Selv om pandemien er så godt som over, holder egne vaksinesentre åpent i mange kommuner.

Tall Nettavisen har fått innsyn i viser at vaksinestasjoner med lav pågang har stått for store utgifter hos kommunene i år.

Det selv om massevaksineringen er over. Totalt har 41.000 personer tatt fjerde dose i 2023, mens 30.000 har tatt den nye femte dosen.

Gjennom årets tre første måneder brukte åtte av landets ti største kommuner 20 millioner kroner på vaksinering. I tillegg kommer de andre 346 kommunene, som Nettavisen ikke har tall for.

Etterspørselen stupte

Årsaken til at vaksinetilbudet har blitt lite effektivt, rent økonomisk, er lav aktivitet. Egne vaksinesentre holdes åpne mange steder, til tross for at koronavaksinen tas av svært få personer.

En ny oppfriskningsdose er fra mars kun anbefalt til personer på 75 år eller eldre, og til sykehjemsbeboere med mer enn seks måneder siden sist dose. Den femte dosen er tatt av 0,6 prosent av befolkningen og fire prosent av de over 75 år.

Det er ikke selve vaksineringen, men teststasjonene, som har stått for brorparten av pengebruken, forteller Tore-André Gram-Knutsen, leder for Helsevernenheten i Bergen, til Nettavisen:

– Det meste av kostnadene knytter seg ikke til vaksinering, men avvikling av ulike teststasjoner har medført en del kostnader. Særlig gjelder det husleiekontrakter for midlertidige lokasjoner som må løpe ut avtalt leieperiode.

Nettavisen har vært i dialog med landets ti største kommuner. Det er kun Bergen som skiller seg ut. Som eneste av de ti kommunene, la de ned vaksinesenteret ved nyttår, og flyttet aktiviteten til Bergen helsehus.

Dermed sparte de 2,1 millioner kroner i årlig leie. Innbyggerne kunne deretter få vaksinen på helsehuset, hos utvalgte apotek eller hos fastlegen. Sykehjem vaksinerer beboerne selv. Da FHI anbefalte femte dose, åpnet Bergen igjen en midlertidig teststasjon.

Har forpliktet seg ut året

Bærum er blant de som har nedskalert kraftig.

På det meste hadde pandemiberedskapen i Bærum 330 ansatte, som jobbet med smittesporing, testing og vaksinasjon. I dag er det kuttet ned til 17,5 årsverk ansatte. Samtidig har de rigget ned to vaksinesentere og pandemiberedskapen er i mindre lokaler, som Bærum selv eier.

– Vi ser at etterspørselen ikke er der lenger, så vi trenger ikke flere enn 20 ansatte, sier Rita Danese i Bærum kommune.

Trondheim forteller at de ønsker å føre vaksinearbeidet inn under den normale driften, men at de har forpliktet seg til å leie vaksinesenteret ut året.

Kristiansand opplyser om voldsom variasjon i booking av timer for å ta vaksine. En uke i mars var kun 6 av 250 ledige timer booket, en nedgang fra 129 av 328 timer i første uke i januar. I mars kappet de åpningstimene på vaksinesenteret fra 18 til 12 timer i uka.

Stavanger sier de hadde 500 timesbestillinger i uka i januar, men at dette ble mye lavere i februar og mars. I april har det vært en økning igjen, med femte dose. De bruker 450.000 kroner i måneden på tilbudet og har forpliktet seg til å ha en beredskap frem til sommeren 2023, forteller de.

Nettavisen har tidligere fortalt at vaksiner og selvtester for milliarder av kroner både er kastet og ligger på lagre der de trolig utgår på dato før det blir bruk for dem.

Les mer: Milliardkjøpet må kastes

– Tid for å tenke annerledes

Samfunnsøkonom Ingrid Hjort ved BI sier det i utgangspunktet er i alles interesse å spleise for at noen få får vaksinen, ettersom det påvirker kapasiteten på intensivplassene ved sykehusene og sykehjem.

– Så det er samfunnsøkonomisk lønnsomt at vaksinen er gratis. Men vi vil også at administrasjonen skal være så effektiv som mulig, og at den skal tilpasses når man går inn i en ny fase, men det er mer et helsefaglig spørsmål, forteller hun og fortsetter:

– Fram til nå har det vært gode argumenter for å ha særskilte vaksinesentre. Nå begynner pandemien å komme på avstand. Vi står på terskelen for at det er tid for å tenke annerledes i hvordan vaksineringen administreres, for å spare kostnader.

– Nå er det bare de eldste og de på sykehjem som skal ha vaksinene, så kan det da gjøres som en del av det eksisterende tilbudet til de eldre? spør hun som eksempel.

Les også: Helsedirektoratet oppgir misvisende innleggelsestall: – Det er alvorlig

Hjort forklarer at det som taler til fordel for særskilte vaksinesentre, er at vaksinedoser kommer i hetteglass med flere doser i hvert glass, slik at når man åpner et hetteglass så starter en relativt kort utløpstid på resten av glasset.

Hun mener kommunene naturlig nok vegrer seg for å si opp leieavtaler på vaksinesentre.

