Gå til sidens hovedinnhold

Kraftig økning i støtte til private velferdstjenester: – Gledelige tall

Etter et år hvor private helsetjenester har blitt brukt flittig i kampen mot koronaviruset er folk flest vesentlig mer positive til private.

«Velferdsprofitører med sugerør i statskassen» er en påstand som går igjen fra deler av den politiske venstresiden. Både fagforeninger og partier som SV, Rødt og til dels Arbeiderpartiet har gått offensivt til verks mot private helse- og omsorgsaktører de senere årene.

Men i det årlige helsepolitiske barometeret gjennomført av Kantar TNS på vegne av NHO Service og Handel, er støtten i befolkningen gått markant opp.

Les mer: Arbeiderpartiet kan vedta at du må betale avgift for å parkere på egen tomt

51 prosent oppgir at de er skeptiske til om det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Andelen er økt fra 46 prosent i 2020.

På påstanden om det må være lov for private selskaper å tjene penger på å utføre velferdstjenester for det offentlige, sier 42 prosent seg helt eller delvis uenig. Mot et flertall på 53 prosent som sier seg helt eller delvis enig.

68 prosent av befolkningen sier også at det spiller ingen rolle om det er offentlig eller privat, så lenge kvaliteten i tjenestene er gode.

Ikke todeling

– I Norge er vi nok alle enig i at vi skal ha en sterk offentlig helsetjeneste som er ansvarlig for helsetilbudet til hele befolkningen. Det er et viktig prinsipp. At noen tjenester leveres av private eller private ideelle aktører på vegne av det offentlige, betyr ikke at vi har et todelt helsesystem. Det er fortsatt det offentlige som betaler og tilgangen til tjenestene er derfor lik for alle, forklarer administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel.

Organisasjonen en av de to største landsforeningene i NHO, og representerer bedrifter med 130.000 ansatte – deriblant private helse- og omsorgsbedrifter.

Kaltenborn mener det er tydelig hvordan koronaviruset har satt helsesystemet på prøve - og at private har vært viktig for å øke den offentlige kapasiteten slik at de har kunnet levere både på testing og vaksine.

Les også: Krever gjenåpning av sykehjemmene i Oslo: - Mange pårørende er opprørte

– Kanskje er det derfor vi nå i dette helsebarometeret ser en økning blant folk som betviler at det offentlige vil være i stand til å levere helsetjenestene våre i fremtiden uten hjelp fra private aktører: Ikke bare har koronaviruset vist at vi har behov for fleksibilitet, spesielt når det kommer til testing og vaksine, men vi vet også at vi fremover kommer til å få en stor demografisk endring. Det vil bli dobbelt så mange 80-åringer og tre ganger så mange 90-åringer. Alle som kan bidra med nye måter å drive slike tjenester på, er viktige, sier Kaltenborn til Nettavisen.

Det verste som kan skje for det likeverdige, norske helsesystemet er om ikke kvaliteten på tjenestene er god nok, og at de som faktisk bruker tjenestene ikke er fornøyd, mener Kaltenborn. Det er det som kan føre til at man velger å bruke egne penger på grunnleggende helse- og omsorgstjenester, slik at det blir et todelt helsesystem hvor de rike kjøper seg foran.

Les også: Plantasjen frykter de må kaste varer til 300 millioner

– Hvordan skal man hindre en todelt helsesystem?

– Det er det vi må bekjempe. At vi får så dårlige tjenester at folk sier: «Nei vet du hva, dette er ikke bra nok for mine barn eller min mor», og deretter blar opp egne sparepenger. Det vil bli noe veldig ukjent og unorsk. Det å holde et høyt nivå, garantert av det offentlige, levert av flere, er noe av det viktigste vi kan gjøre, sier hun.

– Ikke til fordel for de svakeste

NHO Service og Handel synes det er uheldig at private omsorgsbedrifter blir angrepet i den politiske debatten, og minner om at 9 av 10 sykehjemsplasser i Norge er drevet av det offentlige, av kommunene selv. Og hun har en klar beskjed til dem som mener private helsetjenester går utover de svakeste.

– Det er en misforståelse at man tar mest hensyn til de mest utsatte pasientene eller brukerne ved å rydde unna private aktører. Det å være i en situasjon hvor du er veldig avhengig av en tjeneste, enten det er barnevernsbarn eller en eldre person som kanskje er dement, da er du veldig utsatt, sier hun og legger til:

– Hvis du da ikke får gode nok tjenester, er det et demokratisk poeng å kunne velge det bort til fordel for noe annet, uten å måtte gå en krevende runde for å hevde sin rett. Det kan virkelig gå utover livskvaliteten til folk, og vi ivaretar dem best ved å sikre medvirkning, informasjon, valgmulighet og makt til å bestemme i eget liv, sier hun.

Les mer: Vil ikke betale for egen parkering på Stortinget: - Bil er ikke et luksusgode

Artikkelen fortsetter etter målingen.

– Viktig med en god match

En familie som har bare positivt å si om valgfrihet i tjenesten er Terje Nistad og Marianne Hegna. De har en sønn med dravets syndrom. En alvorlig og sjelden sykdom som fører til at de må følge med barnet deres 24 timer i døgnet.

Etter en lenger kamp for å få brukerstyrt personlig assistent (BPA), som er en lovfestet rettighet, fikk familien til slutt godkjent ordningen. Deretter kunne de selv bestemme hvem som skulle levere tjenesten.

– Det er folk som er hjemme hos deg. Som blir nærmest som en del av familien. Da er det viktig at du får en god match. Når behovet endrer seg såpass mye som det gjør hos oss, nærmest måned for måned og årstid for årstid er det godt å kunne velge selv, sier Nistad til Nettavisen.

Les også: Sp-Trygve med klart krav om bensin og dieselpris: – Det er helt uaktuelt

De undersøkte en rekke tilbydere og fant frem til den som passet dem best.

– Hvordan påvirker det hverdagen deres?

– At vi faktisk klarer å leve. Å gjøre mer som vanlige familier. Det fungerer veldig bra, og er helt nødvendig for at familien skal klare å holde sammen og ha mulighet til å stå i det. Det er et barn som trenger tilsyn 24/7. Hvis en er i butikken, og storesøster ber om hjelp med lekser, kan vi ikke gå fra ham, sier Marianne Hegna.

Les mer: Bjørnar Moxnes lover milliarder i tannhelsereform: – Ingen grunn til at det skal være slik

Nistad tror begge foreldrene hadde vært sykemeldt om de ikke fikk ordningen. De håper at det blir tydeligere lovverk fra Stortinget, som gjør det til en enklere prosess å få BPA når man først trenger det.

– Det håper jeg det blir gjort noe med. Og at det blir mer rettferdig. Det er viktig at det er kommune og staten som står bak, selv om det er en privat aktør. Vi har ikke lyst til at det skal bli som i USA, sier Nistad.