Statnett er bekymret for at usikkerhet i de europeiske energimarkedene vil påvirke forsyningssikkerheten for kraft i Norge. De andre årsaken til at situasjonen er endret fra grønn til «gul» er at det er lite vann i vannmagasinene.
Samtidig fortsetter eksporten av kraft uberørt av den stramme situasjonen. NVE uttaler i saken at de, det vil si Reguleringsmyndigheten for Energi (RME - som er en del av NVE), ikke har noen virkemidler til å regulere eksporten.
Statnett fastslår at vi trenger «betydelig» netto-import av kraft for å unngå krise, men at en svært vanskelig energisituasjon i Europa kan gjøre det vanskelig. I prinsippet kan imidlertid vannmagasinene samtidig tømmes helt uten at myndighetene løfter en finger.
Nå krever politikere fra Høyre, Fremskrittspartiet og Rødt handling:
- Regjeringen har fullstendig manglet en helhetlig analyse hvor de ser den internasjonale situasjonen i sammenheng med den norske kraftsituasjonen. De har sviktet i å treffe tiltak for å ivareta tilstrekkelig forsyningssikkerhet av strøm for folk og husholdninger, noe de har ansvar ifølge Energiloven, sier Bård Ludvig Thorheim, energipolitisk talsperson i Høyre.
Les også: Synes du strømkrisen har vært ille? Da bør du grue deg til vinteren
- Som om vi skulle sittet stille under korona
Ifølge Thorheim har opposisjonen tatt opp situasjonen flere ganger uten at statsråden har uttalt seg om hva regjeringen gjør eller hvorfor de ikke har foretatt seg noe:
- Energiloven sier at man skal iverksette beredskapstiltak og vurdere rasjonering i «ekstraordinære situasjoner». Enten det tiltak som gjelder utenlandskabler eller andre tiltak for å spare vannmagasinene, mangler det en god forklaring og analyse av hvorfor det ikke er gjort noe, sier han.
Thorheim trekker en parallell til korona-utbruddet i 2020:
- Dette er som om Solberg-regjeringen under korona ikke skulle brukt hele handlingsrommet i beredskapsloven og smittevernloven og bare vist til at våre hender er bundet.
Thorheim mener regjeringen i stedet bare henviser til Energikommisjonen som skal legge fram sin rapport før jul. Dette haster mer, mener Høyre-politikeren:
- Dette er en samfunnssikkerhetskrise. Dersom Russland skrur av mer gass til Europa så er det ikke mulig å opprettholde en ordinær strømforsyning i Norge. Det er da ikke bare prisen som er problemet, men vi har altså ikke nok strøm.
Les også: Kraftveteran: - Dette kan de kreve av EU - det er den eneste løsningen
- Regjeringen gjør dette vanskeligere enn det er
Terje Halleland, energipolitisk talsperson i Fremskrittspartiet, mener også det er på høy tid at regjeringen kommer på banen:
- Vi har prøvd å få reaksjoner fra regjeringen på dette. Nå er jo Statnett tydelig på at situasjonen kan få konsekvenser. Verktøyet ligger hos regjeringen. Vi vil at man nå bruker handlingsrommet som er der - i avtalene, sier Terje Halleland.
Det er gunstig å gå i forhandlinger med disse samarbeidslandene nå, mener Halleland:
- Kontraktene vi har med dem sier tydelig at når allmenne hensyn tilsier det, er det rom for å starte forhandlinger.
Frp-politikeren viser til at EU har vedtatt å sikre gasslagrene på 80 prosent før neste vinter - det gir Norge et godt forhandlingskort, mener Halleland:
- Vi som eksportør må gjøre det samme, med motsatt fortegn. Vi må sikre at fyllingsgraden er på et bestemt nivå før vi kan eksportere. Regjeringen gjør dette vanskeligere enn det er. Den kan virke som om de er redde for negative reaksjoner fra samarbeidspartnere, vi må kunne kutte eksporten av kraft når forsyningssikkerheten er truet.
