BJØRVIKA (Nettavisen Økonomi): Sjeføkonom Andreassen i Eika Gruppen kom med mange brannfakler i et større intervju med Nettavisen. Andreassen mener blant annet industrisatsingen i Norge er overdreven og romantisert og vil også ha slutt på den såkalte frontfagsmodellen.

Frontfaget representerer konkurranseutsatt industri. Lønnsdannelsen må derfor bidra til et kostnadsnivå som ikke avviker for mye fra våre handelspartnere for å sikre konkurranseevnen over tid.

Lier-Hansen sier han ble vekket tidlig på morgenen om utspillet, som har skapt «litt diskusjon». Han har diskutert temaet med Andreassen før.

Les også: Prisen tidobles ved svenskegrensen: - Hvordan kan dette være riktig?

Bommer

– Jeg synes han bommer på en del premisser. Litt av hans logikk er at vi har tjent veldig mye penger og har et stort pensjonsfond utland. Det vil bli mye større, fordi oljeprisen går opp, og det vil Norge tjene på.

– Men dette var jo fordi vi gjorde riktige industrielle valg på 60-tallet. Det er industriens innsats som har gjort at vi er i en så gunstig situasjon som vi er i. Å si at vi ikke trenger noe industri i fremtiden og at frontfagsmodellen er noe idioti, mener jeg ikke henger på greip, sier Lier-Hansen til Nettavisen.

Sosialdemokraten Andreassen mener Arbeiderpartiet romantiserer tidligere industrisatsinger og at flere av satsingene har vært mislykkede.

– Det har jo vært eksempler på mislykkede satsinger. Men at vi er så rike som vi er og har et så stort pensjonsfond utland og inntektene til staten vil øke, viser at vi har en industri og en industriproduksjon som hevder seg godt i den globale økonomien, forsvarer Lier-Hansen.

Les også: Spenningen utløst: Her er det magiske tallet for lønnsoppgjøret

Grønt skifte

Han synes Andreassen underslår fullstendig at den industrietableringen de nå jobber med, er en del av det grønne skiftet.

– Vi jobber med en industri som også skal løse en del av det globale klimaproblemet, og det synes jeg han ser helt bort ifra.

Andreassen går altså til angrep på frontfagsmodellen og tror oppgjøret i år er det siste med en slik oppgjørsmodell.

– Hans prognose er helt feil, det vedder jeg alt jeg eier på. Der bommer han fullstendig. Frontfaget står sterkt i Norge, både blant arbeidsgiverne og arbeidstakerne.

– Hovedorganisasjonene støtter frontfaget, så skal vi sørge for å utvikle frontfaget på en måte som gjør at folk flest ser nytten, sier Lier-Hansen.

Jan Ludvig Andreassen sier til Nettavisen at han har forståelse for at man vil holde på frontfagmodellen så lenge som mulig. Vi skal være glad for all innsats som skjer i landbruk og industri.

– Men det er helse og omsorg som vil stå for veksten fremover

Overvurdert

Andreassen mener også at industriens sysselsetting i Norge er overvurdert, med 250.000 industriarbeidsplasser. Det blir stadig færre nordmenn. Lier Hansen parerer det med at det ikke er om å gjøre å ha flest mulig industriarbeidstakere, men at de er mest mulig produktive.

– Det er mange sektorer i samfunnet som ikke har lært av industrien i å få mer ut av hver arbeidskraft, så det skjønner jeg ikke. Men han har rett i én ting, det norske velferdssamfunnet vil være veldig avhengig av innvandring, så der er jeg enig med ham.

Lier-Hansen sier vi er et lite land, men har en høy velferdsproduksjon med mange ansatte. For å finansiere det, mener han at vi må ha en industri som produserer nok verdi for samfunnet.

– Summen av det mener jeg betyr at det er viktig for Norge å forstå betydningen av arbeidsinnvandring, sier han. Og da er vi inne på debatten om hvordan vi skal integrere ukrainske flyktninger.

Les også: Skal sende angrepiller til ukrainske flyktninger: - Kvinner blir voldtatt av russiske soldater

Gode erfaringer

Lier-Hansen sier at hver gang det har vært flyktningestrømmer inn i Norge, har veldig mange av medlemsbedriftene satt dem inn i produksjon. Han trekker blant annet frem flyktninger fra Syria som beskrives som veldig dyktige.

– Industrien er alltid fremoverlent for å prøve å integrere flyktninger inn i produksjonen. Så får vi se hvor mange som kommer og hvor mange som lar seg integrere i våre bedrifter. Men jeg er helt sikker på at en del vil havne i industrien.

– Så nå forventer dere at de andre organisasjonen følger rammen som legges?

– Ja, jeg forventer at frontfaget også i år blir en god prognose for de som kommer etter oss, svarer Lier-Hansen. Norsk Industri og Fellesforbundet har frist frem til natt til fredag med å komme i mål med årets oppgjør. Det går neppe.

Overtid

– Hvor optimistisk er du for at dere kommer frem til en løsning innen fristen?

– Jeg tror vi kommer til å jobbe en del på overtid for å komme helt i mål. Jeg tror begge parter innser at en storstreik i industrien vil være skadelig for alle. Men at vi kommer til å være ferdige innen midnatt torsdag, det tror jeg ikke noe på. Vi må nok bruke natten utover 1. april.

På spørsmål om hvor optimistisk Fellesforbundet er for å komme i mål innen fristen midnatt torsdag, svarer forbundsleder Jørn Eggum:

– Vi er stort sett optimistiske, men også realistiske. Vi har kommet godt av gårde, men de tyngste kravene ligger jo igjen og er ennå ikke kommet til det økonomiske, svarer Eggum. Han nevner å utfordre styringsretten til bedriftene som ett av kravene som står igjen.

Ikke gratis

– Så du vil ikke si noe om rammen?

– Nei, så langt er vi ikke kommet, og nå må vi beregne de endringene som gjøres av tariffavtalen. Det er ikke gratis det heller. Nå må vi se hvor mye som skal avtales som generelle tillegg, lavtlønnstillegg, hvor mye man har forventninger om at skal avtales lokalt.

Rentene er på vei oppover, som kan bety titusener i økte utgifter om et par år.

– Kan rentene trekkes inn dette i dette lønnsoppgjøret?

– Hadde det vært renter som på 80-tallet og 90-tallet, så snakker vi om noe helt annet. Renten økes nå, og det vil mange kjenne, fordi de har lånt til ekstremt lave rentekostnader, men renten er på vei nå ti det vi kan kalle et normalisert nivå.

Les også: Lønnsoppgjøret i gang: – Vi skal ikke rane bedriftskassene

Reallønnsnedgang

– Hva er du mest bekymret over på vegne av dine medlemmer?

- Det er når vi kommer ut av dette oppgjøret om det står seg. Vi har hatt reallønnsnedgang i noen år, og det er mange av kostnadene du ikke kommer deg unna, som matvarekostnader, drivstoff og strøm.

- Hvis vi ikke skulle treffe nå og de får mindre å rutte med, har vi faktisk dratt inn kjøpekraft.