*Nettavisen* Økonomi.

Kjell-Magne Rystad

Koronaøkonomien: Noen få vinnere tar alt

FAANG. Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google.

FAANG: Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google. Foto: (NTB scanpix)

Koronaepidemien har skapt det største fallet i økonomien siden 1930-tallet. Noen få selskaper vinner stort på dette nå. Men samtidig skapes nye muligheter.

I mars ble lyset brått slått av. Samfunnet ble stengt og økonomien, både i Norge og internasjonalt, gikk inn i fritt fall. Den økonomiske nedgangen og økning i arbeidsledighet har skjedd betydelig raskere og sterkere enn under finanskrisen for drøyt 11 år siden.

Vinnere og tapere

Koronaviruset og tiltakene for å bekjempe spredningen av det har altså gitt stort fall i økonomien, men det har langt fra rammet alle likt. Noen er også store vinnere oppi dette.

Les også: Det vanskeligste hinderet gjenstår for Nicolai Tangen og Oljefondet

I hovedsak har tiltakene mot koronaspredningen rammet bedrifter og næringer som er avhengige av at kundene beveger seg utenfor døren. Flyselskaper, hoteller, barer, restauranter, de fleste typer butikker og underholdningstilbud er blant de største taperne her. Nesten eneste unntak fra dette er matvarer som vi alle uansett må ha.

Vinnerne er selskaper som møter kundene gjennom telefonskjermen eller andre digitale flater. Netthandel, videokonferanser, digitale underholdningstilbud, sosiale medier og lignende har økt klart under koronakrisen. Dels fordi alternativene er stengt ned. Dels fordi mange har måttet sitte hjemme og har bedre tid enn før.

Vinnere som tar alt

Vinnerne kan oppsummeres som den nye digitale økonomien. I den digitaliserte økonomien er det stor konsentrasjon rundt noen få selskaper som har bygget seg opp svært sterke posisjoner.

Les også: Gigantselskapet Amazon skal ansette 100.000 personer

De største vinnerne i den digitale økonomien er de store amerikanske teknologiselskapene. Disse er ofte omtalt som FAANG-selskapene, etter forbokstavene i Facebook, Apple, Amazon, Netflix og Google.

Klikk på bildet for å forstørre. FAANG-resultater.

Det som kjennetegner disse selskapene er at de har svært sterke og nærmest monopollignende markedsposisjoner. Alle har bygget opp digitale plattformer med et svært stort antall brukere som det nesten er umulig å konkurrere mot. Derfor er lønnsomheten i alle FAANG-selskapene også svært god.

FAANG-selskapene er de digitale vinnerne som «tar alt», og dette forsterkes av koronakrisen.

Massivt tap av arbeidsplasser

Dessverre bidrar ingen av FAANG-selskapene med mange arbeidsplasser i Norge. Når pengebruken flyttes til disse gigantene, vil det derfor føre til at store beløp går ut av landet.

Butikkdød var et problem allerede før koronakrisen. Nå vil det etter alt å dømme gå mye fortere. Dermed tapes svært mange arbeidsplasser på varig basis uten at netthandel på noen måte kan erstatte dette.

Les også: Nå kommer den virkelige butikkdøden

Norsk handelsnæring sysselsetter rundt 300.000 årsverk og er dermed landets største næring i antall sysselsatte. Dette er inntekter som havner i Norge. Når techgigantene på grunn av koronakrisen tar et stort jafs av dette, blir resultatet langvarig arbeidsledighet i Norge.

Lite politikerne kan gjøre

Politikerne er på kort sikt opptatt av å få på plass redningspakker som gjør at selskaper ikke går overende. Det er vel og bra.

De mer langsiktige effektene er ikke i fokus nå. Dette kommer til å bli klarere etter hvert som tiden går. I hvilken grad folk går tilbake til fysiske butikker og begynner å reise til utlandet igjen etter at koronasituasjonen er over, er høyst uklart. Likeså er det usikkert når utenlandske turister kommer til Norge igjen.

