*Nettavisen* Økonomi.

Krever nulloppgjør: -Vi vil ikke gjøre dette verre ved å øke lønna

Ole Erik Almlid

VELDIG BRA: - Vi opprettholder vi kjøpekraften med et nulloppgjør. Det er jo egentlig veldig bra i et kriseår, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO (Næringslivets Hovedorganisasjon).  Foto: Morten Solli

- Gode og tøffe forhandlinger blir det som alltid. Men i år må vi stille opp for dem som står i fare for å miste jobben siden.

29.06.20 16:03

MAJORSTUEN (Nettavisen Økonomi): Det blir ikke noe lønnstillegg i år om NHO-sjef Ole Erik Almlid får det som han vil.

Et enstemmig representantskap i NHO vedtok før helgen å gå for et nulloppgjør - det innebærer at samtlige sektorer er enige i innstillingen.

Mandag redegjorde Almlid og NHOs sjeføkonom for bakgrunnen for utspillet som kom over en måned før selve forhandlingene tar til - 3. august møtes Norsk Industri og Fellesforbundet til forhandlinger for det som kalles frontfagene.

Les også: NHO-toppens uttalelse vekker avsky: - Absurd og respektløst

Dette er industri-forhandlingene, og det sentrale oppgjøret i frontfagene er normalt styrende for de etterfølgende oppgjørene. Dette kalles frontfagsmodellen.

- Vi står skulder ved skulder med dem som er permittert eller står uten jobb. Man vil dra opp prisveksten ved å ha et høyere oppgjør. Det er derfor svært viktig at man nå står ved frontfagsmodellen, sier Almlid.

- Null gir lønnsvekst!

NHO-sjefen mener at et nulloppgjør vil sikre at kjøpekraften ivaretas. Ifølge oppdaterte prognoser fra Teknisk Beregningsutvalg (som alltid danner det premissgivende utgangspunktet for lønnsforhandlingene, red.anm), vil prisveksten i 2020 bli på 1,2 prosent.

Dette tilsvarer det såkalte etterhenget - lønnsøkningen i inneværende år fra fjorårets lønnsoppgjør.

- Dermed opprettholder vi kjøpekraften med et nulloppgjør. Det er jo egentlig veldig bra i et kriseår! sier Almlid.

Almlid oppfordrer sterkt til at det blir et nulloppgjør også i lokale lønnsforhandlinger, og både i privat og offentlig sektor.

- Vi tror på lønnsdannelsen og den norske modellen. Da må vi ha null sentralt og null i lokale tillegg. Frontfagsmodellen er oppe til eksamen i år, sier NHO-sjefen.

Han viser til at det har vært nulloppgjør tidligere også, og at LO og NHO sto sammen om dette senest i 2015.

Les også: Solbergs løfte: Mer permittering hvis jobbkrise vedvarer

Avviser konfliktfare

Fellesforbundets leder Jørn Eggum uttalte til TV2 fredag at det var utidig å gå ut før forhandlingene og instruere partene som skal forhandle.

- Det skjønner jeg ingenting av. Vi har en fullmakt om hvordan vi skal forhandle. Vi fikk en ny fullmakt nå rett før sommeren. Det er viktig å få sagt dette nå. Gode og tøffe forhandlinger blir det som alltid. Men i år må vi stille opp for dem som står i fare for å miste jobben siden, sier Almlid til Nettavisen.

- Blir det fare for streik, med et slikt utgangspunkt?

- Det må nesten andre svare på. Men jeg tror ikke dette er året for å ha en konflikt. Dette er året for å stille opp for dem som er i arbeid. Alle parter som er en del av fronfagsmodellen er veldig opptatt av å lande dette slik at vi ikke gjør det verre for bedriftene og arbeidsplassene. Så jeg kan ikke forestille meg at det blir en konflikt i år. Vi vil ikke gjøre dette verre ved å øke lønna slik at folk ikke kommer seg tilbake i jobb, sier Almlid til Nettavisen.

Les også: Fellesforbundet ser ikke grunn til å koronajustere lønnskravene

LOs første nestleder Peggy Hessen Følsvik kommenterer NHOs utspill slik:

- Dette er kjente takter fra NHO i forkant av et lønnsoppgjør. Vi er fullstendig klar over situasjonen i arbeidsmarkedet. Det er Fellesforbundet også, det er de som forhandler med Norsk Industri om hvordan verdiskapingen i deres områder som skal fordeles. Det frontfaget kommer frem til setter rammene for resten av arbeidslivet.

Klikk på bildet for å forstørre. TILBAKESLAG: - Uansett hvilke anslag som slår til, får internasjonal økonomi en nedkjøling som slår ned i år, i neste år og trolig flere år framover, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, om anslagene for den økonomiske utviklingen framover.

TILBAKESLAG: - Uansett hvilke anslag som slår til, får internasjonal økonomi en nedkjøling som slår ned i år, i neste år og trolig flere år framover, sier Øystein Dørum, sjeføkonom i NHO, om anslagene for den økonomiske utviklingen framover. Foto: Morten Solli

- Bedre, men ikke bra

NHOs sjeføkonom Øystein Dørum utdypet mandag om bakgrunnen for kravet fra arbeidsgiverorganisasjonen.

- Siden overhenget utgjør 20 prosent av lønnsveksten, får vi en reell lønnsvekst på 1,2 prosent uten tillegg, samtidig som vi har 1,2 prosent prisvekst - det gir uendret kjøpekraft i det verste kriseåret siden krigen, understreker Dørum.

På det meste, i april, var det totalt 435.000 arbeidsledige i Norge. Av disse er nå 140.000 tilbake i jobb. Men kurven flater nå ut og veien tilbake til arbeid går tregere. NHO anslår at ettervirkningene av koronakrisen vil vare flere år.

- Lønnsoppjøret må sette bedriftene i stand til å hente arbeidskraft tilbake til bedriftene. Da må vi skille mellom endring og nivå: endringen er i positiv retning, og det ser bedre ut, men ikke bra. Fortsatt mener rundt halvparten av bedriftene at de har omsetningssvikt direkte eller indirekte forårsaket av koronakrisen, sier Dørum.

Les også: Sabler ned forslag om å skrote flyavgift: - Vi skal ikke tilbake til latterlig billige flybilletter

I sektorene luftfart, reiseliv og transport er det enda verre: der melder over 50 prosent av virksomhetene at de fortsatt har et omsetningstap på over 50 prosent, viser NHO-tall.

- Rammer norsk eksportindustri hardt

Dørum viste også andre prognoser som anslår en nedgang på BNP internasjonalt på melom 6,5 og 7,5 prosent.

- En nedkjøling i internasjonal økonomi får ekstremt stor betydning - mange har de vanskelige tidene foran seg. Frontfagene har derfor en veldig viktig oppgave. Uansett hvilke anslag som slår til, får internasjonal økonomi en nedkjøling som slår ned i år, i neste år og trolig flere år framover, sier Dørum.

Industrien er hardt rammet, eksempelvis bilinidustrien, som har solgt 80 prosent færre biler enn på samme tid i 2019.

- Dette har stor betydning for vår eksportindustri, som delleverandør til blant annet bilindustrien, sier Almlid.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.