*Nettavisen* Økonomi.

Kriselandene drukner i gull

Foto: (AFP)

Ruger på verdier for flere hundre milliarder selv om de er nær konkurs.

28.09.11 15:32

De mest forgjeldede landene i Europa har sendt eurosamarbeidet nær bristepunktet. Flere har mottatt krisepakker fra de andre medlemslandene, som igjen krever at de til gjengjeld rydder opp i sine statsfinanser.

En mulighet landene har er at de kvitter seg med arvesølvet - eller i dette tilfellet gullet.

Landene Portugal, Hellas, Spania og Italia sitter alene på gullreserver tilsvarende rundt 3.223 tonn, ifølge Reuters.

På en tid hvor gullprisen har satt nye nominelle rekorder, eser også verdien på disse reservene ut. Den foreløpige toppen som er satt i år er på vel 1.920 dollar per unse, som tilsvarer 31,1 gram.

Med en slik pris har gullet til disse landene en verdi på rundt 1.130 milliarder kroner, og det har fått noen politikere til å heve øyenbrynene.

For eksempel har den tyske topp-politikeren Michael Fuchs, i forbundskansler Angela Merkels sitt parti CDU. Han tar til orde for at Italia bør selge gullet sitt for å unngå å ta opp mer gjeld.

Det samme gjør også hedgefondforvalteren Peter Warren.

- De kunne begynne med å stille gullet sitt som sikkerhet for obligasjonsgjelden sin, eventuelt utstede nye obligasjoner med gull som sikkerhet, sier Warren til NA24.

- Dårlig sikring
En annen som mener det samme er den norske meglernestoren Jan Petter Sissener.

- Gull som inflasjonshedge eller reservevaluta fungerer ikke og de burde derfor selge og betale gjeld, sier han til NA24.

De siste dagene har gullprisen falt markant. En unse koster nå 1.660 dollar, og prisen skal videre ned, tror Sissener.

- Hvis verden virkelig skal endres og gå helt til h... kan man kan ikke spise gull, og ingen vil kjøpe gullsmykker hvis verdiene er borte, sier han og viser til at smykker utgjør 95 prosent av forbruket.

Warren mener på sin side at gull har vært en god sikring i lang tid.

- De siste 11 årene har det utvilsomt vært det, sier han.

Fremover tror han at gullprisen vil svinge markant.

- Vi har trodd på en nedadgående korreksjon og den bunnet ut muligens i går etter en 20 prosent fall. Korreksjonen i mai 2006 var på 26 prosent. Verken den oppadgående trenden eller argumentene i favør av denne er brutt.

Men til tross for at gullreservene har en betydelig verdi, skylder landene langt mer. Landenes samlede utestående gjeld er på vel 25.600 milliarder kroner.

Beholdt «museumspynt»
USA har verdens største gullbeholdning med sine 261,5 millioner unser, plassert i hvelv i New York, Colorado og Fort Knox. Dermed sitter verdens største økonomi på gullverdier tilsvarende vel 500 milliarder dollar. Det er mer enn dobbelt så mye som Tysklands reserver, og de har nest mest.

Til sammenligning består Norges resterende gullreserver, det eneste sentralbanken ikke solgte for noen år siden, av syv barrer til utstillingsformål, som hver veier 12,67 kilo, og 3.500 kilo gullmynter. Disse var med på «gulltransporten» til England ved krigsutbruddet i 1940.

Siden Norge solgte gullet har prisen gått til himmels. Sissener mener allikevel det var riktig av Norges Bank å selge gullet, mens Warren peker på at andre sentralbanker nå hamstrer gull.

- Gull er både en valuta og en aktivaklasse. I etterpåklokskapens tegn er det opplagt ikke lurt å ha vært undervektet denne. Samtidig må vi se at terrenget de siste årene har forandret seg kraftig med hensyn til FIAT-valutaer og et eurosamarbeid som trues. I lys av dette har sentralbanker som gruppe gått fra å selge gull på årlig basis, til å bli netto kjøpere. Norges Bank avviker således fra trenden. Mulig dette kan ha noe med at Norge gjennom NBIM forsøker å diversifisere en annen råvareeksponering, nemlig olje. Så langt har de begrenset dette gjennom å investere i aksjer, obligasjoner og eiendom, sier Warren.

Går motsatt
På lang sikt har gull en tendens til å utvikle seg motsatt vei av verdipapirer som aksjer. 1970-tallet var fantastisk for gull, og prisen ble grovt sett tidoblet. I 1980 lå gullprisen på rundt 400 dollar. Men der lå den også ti år senere. Og ti år etter det igjen, ved tusenårsskiftet, var prisen under 300 dollar.

1980- og 1990-tallet var en fantastisk periode for aksjemarkedet.

Så, siden 2000, er gullprisen igjen i vinden, mens aksjemarkedet, også grovt sett, er uendret, eller endog i minus.

Av de siste fire tiårene, har vi altså hatt to svært gode for gulll, 1970- og 2000-tallet, og to svært dårlige, 1980- og 1990-tall

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.