*Nettavisen* Økonomi.

Krever nulloppgjør: -Vi vil ikke gjøre dette verre ved å øke lønna

Ole Erik Almlid

VELDIG BRA: - Vi opprettholder vi kjøpekraften med et nulloppgjør. Det er jo egentlig veldig bra i et kriseår, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).  Foto: Morten Solli

- Gode og tøffe forhandlinger blir det som alltid. Men i år må vi stille opp for dem som står i fare for å miste jobben siden.

29.06.20 16:03

MAJORSTUEN (Nettavisen Økonomi): Det blir ikke noe lønnstillegg i år om NHO-sjef Ole Erik Almlid får det som han vil.

Et enstemmig representantskap i NHO vedtok før helgen å gå for et nulloppgjør - det innebærer at samtlige sektorer er enige i innstillingen.

Mandag redegjorde Almlid og NHOs sjeføkonom for bakgrunnen for utspillet som kom over en måned før selve forhandlingene tar til - 3. august møtes Norsk Industri og Fellesforbundet til forhandlinger for det som kalles frontfagene.

Les også: NHO-toppens uttalelse vekker avsky: - Absurd og respektløst

Dette er industri-forhandlingene, og det sentrale oppgjøret i frontfagene er normalt styrende for de etterfølgende oppgjørene. Dette kalles frontfagsmodellen.

- Vi står skulder ved skulder med dem som er permittert eller står uten jobb. Man vil dra opp prisveksten ved å ha et høyere oppgjør. Det er derfor svært viktig at man nå står ved frontfagsmodellen, sier Almlid.

- Null gir lønnsvekst!

NHO-sjefen mener at et nulloppgjør vil sikre at kjøpekraften ivaretas. Ifølge oppdaterte prognoser fra Teknisk Beregningsutvalg (som alltid danner det premissgivende utgangspunktet for lønnsforhandlingene, red.anm), vil prisveksten i 2020 bli på 1,2 prosent.

Dette tilsvarer det såkalte etterhenget - lønnsøkningen i inneværende år fra fjorårets lønnsoppgjør.

- Dermed opprettholder vi kjøpekraften med et nulloppgjør. Det er jo egentlig veldig bra i et kriseår! sier Almlid.

Almlid oppfordrer sterkt til at det blir et nulloppgjør også i lokale lønnsforhandlinger, og både i privat og offentlig sektor.

- Vi tror på lønnsdannelsen og den norske modellen. Da må vi ha null sentralt og null i lokale tillegg. Frontfagsmodellen er oppe til eksamen i år, sier NHO-sjefen.

Han viser til at det har vært nulloppgjør tidligere også, og at LO og NHO sto sammen om dette senest i 2015.

Les også: Solbergs løfte: Mer permittering hvis jobbkrise vedvarer

Avviser konfliktfare

Fellesforbundets leder Jørn Eggum uttalte til TV2 fredag at det var utidig å gå ut før forhandlingene og instruere partene som skal forhandle.

- Det skjønner jeg ingenting av. Vi har en fullmakt om hvordan vi skal forhandle. Vi fikk en ny fullmakt nå rett før sommeren. Det er viktig å få sagt dette nå. Gode og tøffe forhandlinger blir det som alltid. Men i år må vi stille opp for dem som står i fare for å miste jobben siden, sier Almlid til Nettavisen.

- Blir det fare for streik, med et slikt utgangspunkt?

- Det må nesten andre svare på. Men jeg tror ikke dette er året for å ha en konflikt. Dette er året for å stille opp for dem som er i arbeid. Alle parter som er en del av fronfagsmodellen er veldig opptatt av å lande dette slik at vi ikke gjør det verre for bedriftene og arbeidsplassene. Så jeg kan ikke forestille meg at det blir en konflikt i år. Vi vil ikke gjøre dette verre ved å øke lønna slik at folk ikke kommer seg tilbake i jobb, sier Almlid til Nettavisen.

Les også: Fellesforbundet ser ikke grunn til å koronajustere lønnskravene

LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik kommenterer NHOs utspill slik:

- Dette er kjente takter fra NHO i forkant av et lønnsoppgjør. Vi er fullstendig klar over situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er Fellesforbundet også, det er de som forhandler med Norsk Industri om hvordan verdiskapingen i deres områder som skal fordeles. Det frontfaget kommer frem til setter rammene for resten av arbeidslivet.

Klikk på bildet for å forstørre. TILBAKESLAG: - Uansett hvilke anslag som slår til, får internasjonal økonomi en nedkjøling som slår ned i år, i neste år og trolig flere år framover, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, om anslagene for den økonomiske utviklingen framover.

TILBAKESLAG: - Uansett hvilke anslag som slår til, får internasjonal økonomi en nedkjøling som slår ned i år, i neste år og trolig flere år framover, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, om anslagene for den økonomiske utviklingen framover. Foto: Morten Solli

- Bedre, men ikke bra

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum utdypet mandag om bakgrunnen for kravet fra arbeidsgiverorganisasjonen.

- Siden overhenget utgjør 20 prosent av lønnsveksten, får vi en reell lønnsvekst på 1,2 prosent uten tillegg, samtidig som vi har 1,2 prosent prisvekst - det gir uendret kjøpekraft i det verste kriseåret siden krigen, understreker Dørum.

På det meste, i april, var det totalt 435.000 arbeidsledige i Norge. Av disse er nå 140.000 tilbake i jobb. Men kurven flater nå ut og veien tilbake til arbeid går tregere. NHO anslår at ettervirkningene av koronakrisen vil vare flere år.

- Lønnsoppjøret må sette bedriftene i stand til å hente arbeidskraft tilbake til bedriftene. Da må vi skille mellom endring og nivå: endringen er i positiv retning, og det ser bedre ut, men ikke bra. Fortsatt mener rundt halvparten av bedriftene at de har omsetningssvikt direkte eller indirekte forårsaket av koronakrisen, sier Dørum.

Les også: Sabler ned forslag om å skrote flyavgift: - Vi skal ikke tilbake til latterlig billige flybilletter

I sektorene luftfart, reiseliv og transport er det enda verre: der melder over 50 prosent av virksomhetene at de fortsatt har et omsetningstap på over 50 prosent, viser NHO-tall.

- Rammer norsk eksportindustri hardt

Dørum viste også andre prognoser som anslår en nedgang på BNP internasjonalt på melom 6,5 og 7,5 prosent.

- En nedkjøling i internasjonal økonomi får ekstremt stor betydning - mange har de vanskelige tidene foran seg. Frontfagene har derfor en veldig viktig oppgave. Uansett hvilke anslag som slår til, får internasjonal økonomi en nedkjøling som slår ned i år, i neste år og trolig flere år framover, sier Dørum.

Industrien er hardt rammet, eksempelvis bilinidustrien, som har solgt 80 prosent færre biler enn på samme tid i 2019.

- Dette har stor betydning for vår eksportindustri, som delleverandør til blant annet bilindustrien, sier Almlid.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag