I forrige uke kom regjeringens flunkende nye klimaplan frem mot 2030. Mye av planen består av å tredoble CO2-avgiften i perioden. Noe som vil gjøre det langt dyrere å kjøre bensin- og dieselbil.

Allerede er bensin- og diesel avgiftsbelagt tungt. Med en bensinpris på 16 kroner vil omtrent 60 prosent av prisen gå til staten i ulike avgifter. For en dieselpris på 15 kroner, vil omtrent 54 prosent havne i statskassen.

Men nå vil regjeringen øke avgiftene kraftig.

Med en tredobling av CO2-avgiften vil prisen på en liter bensin øke med 4,09 kroner per liter. For diesel vil det øke med 4,55 kroner literen. (Inkludert moms)

Prisen for en liter diesel er i skrivende stund på 14,81 kroner, noe som betyr at regjeringens nye dieselpris vil være 19,36 kroner. For bensin går det fra 16,01 kroner til 20,1 kroner.

Les mer: Knallhard beskjed fra Aps fylkesledere: «Helt ræva» og «dritmåling»

– Usosialt

Norges Automobil-Forbund (NAF) raser mot forslaget, og kaller det «usosialt».

– Regjeringen snakker i praksis om mer enn en tredobling av CO2-avgiften på bensin og diesel. Det er et usosialt forslag som NAF selvsagt ikke vil støtte. Med regjeringens planer vil det koste 200 kroner mer enn i dag å fylle tanken. I dag utgjør avgiftene til staten allerede rundt sju kroner literen, sier kommunikasjonssjef Camilla Ryste i NAF til Nettavisen.

Les mer: Gigantisk klimaplan, men regjeringen har ikke peiling på kostnadene: – Skremmende

Hun mener politikerne burde ta lærdom av bompengeopprøret, og ikke legge store avgiftsøkninger på vanlig folk.

– Bompengeopprøret viste at økte avgifter ikke er en farbar vei for å få folk med seg på en god klimapolitikk. Klimapolitikken krever gulrøtter, ikke pisk. Forslaget er helt uakseptabelt.

Under Solberg-regjeringen har avgiftene på bensin- og diesel stort sett stått stille. Når CO2-avgiften har blitt økt, har veibruksavgiften blitt kuttet tilsvarende. I klimameldingen er det imidlertid ingen slik lovnad. I stedet skriver regjeringen at avgiftssystemet ikke er bærekraftig. Det lover NAF å kjempe mot.

Les også: Denne norske maskinen kutter CO2-utslipp verdt 25.000 biler

– Dette kommer samtidig som bompengene stadig setter nye rekorder, og samtidig som flere partier sier at det skal bli dyrere å kjøpe biler, både elbiler og bensin- og dieselbiler. Regjeringen skriver jo rett ut at bilavgiftene har blitt for lave, og må økes igjen. Dette er noe NAF vil kjempe mot, på vegne av våre nær 500 000 medlemmer, sier Ryste.

Selv om elbiler kaprer stadig større deler av nybilmarkedet, er det fortsatt slik at nordmenn flest kjører bensin- og dieselbil. Selv de aller ferskeste tallene, fra 2020, viser at 80 prosent av kjørelengden gjennomføres med bensin- eller dieselbil.

Artikkelen fortsetter etter målingen.

– Vi må få ned utslippene

Finansministeren forklarer til Nettavisen at CO2-avgiften er det beste verktøyet regjeringen har for å få ned utslippene.

– Regjeringen har fått mye kritikk for nye og høyere avgifter. Er det lurt å legge ytterligere avgifter på de aller fleste - som tross alt bruker bensin- og dieselbil?

– Vi må få ned utslippene, og det beste verktøyet vi har er å øke kostnadene på utslipp gjennom CO2-avgiften. Samtidig skal vi føre en klimapolitikk som i minst mulig grad slår negativt ut for folk flest sin lommebok. Derfor vil vi bruke inntektene fra økt CO2-avgift til andre skatte- og avgiftslettelser, sier finansminister Jan Tore Sanner (H) og legger til:

– Regjeringen har i 2020 og 2021 kompensert økt CO2-avgift med lavere veibruksavgift, vi har ikke tatt stilling til om vi skal fortsette med dette i årene som kommer.

Kommentar: Rett utfor stupet med Arbeiderpartiet og partileder Jonas Gahr Støre

– CO2-avgiften rammer flatt. På bygda trenger man bil mer enn i sentrum av Oslo. Er ikke dette straffe folk som bor i distriktene?

– Nei, andelen null- og lavutslippsbiler øker over hele landet, og den vil øke videre frem mot 2030. En økt CO2-avgift, kombinert med skatte- og avgiftslettelser, vil fremskynde denne utviklingen. Det vil være bra for miljøet både i og utenfor byene, sier Sanner.

– Like gærne som MDG

Frps samferdselspolitisk talsmann Bård Hoksrud mener regjeringen viser seg som «like gærne som MDG».

– Man trodde MDG tok Møllers tran, men nå viser det seg at regjeringen er mulig like «gærne». Forslaget deres innebærer at pumpeprisen kan øke med så mye som 4-5 kroner per liter, sier Hoksrud.

Han mener Frp har sørget for å kompensere økningene i CO2-avgiften med å redusere veibruksavgiften tilsvarende - men er redd regjeringen vil slutte med det i tiden fremover.

– Jeg ville ikke veddet mye på at dette blir regjeringens linje fremover. Det jeg imidlertid kan vedde mye på er at Frp ikke kommer til å støtte en massiv økning i avgiften på bensin og diesel, sier han.