Gå til sidens hovedinnhold

Kraftig krone-effekt for nordmenn: – Ekstra mye å bekymre seg for

På sitt sterkeste nivå siden før pandemien.

Kronekursen fikk virkelig kjørt seg under koronapandemien, og på det verste kostet en euro godt over 12 kroner.

Dette er godt nytt for norsk eksport, men gjør absolutt alt vi importerer mye dyrere.

Tilbake på gamle nivåer

Men nå er pandemieffekten i ferd med å slippe taket på norske kroner: Torsdag er kronekursen tilbake på nivået den hadde sommeren 2019 sammenlignet med euro.

Også mot dollar og svenske kroner har den norske kronen styrket seg vesentlig den siste tiden, og er nå på førpandemi-nivå.

  • Dollar: 8,32 (topp på 10,63)
  • Svenske kroner: 0,96 (topp på 1,06)

Grensehandelen er i ferd med å normalisere seg etter at innreiserestriksjonene for alle praktiske formål er opphevet. De som tar turen over grensen vil nå også få hjelp av kronekursen.

Hvorfor skjer det nå?

Den siste tiden har det skjedd flere ting som normalt styrker kronekursen: Norges Bank har hevet styringsrenten, og prisen på olje- og gass har økt kraftig.

Ifølge DNBs valutaanalytiker Magne Østnor, handler dette primært om én ting:

- Det er fristende å svare at dette er oljepris. Akkurat det vi har sett den siste knappe måneden handler lite om renteforventninger relativt til andre land. Rentene stiger her hjemme, og forventningene til Norges Bank øker, men det øker i mange andre land også. Alt handler ikke om olje, for nå er det jo mye gass også, men det handler mye om råvareprisoppgang.

Krona styrker seg vesentlig mer mot euro enn dollar, og også dette mener Østnor handler om energi:

- EU er en ren energiimportør, mens USA i mye større grad er selvforsynte. Svenskekronen og norske kroner havner ofte i tospann, og det er sjelden veldig store utslag der, sier han.

- Ekstra mye å bekymre seg for

Sterk krone handler ofte om økt risikovilje hos investorer, men Østnor er usikker på om markedet helt har tatt innover seg hvilken risiko verden står overfor i tiden fremover:

- Det er alltid mye å bekymre seg for, og særlig for en økonoms ståsted er det ekstra mye å bekymre seg for. Man har tatt lite inn over seg at risikobildet har endret seg, og at inflasjonen kan bli mer langvarig. Vi ser tendenser til at dette globale maskineriet henger tettere sammen enn vi har erfart i tidligere tider. Da vil flaskehalser og varemangelen flytte seg fra sted til sted. Man tenker fort at det er midlertidig. En tenker at denne mangelen på halvledere er løst om et halvt til ett års tid, men alle som mangler dette nå må gjøre tilpasninger som betyr noe et annet sted.

- Når Felleskjøpet stanser salget av kunstgjødsel så betyr det at deres inntekter faller nå, men det kan jo også bety noe for matvarepriser neste år. Høye energipriser fører til optimalisering av produksjonen til Yara, men for verdenshandelen vet man jo at det er etterspørsel etter denne kunstgjødselen, og det vil det være neste år også, sier Østnor.