*Nettavisen* Økonomi.

Kjell-Magne Rystad

Kriseåret 2020

Oslo 20200407. Kunnskapsminister Guri Melby under en pressekonferanse om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske.

Kunnskapsminister Guri Melby (V), Statsminister Erna Solberg (H) og helseminister Bent Høie (H) under en pressekonferanse om hvilke koronatiltak regjeringen ønsker å videreføre i dagene og ukene etter påske. Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Det har gått bare et drøyt kvartal av 2020, men det er allerede klart at dette året blir veldig spesielt. Det er koronakrise. Klimakrisen som preget starten av året er for lengst glemt.

Koronakrisen er det alt dreier seg om nå. Det føles som en evighet siden, men det bare to måneder siden en annen krise hadde topp fokus både i regjeringen og mediebildet – klimakrisen.

Fra krise til krise

Det er forunderlig hvor fort det har snudd. Koronakrisen har kommet over oss brått som et voldsomt uvær. Et uvær som ødelegger mye og røsker opp i det meste.

Klimakrisen var annerledes. Mer som å ligge på stranden dag etter dag og bli litt solbrent. Solbrenthet kan gi hudkreft en gang i fremtiden, men er på kort sikt bare litt ubehagelig. Når man ligger på stranden eller er ute med seilbåten og brått blir overrumplet av et voldsomt uvær, blir solbrentheten like brått glemt. Alt dreier seg plutselig om å overleve på kort sikt.

Akkurat slik føles overgangen fra klimakrise til koronakrise.

Les også: Første norske korona-studie: Én ting overrasker forskerne

Klimakuren som forsvant

Det er allerede fullstendig glemt, men det var altså klimakrisen mye dreide seg om de to første månedene dette året. Selv om den store spredningen av koronaviruset i Kina var godt kjent allerede i slutten av januar, skinte fortsatt solen her hos oss.

Koronaepidemien i Kina var som et uvær bortenfor horisonten. Noe vi bare hørte om på værmeldingen uten at særlig mange trodde uværet kunne komme hit.

23. januar stengte kinesiske myndigheter ned mye av transporten og produksjonen i landet og isolerte storbyen Wuhan for å bekjempe koronautbruddet.

Åtte dager senere, fremla Miljødirektoratet den 1200-sider lange rapporten Klimakur 2030. Som skulle være selve kuren mot klimakrisen. Enda en uke senere meldte regjeringen, uten noen debatt eller stortingsvedtak, forsterkede klimamål inn til FN. Et folkelig klimaopprør fulgte, noe som fikk Erna Solberg til å karakterisere opprøret mot klimahysteriet på samme måte som Hillary Clinton karakteriserte Donald Trumps velgere.

Nå er alt dette helt glemt.

Les også: Koronakrisen: I Norge får man bot - i dette landet kan man bli skutt

Nå vet folk hva redusert forbruk betyr

En viktig forbindelse mellom klimakrisen og koronakrisen er det – betydningen av forbruk.

Forbruksreduksjon har blitt hamret inn som botemiddelet mot den nå glemte klimakrisen. De menneskeskapte klimaproblemene kan først og fremst knyttes til forbruk har det vært hevdet.

Lengst går partiet MDG som vil ha regelrett forbruksreduksjon. På side 24 i partiprogrammet står det:

«Redusere det materielle forbruket i Norge til et bærekraftig og sosialt rettferdig nivå innen 2030»

Nettopp forbruksreduksjon er det vi har fått nå. Flytrafikken har stoppet helt opp. Bilkjøring er også redusert. Kjøttmiddag på restaurant er også borte. Verdens oljeforbruk er brått redusert med rundt 20 prosent.

Les også: Butikkeieren frykter for livsverket: - Jeg har snart ingen penger på konto

Likevel er det ingen som snakker om flyskam, bilskam eller kjøttskam lenger. Greta Thunberg og skolestreikene er helt borte fra TV-skjermen nå. Mens barna har hjemmeundervisning, så kjører norsk landbruk daglig TV-reklame med bilder av kjøtt og oppfordring om å kjøpe norsk.

Klikk på bildet for å forstørre. This handout image made available on March 8, 2020 by British art group

Dette bildet fra britiske "Sand In Your Eye" viser Greta Thunberg avbildet på et jorde ved Hebden Bridge, nær Leeds nord i England 6. mars. Ellers er det lite å se til Greta Thunberg nå. Foto: Handout (AFP)

Vi vet ennå ikke helt hvor stor forbruksreduksjonen fra koronakrisen er eller hvor lenge dette vil vare. Men ett er sikkert. Forbruksreduksjonen på grunn av koronapandemien og tiltakene mot virusspredningen er dramatiske.

Folk har fått merke forbruksreduksjonen på kroppen. Arbeidsledigheten har økt til over 400.000 bare i Norge, den høyeste siden mellomkrigstiden. På verdensbasis har flere titalls millioner mennesker mistet jobben de siste ukene.

Nå vet folk hva forbruksreduksjon er.

Les også: Nye positive tall fra norske sykehus

Bare noen få står på utsiden

I motsetning til klimakrisen så har koronakrisen samlet nasjonen. I alle fall nesten.

Krisepakker for å redde økonomien og bedrifter fra konkurs har blitt vedtatt i Stortinget med bredt flertall. Bare Rødt og MDG har stilt seg på utsiden, eller blitt utestengt ifølge dem selv.

«Det er bare å gratulere Frp med mange seire som vil øke utslippene i Norge over tid» uttalte talsperson i MDG, Une Bastholm til NRK.

Hos MDG er altså det å redde arbeidsplasser, bedrifter og folks økonomi underordnet, selv i den akutte krisen vi står i nå.

Varig forbruksreduksjon?

En annen som ikke er opptatt av å få forbruket i gang igjen er professor og MDG-mann Thomas Hylland Eriksen som hos Lindmoe på NRK 3. april ser koronakrisen som den store muligheten til varig forbruksreduksjon. Han mener visst at folk om fem år kan være lykkelige med en tidel av inntekten (men likevel kose seg med en konjakk foran peisen).

Les også: Begraver koronaofre i massegraver

Klikk på bildet for å forstørre. OSLO, NORGE 20191017. Thomas Hylland Eriksen mottar Akademikerprisen 2019.

Professor Thomas Hylland Eriksen Foto: Berit Roald (NTB scanpix)

Hvordan hans nye lavforbrukssamfunn skal henge sammen økonomisk og sikre folk trygge liv sa Hylland Eriksen ingenting om.

Krisen vil gå over

Selv om smittetallene flater ut i noen land og børsene har begynt å stige igjen, er koronakrisen langt fra over. Antakelig er det verste foran oss både når det gjelder sykdomsutviklingen og økonomien.

Det som er sikkert er at samfunnet på få uker er snudd helt på hodet. Vi har på kort tid fått helt andre ting å være opptatt av. Heldigvis har flertallet av politikerne også handlet raskt og kraftig for å bekjempe både virusspredningen og de økonomiske konsekvensene.

Denne påsken er helt annerledes. Nesten ingen får reist noe sted. Påsken gir anledning til å tenke over hvor sårbar både samfunnet og økonomien er. Det er bare å stålsette seg for at dette vil vare en stund.

Likevel er det grunn til optimisme. Koronapandemien vil ta slutt en dag og samfunnet vil komme i gang igjen.

2020 er et kriseår. Men også kriseår går over.

God påske!

Les også: Oversikt over alle symptomene på koronaviruset

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag