Se på bildet av statsminister Erna Solberg og den grønne slangen som bukter seg mot henne. Kurven viser Folkehelseinstituttets beregning av R - altså tallet som viser hvor mange nye som blir smittet per covid-19-smittet.

Som de fleste ser, bølger kurven seg over og under 1, og ifølge de siste tallene fra Folkehelseinstituttet er R med 95 prosent sannsynlighet mellom 0,95 og 1,14. Vi holder altså pandemien ved like, med en mulig ørliten vekst.

Norge er fortsatt en fredelig plett i en verden preget av pandemi.

Dette inntrykket harmonerer ikke med de daglige nyhetsmeldingene om hvor mange som er smittet siste døgn. Det kan gi inntrykk av en pandemi i fritt løp, men det er fordi man sjeldent sammenligner med hvor mange som er testet.

Dette er fakta og analyser hos Folkehelseinstituttet:

• 1,6 millioner er testet for korona.
• Av disse har vi 17.232 covid 19-positive
• Rundt 93.000 personer har hatt covid 19.
• Av disse har snaut 1.200 vært på sykehus og 279 er døde.

I mars og april var 5-10 prosent (varierte fra uke til uke) av de som ble testet, smittet med covid 19. De siste ukene har tallet ligget på rundt 1 prosent. En del av den rapporterte veksten skyldes altså at vi tester så mange flere, og da finner vi naturlig nok også mange flere smittede.

Folkehelseinstituttets modeller indikerer at 93.000 har hatt sykdommen, men bare 59.000 av dem har hatt symptomer. Av disse igjen er 15-18 prosent rapportert inn til helsevesenet som smittet av koronaviruset.

Her kan du se tallene: Estimert smittede rundt om i Norge

Poenget er at det blir meningsløst å sammenligne antallet nysmittede siste døgn med et tilsvarende tall i mars og april uten å ta med hvor mange som ble testet de to dagene. Antall innlagte på sykehus gir også et helt annet bilde. Ifølge Folkehelseinstituttet er det snakk om en håndfull personer fra dag til dag de siste uken - og åtte til ti ganger flere da pandemien rammet Norge i vår.

De neste ukene og månedene kommer det til å bli harde diskusjoner om hvordan vi skal balansere farene ved koronapandemien, mot de økonomiske og menneskelige konsekvensene av å stenge ned landet på nytt.

Det er en vanskelig avveining fordi alle valg har tøffe, menneskelige konsekvenser. Ingen ønsker en ny bølge av dødsfall blant eldre pasienter på norske sykehjem og det er stor oppslutning om tiltak som kan begrense pandemien.

Men diskusjonen må bygge på en reell oppfatning av spredningen, og da er det vesentlig at tallene blir nyansert, og ikke krisemaksimert. Mitt inntrykk er at Folkehelseinstituttets fagfolk har vært rimelig balanserte, men at det av og til tar litt av i den offentlige debatten etterpå.

Foreløpig tyder smittetallene på at de norske tiltakene har vært rimelig godt dosert i forhold til samfunnets menneskelige og økonomiske konsekvenser av pandemien. Den er på ingen måte over.

Kanskje øker smitten enda mer utover høsten og vinteren, og kanskje blir det en tid for nye, harde nedstengninger.

Men vi er ikke der nå, basert på tallene fra Folkehelseinstituttet.

PS! Hva mener du? Er du redd for at covid-19-pandemien skal vokse ukontrollert også i Norge, eller har du tillit til myndighetenes håndtering? Skriv din mening i et leserbrev!