen som har søknadsfrist 23.januar.

Konkurransetilsynet vil ikke svare Nettavisen på spørsmål om hva som faktisk er forskjellen på prisjegervirksomheten før varsling om milliardbøter i 2020, og slik ordningen praktiseres i dag.

– Det er et vanskelig spørsmål å svare på så lenge vi ikke kan uttale oss om saken som er under etterforskning. Vi kan ikke si så mye mer enn det, sier Birkeland i Konkurransetilsynet.

Han forklarer at årsaken til at de er forsiktige med å uttalelse seg handler om den pågående saken mot bransjen.

– Hva mener dere om konkurransesituasjonen med tanke på dagens prisjegerordning?

– Det er vanskelig å snakke om detaljer i dagligvarebransjen. Det er opp til bransjen selv å holde seg innenfor konkurranselovgivningen, og vi er stadig i dialog, og veileder aktørene så langt vi kan.

Han understreker at selv om Nettavisens pristester gang på gang har vist at det knapt er forskjell mellom lavpriskjedene, Kiwi, Rema 1000 og Extra, kan like priser bety at konkurransen er hard.

– Hvordan stiller Konkurransetilsynet seg til pristransparens, at bransjen kan legge ut matprisene på nettet?

– Vi har ikke vurdert dette på en stund, men var kritiske da Forbrukerrådet kom med en tilsvarende ordning, som aldri ble satt ut i livet. Det handler om i hvilken grad forbrukerne kan bruke dette, og tilbyderne i markedet. Vi ville vært bekymret for konkurransesituasjonen om alle priser kunne overvåkes i realtime, sier han.

Konserndirektør i Norgesgruppen, Stein Rømmerud, uttalte i høst til Nettavisen at det ikke er grunnlag for å påstå at prisjegerordningen er et ulovlig prissamarbeid.

Han forklarte at de stilte seg uforstående til Konkurransetilsynets varsel om milliardbøter, og at de ikke kommer til å akseptere et vedtak der de skal ha brutt konkurranseloven.