Høye boliglånsrenter og høye prisøkninger tvinger stadig flere nordmenn til å ta opp dyre forbrukslån.
Har du tips i saken? Kontakt journalisten her!
Den samlede rentebærende forbruksgjelden i Norge er nå på 128,1 mrd. kroner, opp 4,6 milliarder kroner sammenlignet med juni i fjor.
Det viser tall fra Gjeldsregisteret.
– Inkassobransjen er lukrativ
– Med økte priser og dyrtid kommer også gjeldsproblemene. Det er i dag svært lukrativt å kreve inn andres gjeld.
Det sier Andreas Sjalg Unneland, stortingsrepresentant for SV.
Partiet har lagt fram et forslag til endring i inkassoloven for å møte dyrtiden nordmenn står.
– Vi mener salærene på inkassokravene må senkes. I tillegg bør det innføres en rentetak på hvor høy rente tilbyderne av forbrukslån kan ta, sier han, og påpeker:
– I dag er det ingen begrensninger i lovverket, slik det er i en rekke andre europeiske land. Det vil i så fall begrense hvor dårlig vilkår man kan gi forbrukerne.
Er det bedre å ha boliglån enn å betale formuesskatt, egentlig?
– Høyere inkassosalærer i Norge enn Sverige
Unneland mener gjeldsproblemene henger sammen med at flere lavinntektshusholdninger tar på seg mer forbruksgjeld og sliter med å betale regninger.
– Det urimelig høye salærnivået i Norge gjør det lønnsomt for mange fordringshavere å sende flest mulig krav til inkasso, påpeker Unneland.
I arbeidet med ny inkassolov anbefalte Forbrukerrådet at det nye salærnivået settes så lavt at salærene ikke dekker innkrevingskostnadene fullt ut, forklarer han.
Forbrukerrådet har bemerket at ordningen vil sette i gang en reell priskonkurranse og lede til nye innovative løsninger for rimeligere, raskere og bedre inndriving av utestående krav.
Les hva du bør gjøre om du har fått inkasso lenger ned i saken.
– Det er uforståelig at nordmenn betaler så mye mer til inkassoselskapene enn våre naboland. Nordmenn betaler opptil 50 ganger mer i inkassosalærer enn folk i Sverige og Finland, sier SVs justispolitiske talsperson.
– Vi må derfor begrense hvor mye de kan kreve i salær, og sikre at denne regjeringa hjelper folk ut av gjeldsspiraler som noen selskaper tjener på.
Flere tar forbrukslån - slik finner du det beste
– Bransjen etterlyser nytt lovverk
I dag det ingen intensiver for å hjelpe forbrukerne til å bli gjeldfrie, påpeker SV.
Han viser til at Klaus-Anders Nysteen, administrerende direktør i inkassoselskapet Kredinor, tidligere har uttalt at bransjen ikke har noen insentiver til å få redusert kundens gjeld eller gi råd om hva som er best for kunden.
Ifølge Nysteen kjemper alle selskapene kun for sitt eget krav.
– Når selv Kredinor-sjefen etterlyser dette, må politikerne få fortgang i en helhetlig tankegang rundt problemet, sier Unneland.
Forslaget behandles ferdig i justiskomitéen torsdag.
Urettmessig inkassokrav?
- Klag til kreditor eller inkassobyrået:Hvis du mener at det har blitt gjort en feil ved inndrivingen fra kreditor eller inkassobyrået, må du først rette klagen mot firmaet du vil stille ansvarlig. Klag skriftlig, og ta kopi av korrespondansen. Benytt gjerne Forbrukerrådets standard klagebrev. Brevet kan lastes ned fra www.forbrukerradet.no/forside/klagebrev/
- Klag til Finansklagenemnda Inkasso:Hvis du ikke blir enig med motparten, kan du henvende deg til Finansklagenemnda Inkasso. Rådet ikke kan ta stilling til om kravet er rettmessig eller ikke, men om inkassobyrået har opptrådt riktig ved inndrivingen – inkludert beregning av gebyr, tidsfrister og om de har brutt god inkassoskikk.. Konklusjonen til rådet er rådgivende, og behandlingen er gratis. Finansklagenemnda Inkasso kan kontaktes på www.finkn.no/Fagomraader/Inkasso
- Klag til Datatilsynet: Du kan kontakte Datatilsynet hvis du lurer på hvilke rettigheter du har i anledning registrering av personopplysninger om deg, blant annet betalingsmerknader. Hvis du mener at et kredittopplysningsbyrå ikke følger reglene for registrering av personopplysninger, kan du klage til Datatilsynet. Først bør du klage direkte til byrået og be om at opplysningene blir korrigert.
Kilde: Forbrukerrådet