Les også: Nå blir det forbudt å installere vanlig ladekontakt til elbilen
- En varslet krise
- Dette er en varslet krise - vi har jo sett hvordan magasinene er blitt tømt, når vi har eksportert mye i perioder med høy pris. Å spekulere i høye priser er bra for de norske produsentene, men ikke bra for forsyningssikkerheten, sier Sofie Marhaug, energipolitisk talsperson i Rødt.
Regjeringen bør sette krav til en minstestand i magasinene, mener hun, og viser til flere forslag Rødt har fremmet om dette til energimeldingen.
- Vi setter egeninteresser i kraftbransjen foran samfunnsinteressene, men også miljøinteresser på spill - det ødelegger økosystemene i vassdragene å tømme magasinene så mye. Ingenting er visst mer hellig for denne regjeringen enn kraftmarkedet, sier Marhaug.
Les også: Varsler massiv industridød: - 400.000 jobber i fare
Krever forklaring
Ifølge Thorheim i Høyre har regjeringen verken sagt noe om hvordan de vil angripe denne situasjonen eller hvorfor de ikke har lagt fram en analyse av situasjonen. Nå etterlyser han en forklaring.
- Men hva mener Høyre er riktig å gjøre?
- Det er et komplisert felt, hvor alle opsjoner har noen konsekvenser. Det vi etterlyser er en helhetlig og klar analyse av situasjonen og hvorfor de ikke har truffet noen tiltak. Vi stemte ikke for å stanse eksporten av strøm da dette var oppe i Stortinget. Men det er regjeringen som sitter på hele apparatet her og som må se dette i sammenheng.
Det er gode muligheter for å treffe tiltak ifølge loven, mener Thorheim:
- Energiloven gir mange fullmakter til å treffe tiltak, og dette er en ekstraordinær situasjon. Loven gjør det mulig å treffe beredskapstiltak, og når forsyningssikkerheten er truet, gir det muligheter i konsesjonsloven. De internasjonale dimensjonene her er jo at , hvis Russland kutter gassen, vil heller ikke Europa ha nok strøm å eksportere til oss.
Les også: Kabler får skylda for strømprisene: - Det er grunnleggende feil
- Jeg har nevnt problemstillingen
Olje- og -energiminister Terje Aasland svarer skriftlig på Nettavisens spørsmål gjennom sin kommunikasjonsstab. Regjeringen har bedt NVE vurdere risikoen og mulige tiltak mot knapphet på kraft inn mot neste vinter, og en konkretisering av dette skal være klar i midten av juni, opplyser statsråden.
Aasland peker på at fyllingsgraden magasinene nå er på vei opp, på grunn av snøsmeltingen, og legger vekt på værsituasjonen, men medgir også at eksporten spiller en rolle.
- Utover det vil magasinfyllingen være avhengig av temperaturen, mengden nedbør og utenlandshandelen med kraft.
- Frps Terje Halleland ber om at regjeringen nå går i forhandlinger med samarbeidslandene for å sikre en regulering av eksporten gitt en kritisk situasjonen i vannmagasinene. Kommer regjeringen til å innlede slike forhandlinger? I så fall, når, og hvis ikke, hvorfor ikke?
- Den siste vinteren har vært spesiell. Nå er det naturlig at vi går gjennom erfaringene fra den, og blant annet ser på hvordan norsk krafteksport påvirker norsk forsyningssikkerhet og norske strømpriser, og hvilke konkrete tiltak som kan bidra til å sikre at norsk fornybar kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri, sier Aasland.
Energiministeren sier at konsekvensene for kraft- og energimarkedene av Russlands militære invasjon av Ukraina står høyest på dagsorden i samtaler med utenlandske partnere akkurat nå:
- Deretter ønsker vi å ha en dialog med Storbritannia og EU om import og eksport med hensyn på vår nasjonale forsyningssikkerhet. Dette er noe jeg selvsagt er opptatt av, og har allerede nevnt problemstillingen i gode samtaler med mine utenlandske kolleger, sier Aasland.