Klikk på bildet for å forstørre. Oslo 20200424. Helse- og omsorgsminister Bent Høie og statsminister Erna Solberg skal lede arbeidet i granskningskommisjon om koronakrisen, under den daglige oppdatering om koronavirus-situasjonen.

Under koronakrisen har vi blitt vant til daglige pressekonferanser fra regjeringen. De dreier seg om den kortsiktige utviklingen og lite om hva som skjer lengre frem med økonomi og arbeidsliv. Foto: Fredrik Hagen (NTB scanpix)

Nettavisen Pluss: Løpeprofessor lanserer nytt program: Slik kan du komme i form på rekordtid

Realiteten er at politikerne har begrenset kontroll på dette. Folks ønsker og valg kan ikke vedtas. For Norge som et lite land og marked er det betydelig tyngre å få frem store selskaper som nyter godt av denne utviklingen. Det er ingen tilfeldighet at det største techselskapene som vinner på koronakrisen er amerikanske.

Ny planøkonomi og massiv statlig pengebruk?

En som likevel forsøker å mene noe om dette er Ap-leder Jonas Gahr Støre som i Aftenposten skriver om at koronakrisen forsterker utviklingen mot blant annet digitalisering og omstilling for oljenæringen. Støre vil ha «et tettere og mer kraftfullt samspill mellom stat, fagbevegelse og næringsliv innen elektrifisering, hydrogen, vind, fangst og lagring av CO₂ og sirkulær økonomi»

Alt dette lukter av massiv statlig pengebruk og planøkonomi. Der store suksesser har oppstått, har det svært sjelden vært et resultat av statlig omstilling og subsidier. Dette gjelder blant annet de nevnte FAANG-selskapene, som alle har blitt startet av gründere med lite midler og uten statsstøtte.

Les også: Støre: – Vi var dårlig forberedt da krisen traff

Støres planer kommer ikke til å ende med annet enn massiv bruk av oljepenger.

Hva spirer opp fra asken?

Vi ser hvilke selskaper som nå er vinnerne av koronakrisen. Det er først og fremst de store techgigantene.

Det vi ikke ser er hvem som blir de nye vinnerne i fremtiden. Alle kriser gir muligheter. Nye selskaper og nye arbeidsplasser kommer til å bli skapt.

De store FAANG-selskapene som nå ser ut til å rake til seg det meste, kan være i ferd med å bli så blendet av egen suksess at de ikke evner å fornye seg fremover.

Klikk på bildet for å forstørre. Aksjekursen til netthandelsgiganten Amazon har gått til nye høyder under koronakrisen. Kilde: Yahoo Finance

Aksjekursen til netthandelsgiganten Amazon har gått til nye høyder under koronakrisen. Kilde: Yahoo Finance

Ingen vinnere lever til evig tid. Fremtiden tilhører ikke de sterkeste, men de mest tilpasningsdyktige. Man er mest tilpasningsdyktig som liten. Noen små kommer til å spire fra asken og vokse seg store etter at koronakrisen er over.

Det er håp

Antakelig har oljerikdommen vært en stor ulempe for norske gründerbedrifter. Det har vært for lett å leve på oljepenger.

Det norske myndigheter bør gjøre nå er å sørge for at det blir gode vilkår for gründere. Det gjøres ikke ved å øse ut penger. Det viktige blir at nye bedrifter og nye ideer får de muligheter de fortjener.

Les også: Her er livet vendt tilbake til normalen etter korona

En av de største bekymringene i så måte er at blant annet FAANG-selskapene har bygget opp monopoler det er vanskelig å bryte. «Vinneren tar alt» er ikke bra. Gode konkurransevilkår som gir alle en sjanse er derfor mye viktigere enn massive statlige subsidier.

Koronaøkonomien, der noen vinnere ser ut til å ta alt, kan derfor ikke få definere fremtiden.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag