*Nettavisen* Økonomi.

Gunnar Stavrum

Krangler så fjærene fyker om hvilke kyllinger som har det best før de blir spist

KYLLING: Dyrevernalliansens Live Kleveland med en Hubbard-kylling.

KYLLING: Dyrevernalliansens Live Kleveland med en Hubbard-kylling. Foto: I.L. Hauge (Dyrevernalliansen)

Dyrevelferden for 63 millioner norske kyllinger handler om et milliardmarked.

I samarbeid med Dyrevernalliansen har Rema 1000 engasjert seg i å bedre dyrevelferden til norske kyllinger. Et sentralt grep er å bytte ut den vanlige kyllingrasen Ross 308 med Hubbard - noe som Dyrvernalliansen karakteriserer som «en gladnyhet uten sidestykke for velferden på norske gårder».

Ifølge Rema 1000 er Hubbard mer aktiv, livligere og friskere - og den lever 41 prosent lenger og vokser 26 prosent saktere enn den kyllingen det er vanlig å produsere i Norge.

Remas produsent Norsk Kylling AS får støtte fra Mattilsynets veterinær Marit Silset Solberg, som i en fersk rapport peker på kraftig reduksjon i dødelighet, trolig på grunn av senere vekst: - Dermed blir ikke belastningen på kroppen like stor, og de utvikler ikke lidelsen i like stor grad som kyllinger som vokser raskere, heter det i rapporten.

Les mer: Mattilsynets erfaringer ved bytte fra Ross 308 til Hubbard

Klikk på bildet for å forstørre. STØTTE: Mattilsynet mener at Hubbard er en sunnere kyllingrase.

STØTTE: Mattilsynet mener at Hubbard (bildet) er en sunnere kyllingrase. Foto: Mattilsynet/Hubbard (Montasje: Nettavisen)

- Mattilsynet avdeling Gausdals erfaring er imidlertid at dyrevelferden for slaktekylling av hybriden Hubbard JA 787 er forbedret sammenlignet med Ross 308, skriver veterinæren.

Omleggingen gjorde at Rema 1000 byttet ut 14 millioner Ross 308-kyllinger, men konkurrentene i Prior fulgte ikke etter. Daværende kommunikasjonsdirektør Eskil Pedersen uttalte til NRK at «vi skal stå for god dyrevelferd, men mener at det handler om mer enn bare rase (..) og vi innfører nå trivseltiltak i alle våre kyllinghus for å sikre enda bedre dyrevelferd i fremtiden».

Nortura, som eier Prior, opplyser i sin årsberetning at det norske totalmarkedet i 2019 er på 97,9 millioner kilogram kylling og 65,8 millioner kilogram egg. Det er altså snakk om et marked med en butikkomsetning på mange milliarder kroner i året.

Dyrevernalliansen mener at Rema 1000 har gjort stor fremgang, og at denne kjeden har bedre dyrevelferd for kylling enn konkurrentene i Kiwi og Coop. Men både Prior Frokostegg, Prior Solegg og Solvinge egg får surt rødt fjes og stempelet «ikke dyrevennlig» av organisasjonen.

Klikk på bildet for å forstørre. «IKKE DYREVENNLIG»: Dyrevernalliansen dømmer de fleste eggsortene nord og ned. Både Coop, Prior og Solvinge før rødt surt fjes - i likhet med produsenter som Den Stolte Hane.

«IKKE DYREVENNLIG»: Dyrevernalliansen dømmer de fleste eggsortene nord og ned. Både Coop, Prior og Solvinge før rødt surt fjes - i likhet med produsenter som Den Stolte Hane. Foto: Dyrevelferdalliansen

De fem sortene som får smilefjes er alle økologiske.

Når det gjelder kylling, er det rasen som teller, ifølge Dyrevernalliansen. Smilefjesene deles ut etter en vurdering som sammenligner kyllingene med Ross 308. Produsentene som bruker Ross 308 får rødt surt fjes og karakteristikken «Blant de dårligste produtkene. Den mest hurtigvoksende rasen, Ross 308, anvendes».

Vinneren er Kylling fra Hovelsrud, og Dyrevernalliansen forteller at den kan kjøpes hos Kiwi-butikker rundt om i landet, og flere andre butikker. Rema 1000, som Dyrevernalliansen har vært rådgiver får, får et gult mellomfornøyd fjes og karakteristikken «ikke dyrevennlig», til tross for at det er en sunnere rase med litt mer plass og kortere slakteritransport.

Dyrevernalliansens kommunikasjonssjef Live Kleveland understreker at de mener at Remas produsent Solvinge har bedre kyllingvelferd for sine kyllinger enn det produsentene for konkurrentene Kiwi og Coop har. Indirekte er det en kritikk mot markedsleder Prior som gjennom Nortura eies av nesten 18.000 norske bønder.

Klikk på bildet for å forstørre. emilie enger mehl senterpartiet

SVARTMALER: Senterparti-politiker Emilie Enger Mehl reagerer på det hun oppfatter som en svartmaling av norske bønder. Foto: Ragne B. Lysaker (Senterpartiet/Flickr)

Det godtar ikke Senterparti-politiker Emilie Enger Mehl, som mener at dette er en svartmaling av norske bønder: - Hvis folk vil støtte god dyrevelferd er det viktigste de kan gjøre å kjøpe norsk kylling fremfor å kjøpe importkylling fra andre land, sier hun, og og hevder at alle norske bønder er underlagt strenge krav til hold av kylling og høner.

Og der står frontene i kyllingkrigen, hvor aktørene slåss så fjærene fyker om et milliardmarked. MatPrat opplyser at det finnes rundt 550 kyllingbønder i Norge, og at en kylling lever i gjennomsnitt 33 dager før den blir slaktet. I gjennomsnitt spiser vi 10 kilogram kylling hver i året, og retten står på middagsbordet 72 ganger i året for gjennomsnittsnordmannen.

En kyniker vil nok påstå at kyllinger uansett havner på middagsbordet etter et nokså trist liv, men dyrevelferd har åpenbart betydning for mange forbrukere.

Dyrevernalliansen «oppfordrer deg til å betale litt mer for dyr som har hatt det bedre, og heller spise mindre mengder enn du ellers ville gjort. Mat merket rødt bør du unngå, skriver de i sin matguide.

Dessuten, legger de til: Den aller mest dyrevennlige maten du kan spise er vegetarisk eller plantebasert.

Slik kyllingstriden står er det kanskje litt tidlig å sitere Thorbjørn Egner i Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen: Gjort er gjort, og spist er spist, og heretter skal alle være venner.

PS! Hva mener du? Bryr du deg om dyrevelferd eller velger du den billigste maten? Skriv et leserbrev!

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.