Av Knut Meiner

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg var så heldig å få medvirke som tekstforfatter til denne, en av Jahn Teigens største hits noen sinne.

Da jeg ble presentert for regjeringens krisepakke for reiselivet og den «såkalte eventbransjen», som næringsminister Iselin Nybø presterte å kalle bransjen jeg på mange måter er den siste gjenlevende av pionerene i, slo det meg: Noen bedre beskrivelse enn krisepakke finnes ikke.

Den vil bidra til å skape enda mer krise i en bransje som ikke bare er i krise. Men som er i ferd med å kollapse helt.

En hel bransje rett vest

Så kudos til regjeringen. De signalene regjeringen har sendt nå er virkelig med på å sende en hel bransje rett vest og flere hundre årsverk til skifteretten.

For å være dønn ærlig: De ordningene regjeringen har presentert for oss til nå har vært mangelfulle og svært lite målrettede. Den såkalte kompensasjonsordningen, som nå er avviklet, og som skulle dekke såkalt faste uunngåelige kostnader var skivebom. For oss. Vi fikk dekket et sted mellom 15 og 30 prosent av kostnadene. Det ryktes om at det regjeringen nå jobber med er en tilsvarende ordning. Men med lavere dekningsgrad.

Jeg begynner å tvile på om Ernas drøm om at vi skal ta vare på hverandre er så ekte ment som det er sagt. Sjøl har jeg de siste månedene levd mer etter den siste linja i verset Erna siterte enn de to første: «Jeg tenker opp når jeg er nede om og om og om igjen». Men det er faktisk sånn at bransjen vår er helt nede. Det er ikke mulig å komme lenger ned.

5000 kolleger

Både jeg og mine 5000 bransjekolleger hadde stor tro på at vi hadde nådd fram. At vi ble ansett som en bransje med flinke og dedikerte fagfolk. Vel verdt å redde.

Vi som jobber med arrangementer er veldig ofte optimistiske mennesker. Vi gyver løs på til tider gigantiske prosjekter for flere tusen mennesker. Ofte jobber vi med dem i langt over ett år. Nå står vi foran en mørk, trist og deprimerende vinter. En vinter hvor vi ikke har motiverende og engasjerende oppdrag å jobbe med. En vinter hvor vi ikke aner hvor lenge dette vil vare. En vinter vi ikke vet om myndighetene, som har innført restriksjonene gidder holde oss i live. Jeg vet ikke hvor mange som har tenkt over akkurat dette. Vi har mistet vår trygge jobb og oppdragene som betaler lønna vår er borte. Dette er realiteten politikerne må ta inn over seg.

Politikerne har ikke kjent problemet på kroppen. Det gjelder dem alle sammen. Enten de heter Erna Solberg, Islelin Nybø eller for den sakens skyld Raymond Johansen. Det er nok mange i bransjen som gjerne byttet jobbet med dere noen dager. Ikke for å være uansvarlig eller bevilge bransjen vår alt vi trenger, pluss litt til. Men da ville dere stått i våre sko. Ansvarlig for noen årsverk. For noen mennesker som er avhengig av å tjene til livets brød for å kunne betjene lån, betale mat, betale husleie og alle offentlige avgifter dere har pålagt oss.

Dette må politikere vite

Dere som er politikere må vite: Da pandemien traff oss i mars, trodde vi alle dette skulle bli bedre etter sommeren. Sommeren. Den lyse, milde, fine tida. Den skulle vi komme oss gjennom uten inntekter. Den skulle vi greie å forklare våre medarbeidere de kunne komme seg gjennom.

Sommeren. Tid for grillselskaper med venner og familie. Sommeren som kunne by på 16 timer med herlig dagslys.. Det er ikke så lett nå. Vi står foran seks-sju måneder med vinter og mørketid. Med alle muligheter for depresjoner og tungsinn. Og det som verre er. Nå er det på tide dere tar ansvar. Tar ansvar for strategien dere har valgt og lukket ned landet. Tar ansvar for å bruke noen av oljepengene på å holde liv i en bransje og arbeidsplasser som både var lønnsomme og bærekraftige før viruset traff oss.

Den nye normalen

Næringsminister Iselin Nybø sa i et intervju for et par uker siden at reiselivsbransjen må være forberedt på den nye normalen. Av en eller annen grunn er vi som driver med arrangementer plassert i samme skuff for dem. Greit det. Men vær for en gangs skyld ærlig, Iselin: Er vi ikke verdt å ta vare på. Så si fra nå. Så kan vi si opp ansatte. Si opp husleieavtaler. Kutte ut alle andre forretningsmessige avtaler som koster oss penger. Fortelle våre kunder at vi legger ned. Den nye normalen vil være uten oss.

Ja, jeg er skuffet over Iselin Nybø som kaller oss den “den såkalte eventbransjen”, for så å vise så ettertrykkelig at hun ikke evner å gi en næring regjeringen tilstrekkelig hjelp. Jeg er redd for fremtiden til alle mine kollegaer og konkurrenter. Jeg blir sint når jeg ser krisepakke på krisepakke blir vedtatt, mens vi som tross alt har næringsforbud, kun får vann og brød.

Takk for dansen

Takk for dansen, Iselin. It takes two to tango. But only one to close a whole business. Nå ruller ballen videre til Stortinget. Jeg håper de klarer å vise større handlekraft enn regjeringen. Jeg håper de ser verdien av at det skapes trygge og gode arbeidsplasser og at de ikke legger ned en hel bransje og sender tusenvis av mennesker rett inn i en endeløs kø hos NAV.

Jeg håper og tror også at Islelin Nybø forstår at vi som var en vekstbransje pre-korona også vil være det post-korona. Våre kunder sulter etter å treffes igjen. Fysisk. Bare du, Iselin kan sørge for at vi overlever. Tar du utfordringen? Du har ikke mange dagene på deg.