– Det er forståelig at kommuner ikke vil si opp leieavtalene for tidlig. Omikron kom som en overraskelse og gjorde at man måtte trå til mer, så ingen vil si opp lokalene rett før man trenger det mest. Men det er tryggere å avvikle nå. Både fordi det er størst behov for vaksinasjon på vinteren og fordi vaksinasjonsgraden i befolkningen er så god.

– Problematisk i en presset økonomi

Selv om kommunene må legge ut for koronaberedskap og vaksinering, er det fremdeles uvisst hvorvidt staten ønsker å kompensere dem økonomisk, slik de gjorde i 2021 og 2022.

I fjor ga Helse- og omsorgsdepartementet ti milliarder kroner i koronakompenasjon til kommunene. Danese i Bærum reagerer på at det ennå ikke er fattet noen beslutning for 2023.

– Det er problematisk for de aller fleste kommunene. Jeg vil tro de fleste kommuner har en presset økonomi og at det er ønskelig med kompensasjon, sier hun.

Statsbudsjettet har tatt høyde for at det kan bli anbefalt oppfriskningsdose til alle personer over 45 år, samt enkelte risikogrupper, bekrefter Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap), statssekretær i helse- og omsorgsdepartementet til Nettavisen.

– Det er lagt til grunn at staten dekker kommunenes, Svalbards og helseforetakenes kostnader til gjennomføring av vaksinasjonsprogrammet, skriver han til Nettavisen.

Misfornøyd med løsningen

På listen over kommunenes kostnader til vaksinasjonssteder troner Oslo desidert øverst på listen. I årets to første kvartal er det budsjettert med i overkant av ti millioner kroner. Samtidig satte de 4293 vaksinedoser i januar i år.

Miert Skjoldborg Lindboe, kommuneoverlege og leder for Oslo kommunes TISK-program, forteller til Nettavisen at det er en utgiftspost kommunen gjerne skulle vært foruten.

– Beredskap koster, er kommuneoverlegens dom.

– Jeg håper vi klarer å få vaksineringen inn i normale tjenester på sikt, men det avhenger av vaksineanbefalinger fra FHI, forteller Lindboe til Nettavisen.

De har forsøkt å finne andre løsninger, som ikke krever at kommunen har et stort vaksinesenter. Som følge av antall personer som skal vaksineres samtidig og kravene til koronavaksinen når det gjelder oppbevaring, gjør det nær umulig å finne desentraliserte løsninger.

– Nå er det kun et økonomisk problem for oss, logistikken rundt senteret skaper ikke noe hodebry for oss, sier Lindboe.

Det å flytte vaksinetilbudet inn i kommunens eksisterende lokaler, slik Bergen har gjort, er en en luksus Oslo ikke kan ta, ifølge Lindboe.

– Oslo kommune er større enn andre og mer kompleks enn andre kommuner. Vi har 15 bydeler som i snitt er mellomstore kommuner, da er det vanskelig å få til et tilbud ved å bake det inn i normale tjenester, sier han.

Anbefaler femte dose

Hver måned har Folkehelseinstituttet og kommuneoverleger i Norge nettmøte. Ifølge kommuneoverlege Lindboe er vaksinering et hyppig spørsmål som tas opp.

I et brev ber FHI kommunene forberede seg på å å gi en femte dose til de på 75 år og eldre, samt sykehjemsbeboere til våren.

«Det mest sannsynlige scenarioet for høsten 2023 er at kommunene vil bli bedt om å tilby en nyoppfriskningsdose til aldersgruppen 65 år og eldre og enkelte andre risikogrupper før vintersesongen 2023-24. Det kan bli aktuelt med flere aldersgrupper, men det er mindre sannsynlig», står det i brevet.

Kommunen er lovpålagt gjennom Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram og opprettholde vaksineringen av innbyggerne sine.

Samtidig kan de få kompensasjon fra Helse- og omsorgsdepartementet for vaksineringen.

– Nå er det jo mye mindre vaksinering, så mange kommuner har lagt ned sine vaksinesentre og tilbyr heller vaksinasjon på mindre kontorer, helsestasjonen, kommunalt vaksinasjonskontor eller et legekontor, skriver Preben Aavitsland, overlege ved FHI.

Ingen krav om eget koronasenter

Nettavisen har spurt FHI om de har kommet med krav til kommunene om hvilket beredskapsnivå de må ha for koronavaksine, og hvilke anbefalinger som gjelder for dette nå.

– Kommunene har ansvar for å tilby sine innbyggere de vaksinene som er anbefalt i de offentlige vaksinasjonsprogrammene, herunder koronvavaksinasjonsprogrammet. Nå i april anbefales en dose til aldersgruppen 75 år og eldre og sykehjemsbeboere, sier seniorrådgiver Kristian Lie til Nettavisen.

Det er ingen krav om at kommunene må ha vaksinesentre med en viss stående kapasitet.

– Kommunene bestemmer selv hvordan de organiserer dette tilbudet, og vi har ikke bedt dem om en bestemt stående kapasitet.

Seniorrådgiveren i FHI forteller hvilken beskjed kommunene nå har fått:

– Vi har også fortalt kommunene at de må forberede seg på at det kan bli aktuelt å tilby aldersgruppen 65 år og eldre og eventuelt yngre med underliggende risikotilstander en dose til høsten. Dette blir besluttet senere. I tillegg må kommunene som alltid ha generelle beredskapsplaner for massevaksinering.