Gå til sidens hovedinnhold

Kraftig økning i matvareprisene

Matvareprisene gjorde et kraftig hopp i juli, men er ned det seneste året.

Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på norske jordbruksvarer økte 3,3 prosent i juli, mens importerte jordbruksvarer viste en prisoppgang på 2,4 prosent.

SSB skriver i en kommentar at prisene på matvarer var den største bidragsyteren til den totale prisoppgangen. Matvareprisene steg med 3,1 prosent i juli, etter flere måneder med fallende priser.

Denne økningen kan ifølge SSB sees i sammenheng med at juli er en måned hvor leverandørene vanligvis justerer prisene sine. I tillegg trer målprisendringene på jordbruksvarer i kraft 1. juli.

Les også: Økologisk mat er et Oslo vest-fenomen, mener økonomiprofessor

Avgiftslettelser

Det seneste året har imidlertid matvareprisene falt som et resultat av at avgiften på sjokolade- og sukkervarer ble fjernet i januar i år.

Totalt steg prisene i juli med 0,9 prosent og med 3,0 prosent på årsbasis. Oppgangen i ble dempet av prisene på matvarer og alkoholfrie drikkevarer som viste en samlet nedgang på 2,8 prosent fra juli i fjor til juli i år.

- I tillegg bidro avgiftsendringene på alkoholfrie drikkevarer, særavgiftene ble først halvert i januar før de ble fjernet helt i juli 2021, forklarer seniorrådgiver i SSB, Camilla Rochlenge.

Stor forskjell

Prisoppgangen i juli totalt sett skyldes i hovedsak prisutviklingen på elektrisitet inkludert nettleie. Økningen var på hele 7,5 prosent, mens prisene fra juni til juli i fjor falt 0,7 prosent.

Siden juli 2020 har prisene på elektrisitet inkludert nettleie steget med hele 82,7 prosent.

Den underliggende prisstigningen justert for avgiftsendringer og energivarer var i foregående måned opp 0,6 prosent og opp 1,1 prosent fra juli 2020 til juli 2021.

Ekspertene ventet i gjennomsnitt en såkalt kjerneinflasjon på lave 1,1 prosent på årsbasis og traff dermed blink. Det er godt under det langsiktige prismålet (se lenger ned).

Les også: Opp til tre ganger høyere pris for økologiske varer: – Bevisst utnytting av kunder

Stømsjokk

I juni steg prisene totalt med 0,3 prosent i måneden og med 2,9 prosent på årsbasis. Kjerneinflasjonen var derimot bare opp med 1,4 prosent. Den store forskjellen skyldes i første rekke den nærmest eksplosive utviklingen i strømprisene i år. For de sørlige områdene i Norge har prisene aldri vært høyere.

Konsumprisindeksen (KPI) viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge. Endringen i KPI er et vanlig mål for inflasjon.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) viser den underliggende utviklingen i konsumprisene, kjerneinflasjonen. Det er et mål for pengepolitikken at denne prisstigningen over tid skal ligge rundt 2 prosent. En høyere prisstigning enn det øker risikoen isolert sett for høyere renter.

Les også: Full splid om subsidiering av norsk landbruk: - Det er en farlig vei

Sterkere krone

Handelsbanken skriver i sin morgenrapport at over det siste året er det særlig reverseringen av kronesvekkelsen som har sørget for å trekke den importerte prisveksten nedover. Det har sørget for et markert fall i årsveksten i samlet kjerneinflasjon.

Men også prisveksten på norskproduserte varer og tjenester har falt betydelig det siste året, og dermed også trukket KPI-JAE i den samme retning.