Den nye renten er på 2,50 prosent opplyser Riksbanken i en pressemelding torsdag morgen. Den svenske sentralbanken skriver i pressmeldingen at prisveksten fortsatt er altfor høy. Det svekker kjøpekraften til mange og gjøre det vanskeligere for både bedrifter og husholdninger å planlegge økonomien.

Riksbanken venter at den totale prisveksten neste år kan bli hele 9,3 prosent. Det er en klar oppjustering fra september, da anslaget var 8,5 prosent. Den underliggende prisveksten, som sentralbankene styrer renten etter, ventes å ligge på 5,7 prosent. Det er langt, langt over hva den bør være, så da må rentene opp.

Riksbanken skriver i pressemeldingen at gjennom å øke rentene nå, reduserer de faren for en høy prisvekst gjennom lang tid og dermed faren for å enda kraftigere renteøkninger fremover.

Rett under 3 prosent

Prognosen til Riksbanken viser at styringsrenten sannsynligvis kommer til å øke ytterligere i begynnelsen av neste år til rett under 3 prosent. Det er omtrent det Norges Bank har signalisert her hjemme. Men det er ikke tegn til rentenedgang i Sverige de nærmeste årene, prognosen er 2,8 prosent ut 2025.

Før nyheten kom, måtte man i valutamarkedet ut med døyt 10,86 kroner for 1 euro. Den svenske tiårige statsrenten lå på 1,82 prosent. Det er kun små utslag i markedene etter nyheten.

Endringer i statsrenten er ofte et godt tegn på hva rentemarkedet synes om beslutningen og forventninger om renteendringer fremover. Oppgang tyder på enda sterkere renteøkninger, nedgang det motsatte.

Og hvis man synes det er kraftige renteøkninger i Norge, er det enda verre i andre land. Riksbanken klinte til med hele 1 prosentpoeng tidligere i høst til 1,75 prosent.

Men da varslet den svenske sentralbanken at den samtidig ville trappe ned til en økning på 0,50 prosentpoeng nå i november. Men slik ville det neppe gå, ifølge Handelsbanken Capital Markets, og de fikk rett. Det var mange som ventet nettopp dagens økning.

Nedkjøling, men...

DNB Markets skrev i morgenrapporten at det var ventet at styringsrenten ble satt opp med 0,75 prosentpoeng. Det er ifølge meglerhuset klare tegn på nedkjøling av svensk økonomi. Blant annet har det vært et markert fall i de svenske boligprisene og flere måneder med nedgang i forbruket.

Men arbeidsmarkedet over grensen er fortsatt stramt over grensen, og ikke minst, prisveksten, inflasjonen er altfor høy. Det er den underliggende prisveksten, den såkalte kjerneinflasjonen, som sentralbankene i flere land sliter med. Prisveksten og presset i økonomien må dempes gjennom renteøkninger. Det langsiktige målet er en kjerneinflasjon på 2 prosent.

Riksbanken har dessuten kun seks rentemøter per år, og den må derfor ta høyde for at det er lenge til neste mulighet. Da vil den heller være på den sikre siden.

Norges Bank har til sammenlikning fire ordinære rentemøter i året, det neste er i desember. Men Norges Bank har i tillegg fire såkalte mellommøter der de også kan justere, som de gjorde i november.