Gå til sidens hovedinnhold

Krever at regjeringen tar grep for å redde lønnen til Thomas (21)

KrF ber arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) ta grep etter å ha lest Nettavisens sak.

Denne uken fortalte Nettavisen om Thomas Reine (21), som har Downs syndrom og oppmuntringslønn fra kommunen for å delta på dagtilbud for utviklingshemmede.

Timelønnen på 12 kroner timen gjør at Reine tjener et sted mellom 400 kroner og 1.100 kroner i måneden for enkelt arbeid i regi av Larvik kommune.

Nå står Reine i fare for å miste fribeløpet han kan tjene ved siden av uføretrygden etter at både Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen foreslo endringer i reglene over statsbudsjettet.

Mens utviklingshemmede som jobber med varig tilrettelagt arbeid (VTA) i statlig regi får unntak, slipper ikke de som gjør liknende arbeid i kommunal regi unna.

Kristelig Folkeparti-politiker Kjell Ingolf Ropstad var blant dem som stod bak forslaget, men mener at endringene ikke burde gjelde personer som Thomas Reine.

– KrF mener at det er helt urimelig at personer som Thomas Reine i kommunale tiltak skal behandles på en annen måte enn personer i statlige VTA-tiltak. Personer som Reine bør få ha en friinntekt på 1G, slik at de ikke opplever at bonuslønnen deres blir avkortet, sier Ropstad til Nettavisen.

Les flere artikler om regjeringens kuttforslag for uføre:

Ber Tajik komme på banen

Fram til nå har utviklingshemmede som Thomas Reine kunnet tjene opptil 42.000 kroner i året på aktivitetstilbud uten å få redusert utbetaling av uføretrygd. Fra 1. januar 2022 kan uføretrygden han mottar fra staten bli avkortet fra første krone.

I et skriftlig spørsmål ber KrFs finanspolitiske talsperson Ropstad, i lys av historien om Reine, arbeids- og sosialminister Hadia Tajik (Ap) om å ta grep.

– Jeg oppfordrer henne til å rydde opp i dette raskt, sier Ropstad.

Ropstad ber også arbeids- og sosialminister Tajik om å redegjøre for hva provenyeffekten - altså effekten på statens inntekter - vil bli dersom personer som Reine får et fribeløp på 106.399 (1 G).

Nettavisen har bedt om en kommentar fra Tajik via Arbeids- og sosialdepartementet. Departementet viser til hva statssekretær Truls Wickholm (Ap) sa til Nettavisen onsdag:

– Vi ser at dette skillet mellom folk i kommunale og statlige tiltak kan virke urimelig. Derfor jobber vi nå med å få oversikt over hva som eventuelt må til for å gi de i kommunale tiltak et unntak som de i statlige tiltak har, sa Wickholm.

Står fortsatt inne for fribeløp-kuttet generelt

I lys av sakene Nettavisen har skrevet om regjeringens forslag til å erstatte dagens fribeløp for uføretrygdede på 0,4 G med halvert avkorting av trygden opp til 1,2 G, har flere politiske partier reagert. Rødt var tidlig ute og mente kuttet var hårreisende og smålig, før Frp og SV fulgte etter.

Nettavisen stilte spørsmål til KrF og Venstre om partiene fortsatt står inne for forslaget etter å ha gått ut av regjering. KrF-Ropstad mener forslaget er velbegrunnet, og peker på Sysselsettingsutvalgets funn som Solberg-regjeringen og Støre-regjeringen lener seg på.

– Sysselsettingsutvalget pekte på at personer som er fullt uføre med dagens regler ofte har lite å tjene økonomisk på å komme i arbeid. Uføre sitter i dag etter reduksjon av trygd og skatt bare igjen med i overkant av 20 prosent av inntekt over fribeløpet. Utvalget mente at dette kunne fungere som en barriere for å arbeide mer enn fribeløpet, sier Ropstad.

Venstres Sveinung Rotevatn peker også på at forslaget er faglig begrunnet med en enstemmig innstilling fra Sysselsettingsutvalget, og at endringene gir rom for å kombinere uføretrygd og arbeid i større grad enn tidligere.

– Det er bra for både arbeidstagere og samfunnet. Samtidig er vi enig i at det for enkelte grupper kan slå hardt ut, og vil se på unntaksregler for å skjerme disse, sier Rotevatn.